Vindkraft en kunstig boble innen fornybar energi - risikofylt skjemmer naturen

Nye tanker om lysbasert energi - fotonikk - vi trenger ikke kjempestore vindmøller

Vindmøller blir bare større og større, 200 meter over bakken snart, tett i tett, og de danner ekte industriområder der hver vindmølle må ha vei fram som tåler en 200 tonns veigående mobilkran. Sikkerhetssoner rundt møllene må etableres. Naturen i området raseres i tillegg av mange flere grunner - vi ser menneskelagede katastrofer i alle vindmølleparker.

Solar energi og hjemmebatterier kombinert med lite differensierte smarte strømpriser kan sammen bli en trussel mot de store integrerte strøm-monopolene. Lokal produksjon og forbruk har store fordeler, ikke minst at man selv kan bli sin egen strøm-herre og lage gunstige individuelt tilpassede kombinasjonsløsninger.

Vindskandalen er et faktum.

De nye ikke-fossile energimarkedene vokser fram, og tendensene er tydeligere nå. I Sevilla i Spania har firmaet Abengoa bygget et stort anlegg med et 40 etasjer høyt tårn som samler sollys fra 624 store speil og overfører energien videre i et termoelektrisk system. Lyset er intenst, og man kan lese mer om prosjektet her: Abengoas soltårn i Sevilla. Lignende anlegg finnes flere steder i verden.

Abengoa i Sevilla: Kan dette virkelig være riktige måten å gjøre det på eller er det stormannsgalskap? De er konkurs

Økonomien er ikke bra for alle typer prosjekter

Spanske Abengoa som er med på alt innen fornybar energi konkurser seg ventelig for å rydde opp i gjelda si. Norske firmaer truer med å legge ned vindparker der subsidiene er brukt opp, og hele den nye energi industrien er svakt fundamentert men utvikler seg samlet sett godt. Solceller blir billigere og billigere, vannkraften er fremdeles sterk, bruk av olje og kull reduseres og tenkingen rundt fornybar energi er langsomt på vei framover.

Hydrogen er igjen et tema - helt uforståelig

Det finnes ubegrensede mengder med hydrogen, men ingen har klart å frigjøre den på en økonomisk og energieffektiv måte. Den er en gass som gjøres flytende under trykk, og det er derfor ikke helt lett å transportere den sikkert og billig. All infrastruktur for hydrogen mangler. Hvis hydrogen kunne lages fra fornybare eller avkarboniserte fossile ressurser kunne det vært mulig å lage en hydrogenindustri. Dette er det ingen som har klart ennå. Dagens pumpepris for hydrogen i forhold til en bensin ekvivalent er omtrent 25-30 kroner uten avgifter.

Hydrogenbiler er teknisk meget kompliserte, de bruker brenselceller eller gammeldagse motorer og gass under trykk

Hydrogen som energi har vært fulgt av skuffelser fordi ingen ennå klarer å lage billig og driftsikker hydrogen.

De viktigste metodene for å lage hydrogen er å behandle naturgass med damp med høy temperatur som bryter ned gassen og frigjør hydrogen. Man kan også lage gass av kull med lavt svovelinnhold i en industriell brenneovn. Elektrolyse kan også brukes, men prosessen gir mindre utbytte enn den bruker. Verden venter ennå på hydrogenløsningen.

De nevnte prosessene lager hydrogen til en akseptabel pris til industriell bruk, men de er ikke særlig grønne, gir lite utbytte og kan ikke konkurrere med oljeprodukter til biler.

En ny tysk prosess ser lovende ut der hydrogen trekkes ut av metan CH4 med cracking i en høytemperaturs katalysator. Dette testes nå for å sjekke evnen til kontinuerlig produksjon over lang tid,samt stor skala .

Framtida er lys også økonomisk

Hydrogen er vanskelig og må - alltid? - produseres med med lav virkningsgrad teoretisk og praktisk. Infrastrukturen finnes ikke og produksjonsproblemet er ikke løst.

