Solar energi voldsom utvikling - Gigawattene (GW) renner på

Skal Norge henge seg på i solenergimarkedet

I Norge har vi lite sol heter det, og solenergi er derfor ikke det mest aktuelle. ENOVA gir ikke støtte til solcelleprosjekter, og markedet for solceller regnes for umodent. Til tross for det foregår det mye interessant i Norge, og vil du følge med på utviklingen her kan du henge deg på nyhetsbrevene fra Norsk Solenegiforening. Her kan du lese hva Enova sier om solceller på sin hjemmeside.

NVE lover at de skal arbeide for at småskala solcelleanlegg lettere kan levere strøm til nettet, og de har målt hvor mye sol det egentlig er i Norge, og konkluderer med at vi har like mye sol som våre nordiske naboland. I Danmark er det registrert 70.000 solcelle anlegg, mens man regner at i Norge finnes noen tusen. Prisen på strøm fra solceller er nå konkurransedyktig med strøm fra nettet.

Asko hevder at i Lillesand er det 1000 soltimer i året - mest i Norge - og til sammenligning reklamerer Sør-Spania med 3000 soltimer.

Anlegget på Kjørbo i Bærum er havnet bak i leksa i rangeringen, men skal nå levere til produksjon av hydrogen til biler

Det største solcelle anlegget i Norge var anlegget på Kjørbo i Bærum med en flate på 1556 m2 og med en forventet produksjon på 229.3 MWh. Så kom Asko på banen med Vestby med 371 KW, og deretter Lillesand med 720 KW.

Men ute i verden er det nå full fart. Det varsles om sterk vekst i 2014 for den globale solar industrien eller foto-voltaiske (engelsk photovoltaic med forkortelsen PV) industrien som den også kalles med installasjoner som vil komme opp i omtrent 50 GW installert effekt.

Analysefirmaet Markedskraft i Tyskland anslår at den samlede installerte solkraftkapasiteten vil øke fra 32,2 GW ved utgangen av 2012 til 54 GW i 2016 og 68 GW i 2020. I Tyskland er nå mer enn 50% av energi produksjonen fra vind og solkraft.

Prisen på solenergi installasjoner stuper

Stuper passer faktisk her - rett ned.

Massiv økning

Eksempelvis hadde man i seks-måneders perioden fram til mars 2014 installasjoner på 22 GW rundt omkring i verden, og det tilsvarer en ny 5 MW solenergi installasjon eller solar farm som den også kalles installert hver time hele døgnet. Slik blir det framover i årene som kommer.

Solenergi industrien har nådd et kritisk vippepunkt der sluttmarkedet setter nye rekorder nesten hvert kvartal. Denne veksten er drevet av ledende modul leverandører og prosjektutviklere som nå tjener penger igjen, og som har etablert meget effektive globale salgs-og markedsføringsnettverk.

Fjerde kvartal 2013 var et rekordkvartal for solar PV-industrien og man overstiger 12 GW barrieren for installert effekt for første gang noensinne. Videre etterspørsel i førstekvartal 2014 vil også oppnå rekord status, som det sterkeste første kvartal solar eller PV-industrien noensinne har hatt..

Det blir sol-bonanza

I seks-måneders perioden fra oktober 2013 til mars 2014 vil solar PV industrien installere nær 22 GW , noe som er mer enn alle solar PV installasjoner som ble bygget mellom 2005 og 2009, som var den forrige høyvekstfase av industrien som den gang ble drevet av det europeiske markedet.

Rekordveksten i solar PV etterspørsel i fjerde kvartal 2013 var tungt vektet mot de tre ledende landene i sluttmarkedet Kina, Japan og USA, og to tredjedeler av alle solcellepaneler installert i ble lokalisert i Kina, Japan og USA.

[]()

Fotovoltaisk - sett deg inn i det begrepet - det blir mer og mer solceller.

Det nye nivået av etterspørsel fra 2014 og framover vil drive produksjonsutnyttelsesgraden over 90% for de beste produsentene, og da tjener de penger.

Kineserne dominerer

Ved utgangen av 2014 vil mange av de ledende kinesiske krystallinsk silisium modul leverandørene ha kostnader for silisium og ikke-silisium under NOK 3.00 per watt. Den resulterende vekst i fortjenesten vil gi et solid grunnlag for å få til nye kapasitetsøkninger som har vært på vent de siste 18 måneder. Det ble snakket om en vekst på 30% for solar PV-industrien i 2014, og det vil fortsette i årene som kommer.

Hva skjer videre

De lave prisene vi ser gjør at solcellestrøm nå faktisk konkurrerer med konvensjonell strøm og reduserer samtidig interessen for shalegas eller jordgass som er blitt populært i USA, Tyskland og andre steder. Energi industrien er dynamisk, og det ser ut som om solceller er kommet for å bli eller kanskje til og med bli dominerende. Kanskje det var på tide?

Solfangere er kjekk teknologi som fungerer godt.

Ta med solfangere også

Solfangere er tynne svarte rørkonstruksjoner fylt med væske som glykol eller lignende som fordamper i solvarmen og kondenseres igjen, og der man bruker kondensvarmen til å varme vann. Vi siterer fra Akershus Energiparks hjemmeside:

"Norges første storskala solfangeranlegg finnes i Akershus EnergiPark ved Lillestrøm. Nærmere 13000 kvm solfangere er utplassert. Noen spør seg om det egner seg å bruke solenergi i Norge, men soldata for Sør-Norge viser at vi har bare 10 % mindre solinnstråling enn sør i Danmark, hvor sol er en stor og vikig energikilde.

Solfangeranlegget produserer varmt vann - ikke strøm. Solfangerne er koblet sammen i rekker på 10-15 paneler. De er laget av mørke metallplater påmontert rør av kobber.Når sola varmer opp vannet i kobberrørene overføres varmen til fjernvarmesentralen. Derfra går varmen videre ut til kundene."

Enova gir støtte til solfangere.

Linker

Norsk Solenergiforening

ASV Solar solfangere fra Holmestrand

Her mer om selskapene i en internasjonale solcelleindustrien