AKUTT: Første mai var en internasjonal demonstrasjonsdag for arbeiderbevegelsen og må videreføres i moderne form

Det foregår en internasjonalisering i arbeidslivet og presset mot arbeidsavtalene øker. Tariffavtaler, arbeidskontrakter, rimelighet er ingen selvfølge lenger.

De tidligere tiders "arbeidere" er annerledes nå, men interesse-motsetningene mellom ansatt og eier lever i beste velgående. Kampen for å opprettholde og videreutvikle et godt arbeidsmiljø gjennom balanserte avtaler må derfor fortsette til evig tid. De som arbeider for andre skal alltid ha lønn, velferd og rettigheter som er moderne og balanserte. Kontinuerlig faglig og politisk kamp er nødvendig i Norge, for i Norge skal norske rettigheter og velferd gjelde og utvikles videre. Første mai kan være symbolet som brukes - og det må holdes i live. Tidsbruk, ferier, avspasering, lønn, forhold av mange slag må holdes moderne - det er nok å kjempe for.

Historien om første mai

I historisk tid har første mai i mange land vært kalt gauksmesse. Da hilste man våren velkommen og lyttet etter gauken. Så kom den internasjonale arbeiderbevegelsen inn og gjorde dagen til sin - med stor suksess. Norge var tidlig med og har brukt dagen godt for politiske formål. Men de venstreradikale er ikke som før - de godtar USA/NATOs imperiebygging og ekstreme våpeninnkjøp og det synes å være få signalsaker relatert til arbeidsmiljø og velferd å presse fram.

Man regner at den politiske opprinnelsen av dagen er amerikansk, men kommunistisk aktivitet kom også tidlig inn. Nå er det stille, det er all grunn til å spørre om 1. mai er avgått ved døden, og om de radikale krefter i det hele tatt lever i samfunnet vårt, eller i verden. Men målet må ikke forsvinne: stadig forbedrede rettigheter for alle ansatte.

Historisk tilbakeblikk - Norge deltok som en av mange

Første mai har det vært vanlig i Norge at arbeider- og fagbevegelsen arrangerer demonstrasjonstog og holder taler. Dagen var arbeidernes dag, arbeidernes frihetsdag, arbeidernes kampdag. Det var samtidig en internasjonalt feiret dag, med engelsk Labour Day, May Day, International Workers' Day. En rest finnes i USA der man siden 1887 har feiret første mandag i september som Labor Day.

Før 1915 var kravet om lovfesting av 8 timers arbeidsdag arbeiderbevegelsens viktigste krav i Norge. Det ble innført i Norge i 1919. Flere velferdskrav fulgte: betalt ferie, pensjon. Internasjonalt fantes samme bevegelsen med temaer solidaritet, anti-militarisme, og senere tok man opp Vietnamkrigen, Palestina-konflikten og annen støtte til lokale bevegelser.

På landet i Norge var det mange bønder som demonstrativt brukte 1. mai til å spre møkk. Det ble for mye fokus på bare en gruppe "arbeidere".

Feiringen er mindre, redusert til nesten ingenting,

Dagen er blitt kalt lille 17. mai, og begynte hos mange med flaggheising og første mai-frokost. Sang og musikk ledet an med den tradisjonelle sangen for arbeiderbevegelsen "Internasjonalen". Fagforeningene hadde egne musikkorps eller sangkor, og noen steder arrangerte man barnetog.

Arbeiderpartiets ledelse holder fremdeles taler over hele landet, men gløden er borte. De andre partiene har prøvd å bidra i feiringen, men at høyrepolitikere holder 1. mai taler har aldri vært populært.

Første mai startet i USA

Arbeiderbevegelsens bruk av første mai startet i USA i 1886. Første mai 1886 streiket 200.000 amerikanske arbeidere for å få åtte timers arbeidsdag, mot normalt opp til 12 timer. Fagforeninger i Chicago demonstrerte 1. mai og streiken fortsatte over flere dager, og 3. mai ble to streikende arbeidere drept av politiet.

Dramatikk i USA - tragedie

Fjerde mai inntraff så Haymarket-tragedien da en bombe drepte syv politimenn under oppløsning av en demonstrasjon. Politiet skjøt mot demonstrantene og drepte mellom fire og ti av dem. Senere ble syv anarkister dømt til døden for bomben.

I 1888 vedtok den amerikanske landsorganisasjonen American Federation of Labor generalstreik 1. mai 1890. Det var ledd i kampen for 8 timers arbeidsdag. Siden vedtok stiftelseskongressen for den annen internasjonale i Paris 1889 å gjøre 1. mai til en internasjonal demonstrasjonsdag fra 1890. Datoen ble valgt for å huske Haymarket-tragedien. Kravet om 8 timers arbeidsdag var det viktigste, senere kom andre krav, program og idéinnhold.

Sovjet ble med fra 1917, Tyskland fra 1933

Fra den russiske revolusjon i 1917 ble 1. mai Sovjet-Unionens festdag i tillegg til revolusjonsdagen 7. november. I hele Øst-Europa under kommunismen var dagen sterkt nasjonalistisk preget og med militærdemonstrasjoner.

I 1933 ble 1. mai en nasjonal festdag, arbeidets dag, i Nazi-Tyskland, og den frie fagbevegelsen ble oppløst. I Norge ble 1. mai kalt for «arbeidets dag». Den ble innført som lovfestet fridag av Vidkun Quislings regjering i april 1942, men opphevet i 1945.

I 1947 ble 1. mai igjen en lovfestet offentlig høytidsdag i Norge, med program og paroler bestemt av de lokale faglige samorganisasjonene. Siden 1970-årene har sosialister og radikalere hatt opplegg. De borgerlige partier og noen organisasjoner har også markert dagen..

Oppløsning av formålet med dagen

Feiringen av første mai startet i USA, så kom Internasjonalen inn, men så ble feiringen uamerikansk da Sovjet og Tyskland kom med. President Eisenhower prøvde i 1958 å gjøre første mai til lojalitetsdagen, en dag for solidaritet med arbeidere i alle land.

Hva skjer nå? Hvor er de radikale? Hvor ble det av de politiske ønsker? Er alt bra nå? Skal første mai dø?

Photo by NEOSiAM 2021