Vind en kunstig boble innen fornybar energi

Pass på investorene suger subsidier ut av lommene våre

Solar og hjemmebatterier kombinert med lite differensierte smarte strømpriser kan sammen bli en trussel mot de store integrerte strøm-monopolene. Lokal produksjon og forbruk har store fordeler, ikke minst at man selv kan bli sin egen strøm-herre og lage gunstige individuelt tilpassede kombinasjonsløsninger.

De nye ikke-fossile energimarkedene vokser fram, og tendensene er tydeligere nå. I Sevilla i Spania har firmaet Abengoa bygget et stort anlegg med 40 etasjer høyt tårn som samler sollys fra 624 store speil og overfører energien videre i et termoelektrisk system. Lyset er intenst, og man kan lese mer om prosjektet her: Abengoas soltårn i Sevilla. Lignende anlegg finnes flere steder i verden.

Abengoa i Sevilla: Kan dette virkelig være riktige måten å gjøre det på eller er det stormannsgalskap de er konkurs

Økonomien er ikke bra for alle

Spanske Abengoa som er med på alt innen fornybar energi konkurser seg ventelig for å rydde opp i gjelda si. Norske firmaer truer med å legge ned vindparker der subsidiene er brukt opp, og hele den nye energi industrien er shaky men utvikler seg samlet sett godt. Solceller blir billigere og billigere, elbiler vokser i antall, og tenkingen rundt fornybar energi er langsomt på vei framover.

Hydrogen er igjen et tema - helt uforståelig

Det finnes ubegrensede mengder med hydrogen, men ingen har klart å frigjøre den på en økonomisk og energieffektiv måte. Den er en gass som gjøres flytende under trykk, og det er derfor ikke helt lett å transportere den sikkert og billig. All infrastuktur for hydrogen mangler.

Hydrogenbiler er teknisk meget kompliserte, brenselceller eller gammeldagse motorer og gass under trykk

Hydrogen som energi har vært fulgt av skuffelser fordi ingen ennå klarer å lage billig og driftsikker hydrogen.

De viktigste metodene for å lage hydrogen er å behandle naturgass med høy temperatur damp som bryter ned gassen og frigjør hydrogen. Man kan også lage gass av kull med lavt svovelinnhold i en industriell brenneovn. Elektrolyse kan også brukes, men prosessen gir mindre utbytte enn den bruker. Verden venter ennå på hydrogenløsningen.

Disse prosessene lager hydrogen til en akseptabel pris til industriell bruk, men de er ikke særlig grønne, gir lite utbytte og kan ikke konkurrerer med oljeprodukter til biler.

En ny tysk prosess ser lovende ut der hydrogen trekkes ut av metan CH4 med cracking i en høytemperaturs katalysator. Dette testes nå for å sjekke evnen til kontinuerlig produksjon over lang tid.

Lys er framtida også økonomisk

Hydrogen er vanskelig og må - alltid? - produseres med med lav virkningsgrad teoretisk og praktisk. Infrastrukturen finnes ikke og produksjonsproblemet er ikke løst.

Det er vanskelig å forstå hvorfor man holder på med hydrogen.

Brenselceller jobbes det med men liten framdrift

Brenselceller lager elektrisk energi fra hydrogen eller naturgass, eventuelt også andre gasser. Hydrogenceller har høy virkningsgrad for energibæreren - forbrenningsmotoren omtrent 30%, brencellcellen mye høyere - og er i praksis en form for batteri. Å kjøre rundt med gasstanker i en bil er ingen optimal løsning, og kanskje bruk i boliger/industri er framtida.

Vindmøller fortsetter man også med - en stund til

Alle vindmølle-anlegg er basert på støtte, og det er bygget mengder av disse mange steder i verden. Men flere steder er det nå på tale å stoppe driften når subsidieordningene går ut. Økonomien tillater ikke revisjoner og oppgraderinger som trengs etter 25 års drift.

Vindmøller får også mye oppmerksomhet for de store inngrep i naturen som følger, og det audiovisuelle inntrykket som mange steder er til stor sjenanse.

Vindmøller til havs er også under planlegging og bygging, men de praktiske forhold og økonomien på sikt er ikke under kontroll.

Vindmøller i industriell skala og ikke plass til noe annet ser ut som et rottereir

Lysbaserte løsninger photonics er framtida

Solceller går så det suser, og det ventes ytterligere fall i prisene. Det er går mer og mer opp for folk at de nå kan bli selvforsynte med strøm ved hjelp av solceller, og koble seg fra nettet. Det blir strid om dette i årene som kommer, med et nytt desentralisert energiparadigme som en rell mulighet. Glem heller ikke solvarmere som for mange formal er nyttige og egner seg til småskala-anlegg.

Det er mer på gang, og det ligger i det som heter photonics på engelsk og kanskje fotonikk på norsk. Det handler om avanserte metoder for å utnytte lysets egenskaper på en bedre måte, både til optoelektrisk kommunikasjon og til produksjon og overføring av solenergi. Photonics handler om generering, kontroll og deteksjon av fotoner, og dette kan få betydning for ny energiproduksjon.

La det bli lys og helt stille og usynlig kan det bli

Her dukker også fotosyntese opp igjen som en mulighet for energiproduksjon, men her er foreløpig lite gjort.

Geotermisk energi midt i blinken for oss her - er det glemt?

Fordelen med geotermiske anlegg er at de virker uansett vær, vind, nedbør og magasinfylling, 24/7 hele året, og kan være grunnlag for basislast i kraftforsyning.

Geotermi har lavt miljømessig fotavtrykk og er godt egnet i befolkningstette områder på Østlandet. Vi kan alt om boring av dype brønner og geologi via oljevirksomheten, og kan bore brønner som er over 10 kilometer dype.

Norske boreselskaper og leverandørindustri kan bore dypt i hardt fjell, lage lange horisontale brønner og vedlikeholde slike brønner, noe som kreves ved ultradype geotermiske brønner.

Følg med for dette blir spennende.

Skoger av solcellepaneler vokser opp, skjemmende og orientert mot de store netteiere

Linker

Drømmer om hydrogen: Norsk Hydrogenforum