Vindmøller subsidiesluk store tap viser seg nå
Vindmølleindustrien og dens forkjempere utfordret på sannheten - de praktiske realiteter med tall kommer nå
De store vidmølleprodusentene legger stadig fram regnskapstall, og de er ikke bra. De blir faktisk verre og verre. Siemens har det største tapet i aksjekurs. Årsaken er stigende utgifter på grunn av skadde komponenter som må erstattes, samt erstatning som følge av tapte inntekter når vindmøllene står. Vindmøller har garantid på 5-8 år, og det koster produsentene dyrt. Stadig større vindmøller er ikke veien å gå for å få billigere strøm. Så store maskiner som vindmøller er ikke klare for lønnsomdrift ennå - om de noengang blir det. Så store elektro mekaniske konstruksjoner som står ute i vær og vind og utsettes for kjempebelastninger er vanskelige å holde gående på en økonomisk måte over tid.
Hovedsaken er at vindmøller aldri kan bli bærekraftige
Vindmølle produsentene i Europa melder om katastrofale økonomiske tall: de går med underskudd alle sammen. Vestas Wind Systems som er en av verdens største vindmølleprodusenter rapporterte et tap for tredje kvartal 2021 på EUR 147 millioner. Siden er det blitt verre. De skylder på leveransesituasjonen og inflasjon, men det stikker nok dypere enn det. Følg med. Vestas leverer nå verdens største vindmøller som er 280 meter til topp av vinge og har installert effekt på 15 MW.
Vindmøller er superkompliserte
Vindmøller er kompliserte maskiner som er utsatt for mange typer slitasje: vingene beveger seg i mange plan. Vingenes orientering i rommet (pitch) må stadig styres for å oppnå god effekt. Dette krever komplisert elektronikk, batterier/ladekondensatorer. Vindmølle konstruksjonenes "state of the art" er under kontinuerlig nødvendig utvikling, men jo større vindmøllene blir desto større blir de elektromekaniske utfordringene. Lageret for vingene er en svært kostbar, komplisert og utsatt komponent, og miljøet er ubarmhjertig. Driftsrisikoen er høy: Det kan de fleste steder forekomme ekstreme belastninger som kan ødelegge vindmøllene. Det er neppe noen forsikringsselskaper som vil dekke den maskinrisikoen - den er jo helt åpenbar.
Naturen er vakker. Vindmøllekatastrofen går videre
Nå har vi 64 vindmølleanlegg med over 1300 møller i landet. Installert kapasitet øker stadig Utnyttelsen av turbinene i snitt på 38% av installert kapasitet. Det skal bygges mer, kanskje 3000 nye vindmøller og arbeid er i gang: utredninger, planer, byggearbeider. Vindmøllers andel av kraftproduksjonen er nå omtrent 10%. (OBS data er ikke alltid helt ajour - sjekk tall selv hos NVE)
Det faktum at vindkraft er intermitterende, at oppnådd effekt er sterkt avhengig av vindforhold og vanskelig å kapasitetshåndtere/fase inn og ut i et kraftnett er ikke løst noe sted. Kineserne som er de største på vindmøller, sier ikke noe om sin backup kapasitet for vindanlegg eller hvilke kjøremønstre de tar sikte på. Myndigheter i mange land ser bort fra termodynamisk kvalitet i energiforsyningene. Vindmøller er fundamentalt uøkonomiske på grunn av sin lave termodynamiske kvalitet og sine dårlige fysiske egenskaper.
Vindmøller er et teknologisk og politisk blindspor og en miljømessig katastrofe
Det eneste positive man kan si om vindmøller er at de slipper ikke ut klimagass direkte. Resten er dårlig, dårlig. Miljøvennlige store vindmøller finnes ikke, og strømmen de produserer er ikke lavkostnads elektrisitet. Livsløp-analyser av vindmøller er ikke laget, for det ville fortelle om negative økonomiske realiteter. Vindmøller har heller ingen visuelle kvaliteter - de er skjemmende og skader fugle-livet. De etterlater seg store mengder avfall i form av ødelagte plastvinger. Området der de står er et industriområde. De støyer så folk flytter og de er visuelt dominerende.
Vindmøller skades og ødelegges - de knekker, mister en vinge eller flere, i Norge slipper de fra seg is som kastes ut, naturen skjemmes og/eller endres drastisk, dyrelivet rammes og lyden av vindmøllene høres langt borte og lysene som roterer kan sees lang vei.
Erfaringstall kommer, virkelige tall knuser vindmøllenes økonomi
Innfører vi store energi leveranser basert på vindmøller vil prisen på elektrisk kraft øke svært mye. Hvor mye er vanskelig å si nøyaktig, for vi har ikke lang driftserfaring med store, moderne vindmøller. Å anslå en tredobling i forhold til de historiske priser vi har vært vant til er ikke å ta for mye i. Levetiden for vindmøller på land har vært anslått til 25-30 år, på havet helt nede i 7-8 år. Erfaringen vil vise hva det blir. Den enorme intermittensen koster også - vindmøllene står stille opp til 60-70% av tiden. Beslutningene om vindkraft må være kunnskapsbaserte og basert på fakta, og slik blir det nok etterhvert. Da vil vindmøllene forsvinne.
