Tang og tare neglisjert supermat

Hent masser av plantemat i sjøen

Begge er alger og tang er de algene som vokser øverst i sjøen, og tare kalles det som vokser lenger nede, uten at grensen mellom disse er streng. Vi spiser i dag praktisk talt ikke tang og tare i Norge. Unntatt er industriprodukter som alginat som brukes som fyll og tykningsstoff i mat, f. eks. softis, og som tilsetning til skjønnhetskremer og tannpasta. Her mister man helt smak, utseende, duft og ernæringsverdi.

De fleste tang og tare alger kan spises, og kun noen få mikroalger er giftige. Noen av de blågrønne mikroalgene inneholder toksiner som tar leveren, nervesystemet eller gir hudirritasjoner. Andre blågrønne alger som spirulina er meget gode ernæringsmessig.

Her kan du lese om havets grønnsaker.

Palmaria-Palmata: navnet sier oss ingenting nå, men kanskje kunnskapen blir bedre etterhvert.

Tangens historie

Tang var i tidligere tider brukt som mat til dyr og mennesker, til fremstilling av salt, til medisin og kosmetikk, til gjødsel og til bygningsmessige formål. I vår verden har den gradvis forsvunnet fra sin kanskje viktigste rolle som rå eller behandlet grønnsak på vårt kjøkken.

Våre forfedre brukte havets grønnsaker

Tang var en betydelig del av våre forfedres kost, og en viktig faktor i utviklingen av vårt nervesystem og vår hjerne. Det er all grunn til å ta tangen inn i kostholdet vårt av sunnhetsgrunner, og samtidig kan vi få en velkommen fornyelse av det kjedelige norske kostholdet. Kanskje det kan bidra til at noen av de kostavhengige livsstilsykdommene kan forsvinne også. Et par hundre arter brukes i dag til mat, mest i Asia.

Jorden er ideelt skapt for tang

Sjøkanten er som skapt for vekst av alger, og vill eller fri høsting og spising av det som vokser der burde være normal prosedyre i et land som Norge. Det ligger et areal i sjøkanten som er på størrelse med vårt jordbruksareal på land, og som dessuten er beregnet for helårsdrift. De fleste fjorder i Norge er åpne om vinteren også, og algene vokser og kan høstes store deler av året. Det antas at vi idag høster kanskje 2% av tilveksten, og langt mindre enn det som ødelegges naturlig. Produksjonen har mulighet til å bli heløkologisk, uten tilskudd, medisiner, gjødsel eller tilsyn overhodet.

Testramme med algen Saccharina latissima. Den finnes i mengder, og kan dyrkes.

Dagens tang-industri er kommersiell industriell

Tang behandles som et industrielt råstoff, og tangen spaltes og prosesseres slik at den kommersielle verdien av produktene blir så høy som mulig. Sluttproduktene er industriprodukter som jod, vitaminer og mineraler brukt som tilskudd i funksjonell mat og multivitamin og mineraltilskudd. Det lages også produkter i form av fór til dyr, skjønnhetsprodukter og gjødsel i hagebruk.

Asiatene er storforbrukere

I Asia brukes alger - tang og tare - tørket og rå i mat, ofte sammen med andre råstoffer eller som smaksetter eller krydder. Alger er perfekte som sunnhetsmat med sitt rike innhold av gode oljer, vitaminer, aminosyrer og mineraler samt lavt kalori-innhold. I Japan og Kina utgjør tang og tare omtrent 10 % av kosten.

Her dyrkes store mengder alger direkte som velsmakende mat. Den har et rikt innhold av viktige mineraler, aminosyrer, sporstoffer, vitaminer og sunne fibre og fettstoffer. I tillegg til dyrkingen høstes den fritt i mange områder på en økologisk måte.

Tangen finnes overalt

Alle hav har tang og den tåler mye. Hver art har sitt foretrukne habitat, men ser ut til å trives best i kaldt og næringsrikt vann som i Norge. Tangen inneholder cellulose for bedre å tåle belastningene i vannkanten, og mange arter tåler 90% uttørring uten å ta skade. Livsprosessen er fotosyntese, og tange tåler store temperatursvingninger og til og med frost. Tidevannsforskjeller kan takles, tangen er elastisk og tåler store variasjoner i vannets saltinnhold. De fleste arter har kort levetid, mange er ettårige og noen lever bare noen uker. De kan også forsvare seg mot fisk og skalldyr som spiser av dem.

Bland litt i retten og tilpass de andre råstoffene. Alger, tang, tare, sjøgress og alt det andre kan spises, men krever tillaging og tilvenning.

Tangen som økologisk dynamo

Tang kan sees som et nesten uutømmelig spiskammer for krill, muslinger, maneter, snegler, sjøpinnsvin og grønnsakspisende fisk. Store tangskoger er også gjemmested og veksthus for yngel av mange slag. Idealet for økologisk produksjon er å skape balanse mellom alt og alle som finnes i økosystemet.

Bruk av tang

Tang vil nok oppleves som fremmed i første omgang. Vi bruker lite eller ingen tang i Vest-Europa, selv om tang inngår i kosten i Bretagne, Wales, Island og Irland. Den kan spises rå, kokt, bakt, ristet, som puré, tørket, granulert eller frityrstekt. Begynn forsiktig, for eksempel med litt tørket tang tilsatt en salat, og utvid derfra etterhvert som du vinner kunnskap. Det enkleste er en klar suppe tilsatt tørket tang.

En samlet fremstilling av bruken av tang finnes i boken "The Sea Vegetable Book "av Judith Cooper Madlener. Boken "Tang Grøntsager fra havet" av Ole G. Mouritsen inneholder mange oppskrifter, og mye stoff om tang generelt.

Hva med å gå på oppdagelsesreise i stranda nær deg og se hva du finner?

Les flere artikler på NyttNorge. Se emnene våre og bruk søkefunksjonen. Stopp, tenk og gjør det.

Linker

Tang er mat fra havet.

Link til Norsk Algeforening

Bok Sjømat fra fjæra

Bok Alger i farger

Norwegian Seaweeds

TEKSLOSEAFOOD: DIN LEVERANDØR AV BÆREKRAFTIGE OG ØKOLOGISKE SJØSAKER™

Vår artikkel om tang og tare: Havets grønnsaker tang og tare inn i kosten.