Kommuner i Norge tvinges sammen folkestyrets sanne ansikt trer fram

God kommunereform er å lage tusenvis kommuner la friheten blomstre

Når tvangsprinsippet er brukt en gang blir det lettere å gjøre det flere ganger. Når det finnes få enheter er makten sentralisert, og det kalles tvang å bruke den sentraliserte makten på folk som ikke vil. Det er full sprekk i illusjonen om folkestyret, for makta rår.

Les her: Dobbelsnakk nysnakk brukes daglig i kamp om hodene våre. Ord er viktige for å lede oss og skjule hensikter.

Nå blir det forsøkt å lage nye grenser igjen i vårt område, og det skal gjøres gjennom tvang. Det skal bli færre kommuner, og vi skal av ukjente grunner ha de største kommuner i Europa. De som motsetter seg dette trues med pes fra sentrale myndigheter. Vi fores kontinuerlig med statlig propaganda om at stor er best, men det er feil: Det er vakkert å være liten. I alle andre områder er det tendensen mot små enheter som gjelder.

Liten og vakker er mottoet som fungerer

Det er ingen selvfølge at store enheter er best - i dette tilfellet er det direkte feil. Store enheter gir den enkelte mindre innflytelse, det blir sterkere sentralisering og til slutt er det institusjonene med sine regler som bestemmer alt. Det blir helt unødvendig å stemme ved noe valg for byråkratene tar hand om sakene, og gir deg tvangsgebyr hvis du mukker og motsier dem.

Fedje kommune er best i 2016 og har under 600 innbyggere. De kommer alle tett innpå det som foregår i samfunnet deres.

Mengder med kommuner er det beste

I Spania har man 8114 kommuner. Vi hadde 737 kommuner i 1930, og har nå har litt over 400 kommuner. I de fleste land har de mange flere, og noen land har tusenvis av kommuner, ganske enkelt fordi folk vil bestemme selv. I Sveits har man 2551 kommuner. Byen Paris er delt opp i 18 selvstendige kommuner, og på samme måte burde Oslo vært delt opp i for eksempel 20 kommuner som alle styrte seg selv. Tilsvarende kan man tenke seg over hele landet, flere byer kan deles opp i flere selvstendige kommuner.

Grenser skaper konflikter

Det er sikkert at grenser lager trøbbel, og det er sikkert at ingen grenser er det beste. Naturlig samarbeid mellom likestilte individer i et område er det beste. Slik var det en gang, og kan bli det igjen. Blås i grensa heter det, la oss bruke fornuften.

De kaller det ikke tvang, men hender knyttes i motstand nå.

Selvbestemmelse er det beste

Det beste er at den enkelte selv styrer sitt liv, at lokalsamfunnet selv styrer sine saker fullt ut og at alle områder har reelt selvstyre. Dette gir de beste løsninger og størst tilfredshet i det lange løp.

Slike prinsipper er forlatt her hos oss. Det var akseptert at frivillighet gjelder i alle forhold, men nå innføres tvang for å få til nye mer gjennomgripende maktstrukturer. Men et sentralt prinsipp for den enkelte er selvbestemmelse, og for et lokalsamfunn er selvbestemmelse en selvfølgelighet som ingen kan eller skal forsøke å røre ved.

Les her: Klar tale på vei ut.

Det henger igjen fra dansketiden at noen skal styre oss

Reell individuell frihet har aldri vært prøvd her hos oss. Den statusendringen som skal følge ved overgang fra styring av en eneveldig konge til et fritt samfunn med individuelle rettigheter kom aldri, for nye mannsdominerte maktstrukturer via eiendomsbesittere og bønder kom straks på plass og overtok styringen. Kvinner fikk jo aldri være med, og selv i dag henger de etter.

Les her: Arbeidet for likestilling mellom kjønnene er stoppet før målet er nådd. Kvinner er annen klasses deltakere i arbeidslivet.

Ikke bra: Stortinget vil bruke tvang for å slå sammen kommuner Kommuner i Hordaland kan bli tvangssammenslått, etter at stortingsflertallet er enige om å bruke tvang i kommunereformen.