Det er vanskelig å forstå hvorfor man holder på med hydrogen. Det nye hydrogen samfunnet er langt unna. Vann er hydrogenrikt, men vi vet ennå ikke hvordan vi skal få ut billig hydrogen fra vann.

Brenselceller jobbes det med men liten framdrift

Brenselceller lager elektrisk energi fra hydrogen eller naturgass, eventuelt også andre gasser. Hydrogenceller har høy virkningsgrad for energibæreren - forbrenningsmotoren omtrent 30%, brenselceller mye høyere - og er i praksis en form for batteri. Men å kjøre rundt med gasstanker i en bil er ingen optimal løsning, og kanskje bruk i boliger/industri er framtida.

nytt_norge_vindmolle_risiko

Sikkerhetsrisiko: Vindmøller faller ned flere steder av flere grunner: slitasje, uvær, feil i beregninger.

Vindmøller fortsetter man også med - en stund til

Alle vindmølle-anlegg er basert på støtte, og det er bygget mengder av disse mange steder i verden. Men flere steder er det nå på tale å stoppe driften når subsidieordningene går ut. Økonomien tillater ikke revisjoner og oppgraderinger som trengs etter 25 års drift.

Vindmøller får også mye oppmerksomhet for de store inngrep i naturen som følger, og det audiovisuelle inntrykket som mange steder er til stor sjenanse. Tap av fugler, store sikkerhetsproblemer med møllevinger som faller ned, og kravene om tilkomstveier for svære monteringskraner svekker vindmøllesaken saken ytterligere.

Vindmøller til havs er også under planlegging og bygging, men de praktiske forhold og økonomien på sikt er ikke under kontroll.

Vindmøller i industriell skala og ikke plass til noe annet ser ut som et rottereir

Lysbaserte løsninger photonics er framtida

Solceller går så det suser, og det ventes ytterligere fall i prisene. Det går mer og mer opp for folk at de nå kan bli selvforsynte med strøm ved hjelp av solceller, og koble seg fra nettet. Det blir strid om dette i årene som kommer, med et nytt desentralisert energiparadigme som en rell mulighet. Glem heller ikke solvarmere for vann som for mange formål er nyttige og egner seg til småskala-anlegg.

Det er mer på gang, og det ligger i det som heter photonics på engelsk og kanskje fotonikk på norsk. Det handler om avanserte metoder for å utnytte lysets egenskaper på en bedre måte, både til optoelektrisk kommunikasjon og til produksjon og overføring av solenergi. Photonics handler om generering, kontroll og deteksjon av fotoner, og dette kan få betydning for ny energiproduksjon.

La det bli lys og helt stille og usynlig kan det bli

Her dukker også fotosyntese opp igjen som en mulighet for energiproduksjon, men her er foreløpig lite gjort.

Geotermisk energi midt i blinken for oss her - er det glemt?

Fordelen med geotermiske anlegg er at de virker uansett vær, vind, nedbør og magasinfylling, 24/7 hele året, og kan være grunnlag for basislast i kraftforsyning.

Geotermi har lavt miljømessig fotavtrykk og er godt egnet i befolkningstette områder på Østlandet. Vi kan alt om boring av dype brønner og geologi via oljevirksomheten, og kan bore brønner som er over 10 kilometer dype.

Norske boreselskaper og leverandørindustri kan bore dypt i hardt fjell, lage lange horisontale brønner og vedlikeholde slike brønner, noe som kreves ved ultradype geotermiske brønner.

Følg med for dette blir spennende. Hydrogensamfunnet eller lyssamfunnet - eller noe vi ikke har sett ennå?

Skoger av solcellepaneler vokser opp, skjemmende og orientert mot de store netteiere

Linker

Drømmer om hydrogen: Norsk Hydrogenforum

Verdens største solcelle farmer er ikke miljøvennlige.