Suksessfull utvikling av levende lokalsamfunn

Nærmere hverandre er målet - kjenn dine naboer i videste forstand

Boplassen din er grunnlaget for livet ditt, og en boplass har mange elementer i seg. Det er best når alt passer sammen i et helhetlig lokalmiljø der brukerne eller de som bor der er fornøyde med utformingen.

Det er stor interesse i praktisk talt alle land rundt temaet å utvikle gode lokalmiljøer, for når miljøer blir for store dukker det opp svakheter, spesielt i forholdet til sosial kontakt og unødig bruk av tid. Ofte får utbyggere herje fritt og bygge hus eller grupper av hus som ikke passer sammen med det som finnes. Mange tenker nå i retning av å utvikle eller bygge opp lokalmiljøer i byene, og andre vil styrke stedet sitt eller bygda si. Det finnes gode metoder for å lage en god utvikling i lokale miljøer.

nytt_norge_

Ta vare på tradisjoner og å bygge for liv og kjærlighet er gode tanker.

Kampen mot fraflytting og sentralisering

Bakgrunnen er at bygder og småsteder sliter med fraflytting, byene blir for store og upersonlige, småbedrifter i distriktene nedlegges og økonomien strammes inn. Sentralisering foregår på alle områder. Det er satt inn en rekke virkemidler for å snu på dette - distriktutviklingsmidler, prosjekter som Bulyst, midler til Innovasjon Norge, lokal samfunnsutvikling - du kan se den lange listen over virkemidler i linkene under. En bevegelse i medgang som Transition Towns har også preget tankene om utvikling.

Byene bare fortsetter å vokse - vi må gripe inn og snu utviklingen

Fraflyttingen fortsetter selv om enkeltsteder har noe suksess, f.eks. med tiltak som Flytt Heim programmer som Lærdal, Grong o. a. har hatt i gang en stund. Prosessen oppleves av mange som byråkratisert og koblingen med de som bor på stedene er ikke dyp nok. Totalresultatet er at det skapes nederlagsstemning, og fraflyttingen øker.

Espevær er et av de gode småsamfunn mot havet.

Nye tanker om miljøstruktur finnes

CENTER FOR ENVIRONMENTAL STRUCTURE foreslår å bruke noe de kaller en generativ kodeks, og vil finne og gjenbruke de mønstre som allerede er innarbeidet på et sted. Det er et system av tiltak som folder seg ut på samme måte som prosesser i naturen, og bidrar til å skape et komplett og sunt nabolag. Tiltakene styres av utfoldingsregler som setter ting i sammenheng med det som kom først. Systemet ligner på det som utfolder seg i en organisme eller i et landskap, men her handler det om mennesker, bygninger, infrastruktur, møteplasser etc.

nytt_norge_

Alt har dreidd seg om byutvikling, nå kommer det en vending mot utvikling av rurale lokalmiljøer, og en vending bort fra byene.

Ta det som er og fold det ut

De anbefaler en bevisst prosess med klare visjoner og mål. Utgangspunktet er helheten som finnes i stedet slik som det er: Den natur, de mennesker, virksomheter og kultur som faktisk finnes. Det som er der skal fortsette og respekteres, og nye tiltak skal styrke og utvikle helheten. Det viktigste er lokale behov som mat, klær og basistjenester, hvor man skal gå for å komme lett fram, hvor hagene og grønne områder er og hvor man skal samles og møtes. Deretter ser man på husene og infrastrukter som veier, kloakk og strøm. Bygninger med sine dører og vinduer, veier og annet tilpasses etter menneskenes behov. På denne måten får man fokus på de tingene som betyr noe for lokalsamfunnet fra et menneskelig og følelsesmessig synspunkt, og som gir friske og glade mennesker fordi deres dypeste følelser respekteres.

I Hjørundfjord finnes det mange friske folk i godt lokalsamfunn.

Lokale team gjør jobben

Utfoldingen er et teamarbeid med vekt på at alle deltar i de roller de har. Alle skal delta i designprosessene av egne hus, fellesrom, møteplasser, veier etc. Det bygges gradvis opp beskrivelser for hvordan man skal ha det slik at alle er klar over forutsetningene for utviklingsarbeidet.

Basisdokumentet er et ønskedikt om lokalmiljøet

Et viktig dokument som er grunnlaget for tenkingen om framtida er et dikt om samfunnet man ønsker seg. Basert på den visjonen man har lages et poetisk uttrykk for lokalsamfunnet, en dyp og følelsesmessig beskrivelse av hvordan det hele skal bli. Alle detaljene i et slikt utviklingsprosjekt er gitt i linken under og kan være verdt et studium.

Arkitekten Christopher Alexander vil ha kjærlighet, og han har introdusert tanker om kjærlighet og liv med utgangspunkt i lokale miljøer og det som finnes som utgangspunkt for nye samfunn. Han vil finne dagens mønster og bruke det som utgangspunkt for videre kjærlig utvikling. Utformingen av våre samfunn er en kamp om liv og skjønnhet på jorden, og man skal oppmuntre og støtte livgivende aktivitet, drømmer og lekenhet.

Nye hus med tradisjonelle designelementer kan skape helhet av samfunnet der brukerne bestemmer. Det tekniske bak hjertelaget er mønstre som kan gjenbrukes mange ganger og stadig utvikles.

Vekst og hitec er ikke bra og ikke nok

Dagens fokus på vekst, produksjon og teknologi er ikke-menneskelig, og er altfor ensidig. Ens arbeidsplass skal være nær stedet man bor, verdig og meningsfylt først, dernest effektiv, og naturen skal bevares uansett. Ideen om å være liten i det store, eller at basisenheten må være liten selv i en stor bedrift henger sammen med økologiske tanker.

Moderne markedsplass i liten by.

Gjør det menneskelig

Stedene er for menneskene som bor der, men i dag har vi byråkratisert hele prosessen og tenker bare arbeidsplasser og utenpå-effektivitet. Noen kulturelementer er også kommet med, men som følge av en ekstern styring. En god ide er at kommunene skal være førstelinje for småskala næringsutvikling og entreprenørskap, for det kan bli for mye fremmede investorer, statlig og sentralisert styring utenifra.

Vi trenger mer kjærlighet, følelser og poesi, tradisjonsbasert utvikling, og mindre sentraliserte tanker, politikk og byråkrati for å utvikle gode lokalsamfunn.

Linker

Levende nabolag: CENTER FOR ENVIRONMENTAL STRUCTURE established 1967 and CENTRE FOR ENVIRONMENTAL STRUCTURE, EUROPE established 2005.

A Pattern Language Explained.

Arkitekten Cristopher Alexanders tanker om gode samfunn.

Ola Sendstad: arkitektene er blitt fanatisk opptatt av byutvikling, mens bygdeutviklinga i Norge ignoreres.

Bulyst og distriktsenter.

Lokale helter lokal mat.