I et godt samfunn er alt basert på frivillighet

Maktforholdene mellom innbyggerne i et område er basert på likhet, og de styrende blir alltid styrt av de som har valgt dem til sine representanter. De styrende skal fritt kunne skiftes ut av de som har valgt dem. Hos oss er valgordningen konstruert og sementert til fordel for noen som kaller seg politiske partier, og som vi er nødt til å stemme på. Rekkefølgen på valglisten kan noen ganger endres, men er uten praktisk betydning.

Les her: Ikke stem ved noe valg demokratiet styrt skuespill. Det "politiske systemet" er utenfor folkets kontroll.

All makt i et godt samfunn går fra individene og opp til de valgte representanter, og utskiftinger er hele tiden mulige. Slik er det ikke her. Alt er låst fast, og styringen er fra toppen og ned.

Øya Grip var vår minste kommune. All fokus er nå på økonomi, og svakhetene ved små kommuner overdrives, og svakhetene ved store kommuner bagatelliseres.

Vi gir fra oss vår frihet

Vårt samfunn er preget av gjennomgående juridisering - alt skal løses gjennom såkalte lover - som flertallet presser ned over hodene på alle. Med juridifisering følger institusjoner og byråkratisering og overføring av makt. Den sentrale makten er allerede for sterk, og dette skaper uvilje og motsetninger. I tillegg roter vi vår selvstendighet bort via håpløse militære allianser, svake handelsavtaler og humanitære avtaler som bare skaper uro og ufred.

Alt taler for små enheter

  • Det er god deltakelse i alle saker i små kommuner
  • Valgdeltakelsen er høyest i små kommuner, og under 30% i mange storkommuner
  • Folk er mer tilfreds med servicetilbudet og tjenestene i de små kommunene
  • I store kommuner blir alt kommersialisert og gjort upersonlig via anbud og etablering av firmaer
  • Jo mindre kommunen er jo mer deltakelse er det fra lokalbefolkningen
  • Mindre enheter er mer personlige, tilpasningsdyktige og fornuftsbaserte
  • Det som små enheter mangler kan ordnes gjennom lokale samarbeidsløsninger

Sentraliseringskreftene strammer grepet og det blir gradvis mer tvang.

Kostnader er av underordnet betydning

Tjenestene er individualiserte og enhetskostnader spiller nesten ingen rolle. Desentralisering er nødvendig fordi folk bor spredt uansett. Store enheter skaper fremmedgjøring, transportavstander og mental avstand mellom folk.

Menneskelig-gjøring er viktigst i et område

Det er allerede gått for langt. Sentralisering og juridifisering har byråkratisert alle individuelle og lokale rettigheter. Profesjonalisering av alle funksjoner, inklusive våre representanter politikerne, har gitt et fagstyrt ekspertvelde som via institusjoner bestemmer alt, og institusjoner for styring av oss bygges gradvis opp for alle funksjoner. Alle som bor her tynes av et byråkrati som snart dekker alle områder.

I Spania har man over 8000 kommuner og tette forbindelser med befolkningen.

Vi er således innhyllet i stedlige bestemmelser, og gir også fra oss retten til å bestemme over eget område ved internasjonale avtaler av mange slag. Snart kan vi ha et komplett internasjonalt kontrollsamfunn der retten til alle bestemmelser er tatt fra oss.

Det er bare en vei å gå: La oss ha så mange kommuner som mulig. Det beste er at vi har hver sin.

Store kommuner er rake veien til avstand mellom mennesker, upersonlige forhold og deretter kontrollsamfunnet. Et ideelt gjennomsnitt kan være 3000 mennesker i et lokalsamfunn. Da får vi omtrent 2000 kommuner, litt mindre enn Sveits, her i vårt område. Det blir bra, for da har mange eller kanskje alle et sted å gå med sakene sine. Stikkord er utvikling av frivillighet, samarbeid, deling, avbyråkratisering, deltakelse.

Les flere artikler på NyttNorge. Se emnene våre og bruk søkefunksjonen. Stopp, tenk og gjør det.

Linker

Ny kommune - Regjeringens verktøy for sammenslåing.

NHO ønsker sterk reduksjon i antall kommuner - gir bedre forretningsmuligheter.