Årsaken til høye priser på vindmøllekraft er at vindmøller er dyre å produsere og installere og drifte over tid
Vindmøller er i drift mindre enn en tredjedel av den totale tid i snitt, og effektiviteten minker med årene på grunn av store krav til vedlikehold på så utsatte maskiner. Finansieringskostnadene vil også øke på grunn av den høye risikoen. Redusert rente kan kanskje motvirke noe av dette.
En vindmøllepark må ha områdevern, evt. gjerdes inn på land, sikres og man må ha infrastruktur som veier og annet. På sjøen må man også følge bevegelser i området. Vi har allerede sett mange vindmøller som faller ned og ødelegges. Kostnadene med alt dette er betydelige. Vi får se etter hvert hvor store kostnadsforskjeller land- og sjø-møller har.
Innføres vindmøller i store antall ryker energi økonomien
En gang for snart 50 år siden hadde vi små utviklings-vindmøller som i Tarifa i Spania under 15 meter høye, og det var mange titalls. Nå ser vi en situasjon med vindmøller som er 300-400 meter høye og finnes i hundretall i mange områder på land eller på sjøen. I Kina har de nå et anlegg med 7000 vindmøller. De romantiske tidene er over, investorene er på banen og skal tjene penger. Alt er basert på hysterisk jaging etter nullutslipp, statlige (skattebetalere) tilskudd, subsidier og skattelettelser. Vindmøller er et økonomisk svart hull, pengene som går inn der kommer aldri tilbake.
Politikere, byråkratiet og pressen er ledet inn i utbyggingsprosjekter basert på uforståelige forutsetninger. MDG vil bygge 2000 vindmøller til sjøs, avisa Klassekampen vil også ha vindmøller. Det er klart at de begge mangler oversikt over hva dette er.
Vindmøller er dårlig business. Den reelle økonomien i vindmølleparker forsøkes skjult eller bløffet bort. Oppdiktede eller rent antatte tall legges fram, investorene tar sin del, og vi står igjen med en energikatastrofe i form av en skyhøy energipris. Vi får også mljøkatastrofer for fisk, fugler og natur i videste forstand.
OK, kom med tallene - de riktige tallene
Tallene bak denne svære industrien som er under oppbygging er presentert av utbyggerne for politikerne. Lønnsomheten i vindmølleparkene må snarest klarlegges bedre og kvalitetsikres, alle tall må fram, før en økonomisk katastrofe er et faktum.
En stor andel vindmøller kan reelt sett ødelegge vår strømforsyning. Den lave driftsperioden på under 30 % , kanskje bare 20%, gir oss en pris per megawatt time som er ekstremt høy. Blåser vindmøllene når vi ikke trenger strømmen må vi ha batterier for lagring, og når alle blåser må vi stenge noen av dem eller øke batterikapasiteten. Ingen generator kan gå for full fart hele tiden, men vindmøller er de dårligste i så måte. Vindmøller er problematiske på grunn av sin lave og sterkt variable utnyttelse.
Det blir ventelig krav fra 2024 (?) om at det skal settes av et beløp til å rive gamle vindmøller og sette naturen tilbake til opprinnelig tilstand. Kanskje blir det 7% av investeringskostnadene satt inn på sperret konto..
Vi trenger nå regnskapsgodkjente tall for hver vindmøllepark, kostnader og produksjon, effekter, tall på kort og lang sikt slik at sannheten vises før dette går helt galt. Tallene over er grunntall som det er vanskelig å se bort fra, og bare gode regnskapstall fra hver vindmøllepark kan vise om mine antagelser er feil. Kanskje SSB kan være den som tar seg av å logge riktige tall?
Politikerne presses
Aktivister i store firmaer som vil tjene penger på dette er nå i gang, og hvordan de har fått politikerne med på dette er underlig - hvorfor godtar politikerne svære vindmølleparker med digre møller til tross for at enkle regnestykker viser katastrofetall.
En faktor som også må med er hva skjer med gamle vindmølleparker. Eierne må stille garantier for at de rydder opp etter seg og fjerner vindmølleparkene når deres tid er omme. Gamle vindmøller som står og slenger er ikke noe vakkert syn. Det haster å sikre at slike garantier virkelig finnes.
Men man har "glemt" å snakke om energilagring
Overgangen til bare vindmøller og solceller går ikke alltid i hop med behovene. Noen ganger er vind og sol lenge borte - for vind i måneder - og leveransene må da tas fra backup eller alternative kilder. En annen problemstilling er at alle kan levere, og nettet ikke kan ta i mot alt. Da er det en god ide å lagre. Det koster.
Så: hva kommer virkelighetens tall til å bli
Aktivistene sier vi får kostnadsreduksjoner i vindmøller på 40% framover, men faktiske kostnader i Storbritannia stiger. Der sier de prisen på elektrisitet fra vindmøller på land nå er omtrent 900 kroner per MWh, som er omtrent det dobbelte av det elektrisiteten fra gassturbiner med full belastning koster. I tillegg kommer miljøproblemene som er svære og helt alene er avgjørende for at vi skal holde oss unna store vindmøller. Likevel vil politikere fra alle partier utvide bruken av vindmøller.
Hvordan er dette mulig? Det finnes jo bedre løsninger. Det er hele tiden skattebetalere eller forbrukere som betaler. De betaler alt i samfunnet vårt.
Vi bruker noen ganger uttrykket boble om forhold som bygger seg opp og så faller sammen. Vindmølleindustrien er en slik boble.
Linker:
IRENA International Renewable Energy Agency