Skadelig spekulativ finanspraksis ødelegger de små gjør oss ufrie

Kraftig sentralisering

Vi har hatt finanskriser, og vi venter på den neste. Forretningslivet vi ser rundt oss er i ferd med å bli verdensdekkende, og til og med alminnelige varer som hamburgere, kaffeshoper, dagligvarer, reiser er i ferd med å bli dominert av store globale aktører som stenger ute de lokale firmaene og tar businessen fra dem. Lokale initiativ og foretaksomhet er vanskelig å gjennomføre, for verdensdekkende storskalatører er nærmest umulige å konkurrere med. Kjedene er overalt, og mange lurer på hvordan de klarer å være så flinke, produktive og i stand til å tjene penger. Bak det hele ligger avansert finansiell jobbing, men med ødeleggende konsekvenser på sikt.

Billig, billig hvis du gir fra deg pengene tidlig og handler hos storskalavirksomheter

Hvordan kan halvtomme svære shoppingsentere fulle av kjedebutikker tjene penger, hvordan kan det ha seg at billetter kjøpt før tiden er åpenbart alt for billige, reise med fly inklusive hotell er billigere enn det er teknisk mulig, varene i supermarkedet er billigere enn hos den lille kjøpmannen, og hvorfor er finansdirektøren viktigere enn alle andre ansatte i et firma?

De finnes overalt tusener av dem, de største kjedene har omtrent 40.000 butikker hver.

Spekulative finansoperasjoner

Det hele dreier seg om finansialisering av all virksomhet – finansfunksjoner i stor skala er blitt viktigere enn all annen aktivitet for de store distributørene. All handel er gjort finansavhengig eller er blitt såkalt finansialisert. Fordelene ligger ikke lenger i det man betaler for varen ved innkjøp og det man selger varen for, for nå dreier det seg om finansielle fordeler man kan oppnå gjennom å være stor og holde unna alle småbedriftene.

Cash flow, cash cow, tidsdifferanser

Det er et enkelt system: Det gjelder å være stor, og det gjelder å utnytte forskjellen i tid mellom det øyeblikket de belaster kontoen din eller du betaler i cash og det øyeblikket supermarkedet, møbelforretningen, reiseleverandøren, kleskjeden betaler sine leverandører. I tiden mellom disse øyeblikkene har de flytende store pengesummer tilgjengelig. Ser man samlet på denne mekanismen er det slik at jo større turnover supermarkedet eller kjeden har jo større blir de finansielle mulighetene. Dette er kjernen i den finansielle dimensjonen av dagens storskala forretningsliv.

Hent penger til finans

På et visst tidspunkt – da det ble ulønnsomt for finansiell kapital å investere i produksjon – ble hovedinteressen i distribusjonsleddet endret til å hente penger til det finansielle systemet.

Amazon legger til fasiliteter og tjenester, tjener ingen penger bare utvider.

Til å begynne med var motoren i systemet at finansmarginene var bedre enn de kommersielle betingelsene man kunne få, men strategene hos de store distributørene så snart muligheten til å presse små konkurrenter ut av markedet ved å selge til kost eller under kost. Samtidig kunne man da frigjøre seg selv fra konkurranse fra småvirksomheter, få driften ennå mer storskala, og få mengden av flytende kapital til å vokse slik at man kunne gå inn i de høyt betalte delene av finansmarkedet.

Starten

Det er derfor siden omtrent 1980-tallet at kjedebutikker, hypermarkeder, hurtigmatkjeder, møbelkjeder, bokkjeder, reisebyråer, kleskjeder og mer har utvidet til å dekke hele kloden med sine utsalg. De store distribusjonskjedene ser klart ut til å være mer produktive og kunne selge billigere. Men det er ikke det det dreier seg om – de er der bare for å samle kapital. Veksten deres er ikke et resultat av godt arbeid i markedet, men røverbyttet de tar fra et marked de ødelegger.

Konsekvensene er ødeleggende

Dette kjøret født av finansialiseringen av distribusjonen har gitt konsumentene billige varer, men det alminnelige forretningslivet med små og halvstore bedrifter blir ødelagt for godt. Distributørene har samtidig laget en framtidig krise for seg selv for denne prosessen kan ikke fortsette i det uendelige. Når det ikke er flere igjen å ødelegge vil de selv bli ødelagt. Flere er allerede gått under og andre har det ikke så bra.

Logikken sterk og alt for smal

Grunnen til at vi får dette forløpet er at kapitalen som finanssystemet fikk fatt i ikke ble investert i produksjon, men i spekulasjon. Overdreven skalering tappet kapital fra produksjonssektorene og det ble for lite penger til utvikling av de små lokale produksjonsenhetene. Hvis de investerte var det bare i kloner bygget på modellen som de brukte for å hente penger.

Stor, større, størst

Så fortsatte arbeidet med å øke størrelsen – skalering – og man investerte i gjentagende runder av det samme. Sirkuset med risikokapital var begynt. Men overdreven skalering gitt næring fra renteinntekter og et finansielt system frikoblet fra produksjon er bakgrunnen for dagens krise. Vi fører penger inn i systemet hver gang vi kjøper noe hos en storskala distributør eller betaler en oligarkisk leverandør av energi, telekommunikasjon eller dagligvarer. Kanskje det er billigere å kjøpe fra dem, men de har jo ikke forbedret vår livskvalitet. Produksjonen som er underinvestert i lokalmiljøene forsvinner og jobbene forsvinner.

Håndsydd og småskala har ikke sjans.

Superkapitalisme er bad news for oss andre

Et produksjons og behovsorientert, balansert og innovativt næringsliv med lokal styrke, avgjørelser i lokalmiljøet, kortreiste varer og økologisk produksjon hører ikke hjemme i denne toppfinansierte verden med mindre bevisste handlinger fra den enkelte kommer. Muligheten for å starte og drive lokal småskala virksomhet finnes fremdeles, men er under press. Storskal superkapitalisme ender med ufrihet, da økonomisk handlefrihet tas bort og vi styres ensidig av finansielle parametre. Alt vi får igjen er billige varer – en stund – til det hele kollapser. Sammenhengen er klar og konsekvensene også.

Les flere artikler på NyttNorge. Se emnene våre og bruk søkefunksjonen. Stopp, tenk og gjør det.

Linker

Supercapitalism

What happened to our supermarkets: negative consequences of errors of scale and financialization