Sterke ønsker om å bo kollektivt - det er den gode gamle måten å leve på

Å dele boform med andre er naturlig

I lang tid - mer enn 100 år - har man i byene eller de såkalte urbane strøk prøvd å danne fellesskap gjennom boformer som kan være stimulerende sosialt og svært praktiske å bo i. Ånden var at beboerne selv skulle drive fellesskapet. Man designet bygningene med fellesskap for øye, og mange av de første fellesskap lever ennå. Et eksempel er Wells Coates ‘Isokon’ i Lawn Road i nordlige London.

Det var en modernistisk drøm den gang om Utopia, og det hang også sammen med tanken om en almen rett til bolig. I dagens høykommersialiserte boligmarked er slike tanker nesten borte.

Fellesskap med tradisjon fra vikingtiden..

Men deling av bolig med andre som ikke er direkte familie er god gammel tradisjon. Inntil ganske nylig bodde folk i store felles samfunn eller utvidede grupper, stammer og storfamilier. I mange deler av verden er dette fremdeles den normale måten å leve på.

Les mer: Bofellesskap Gaining by Sharing GbS vinner ved å dele

Det kan være naturlig for mennesker å ha et sosialt felleskap på 20-30 personer som basis. Det er mange slike her hos oss, og våre naboland Sverige og Danmark har man enda flere slike institusjoner. I større byer som London og New York er det i gang prosjekter med opp til 600 personer som bor sammen i store leilighetskomplekser med store felles anlegg. Bofellesskap kan være aldersblandede, eller alle kan være i en bestemt alder. I Nederland regner man at et bofelleskap som regel har har 30-70 enheter. Ofte finnes felles muligheter som bildeling, bruk av solcellepaneler, kafeer, trimrom, kjøp av matbokser fra lokale bønder og mer.

Hurum Brygge: Ny bebyggelse med småbyfølelse er et kollektiv?

Mange velutdannede mennesker er velstående, men har det travelt, og vil ha lite eiendeler rundt seg, men kan delta litt. Et bofellesskap med spesialavtale kan gi dem det de vil ha. Et nytt produkt er "curated communities" eller tilrettelagte samfunn der man får akkurat det man vil ha, deltar så mye man vil eller betaler for alt.

Finn et fellesskap

Hvis du liker en slik ide, kan det bli din virkelighet. Det er en klar tendens i våre dager at flere og flere uttrykker at ensomhet og mangel på sosial omgang er et problem. Det kan ha med endringer i sosiale forhold, familie som finnes andre steder, og at man har gjort visse valg i livet. Det sosiale veier tungt inn for det er oftest fint å ha mennesker rundt seg. Det kan i mange tilfelle bli mye billigere å bo når man deler med andre, og i et fellesskap kan man noen ganger leve ut ønskene sine i større bredde.

nytt_norge_kollektiv_bolig

Alle mulige former og kombinasjoner av folk, essensen er at man deler mye.

Alt dette er faktorer som teller ved at utvikling av bofellesskap er i framgang i Norge. I Nederland er det omtrent 10.000 bokollektiver, og interessen er økende.

Les mer: Tilsiktede eller intensjonsbaserte samfunn nytt begrep med fremgang. Intensjonene våre er basis for livet og kan realiseres.

Bevisste tanker ligger bak

Et bofellesskap er et bevisst sammensatt minisamfunn der alle har sine private hjem supplert med felles fasiliteter. Et bofellesskap er alltid planlagt, eiet og drevet av beboerne. Ofte lages anlegget fra grunnen da eksisterende bygninger ikke egner seg.

Les mer: Boligen din prioriter frihet og fantasi.

Husbanken har gjort seg tanker om bofellesskap, og kaller det boliger med nogo attåt, men de mener myndighetene er tilbakeholdne med tiltak og bevilgninger. Det er flere eksempler på at seniorer liker ideen om felles boliger eller kollektive boformer. Mange studenter finner at deling av bolig passer dem bra.

Les mer: 7 ting du vil savne fra kollektivet.

nytt_norge_cohousing_kollektiv

Møte i bokollektivet på plenen en fin sommerdag. Alle er likestilte, det er ingen ledere.

Alle prisklasser finnes

På Eidsvoll har man bygget fellesskapet Doyén. Her har man gjort om en gammel skole til gode eldreboliger med mange fasiliteter. Det må bemerkes at det koster "noe" å være med her.

Alle har egen basisenhet

I kollektivene har man som regel sine private boenheter og felles anlegg som felles kjøkken, stuer, treningsrom, frukthage, dyrehold, spa, kino, verksteder og mye mer. Noen går lenger og har profesjonell restaurant, behandlingstilbud eller svømmebasseng og sportsanlegg.

Bo under samme tak eller i mange småhus - gode arkitektideer finnes.

Det finnes flere varianter som seniorboliger, studentkollektiv, bygårder organisert som fellesskap, eiendommer i landdistrikter hvor flere går sammen.

Mange ting blir mulige i et slikt fellesskap, det er vel egentlig bare fantasien som setter grensene. Mange hevder at det er de fine festene som trekker. For andre er det økonomien som er viktigst.

Sosialt kollektivt for noen som starter nye bedrifter sammen er en ide som fenger hos mange.

Den moderne kjernefamilien har sine begrensninger som kanskje kan løses i et bofellesskap, de som velger å være enslige kan ha nytte av et bofellesskap, og i visse faser i livet kan bofellesskap være en god løsning. Det viktigste er å være et menneske og å ha et fleksibelt sinn. Husk at det kan oppstå konflikter i slike samfunn også, men da er man nær de man har en en eventuell konflikt med. Lykke til.

The Collective Old Oak: Store kommersielle bofellesskap er ofte bare en hotellvariant - sjekk hva det egentlig er.

Linker

Doyén Eidsvoll

Selvaags Pluss konsept

Husbanken Boliger med nogo attått 1999, Nye boliger med nogo attått 2001

Spektakulært!

Kollektivhus NU

Fælles portal for bofællesskaber i Danmark

Kollektivhuset Slottet i Lund

Danmark spiser sammen

Studenter ordner opp

I Danmark har ideen om bofellesskap fått godt feste. Munksøgård er en av dem.

Myndighetene har vurdert dette i forbindelse med mennesker som har tjenestebehov

Cohousing in the Netherlands.

Belgia: bofellesskap av frigjorte leg-kvinner som likevel levde et fromt liv i sølibat.