Samfunnet krever for mye - vi gidder ikke mer nå

Mamma og pappa jobber hele dagen, ungene på institusjon hele dagen, alle forpliktet hele livet

Følg med på det som skjer for det er meget interessant, og det går fort. Det går så fort at vi ikke skjønner hva som skjer.

Les her: Samfunnets totale kontroll ødelegger selvstendighet og livsglede.

Styringssamfunnet bygges ut i rasende fart

Organiseringen av samfunnet endres kjemperaskt, og det blir totalt nye modeller overalt. For omtrent 100 år siden bodde vi rundt omkring i distriktene og hadde mye forskjellig å holde på med, levestandarden var akseptabel for de fleste og livet interessant. Industri og byråkrati fantes nesten ikke, men det myldret av småbedrifter som betjente det lokale markedet. Byene var små, og de fleste bodde på landet. Barnehager fantes ikke, skolene var ofte ingenting eller 3 dager i uken etterhvert.

Slik kan du ha det når du selv vil, ikke bare i ferien. Andre tanker gir annen virkelighet. Har du ikke tid til å spille? Akkurat, du er på jobb.

Far var ute

Far jobbet med mange ting, håndverker, jordbruk, fiske, felles aktiviteter - det var alltid noe å sette fingrene i for en allsidig mann. Skog og sjø var ofte besøkt.

Mor var hjemme

Mor holdt orden på hus og egen kles- og matproduksjon, dyrket forskjellige ting det meste til eget bruk, men kunne også selge produktene og delta i foreninger. Det var alltid noe å sette fingrene i for en allsidig kvinne.

Nyheter og informasjon

De visste det de trengte å vite, alle "problemene" vi har i dag fantes ikke. Alle kunne reise hvor de ville uten pass, visa og andre kontrollmekanismer.

Så kom industrien, byråkratiet og reglene

Inntil for omtrent 70 år siden var det stort sett slik. Etter omtrent 1950 har framveksten av industri i produksjon og landbruk i vårt område og verden ellers vært enorm, og vi ser nå færre og færre småbedrifter. Alt foregår nå i store bedrifter, all virksomhet er industrialisert, penger er alt, upersonlige pengebaserte forhold er normalen, bedriftene eksporterer til andre områder, de må ha ressurser utenfra sitt eget område til sin produksjon, de er store, og de blir større og legges ned eller flyttes så snart kostnadene er lavere et annet sted. Regelverket er massivt, og belåningen er overalt høy. Slik må det være for det er mest rasjonelt sier de.

Regelverket er blitt knusende og til latter: Nå ler vi sammen dere.

Lokal fokus, eget liv sentralt, ingen verdensomspennende problemer

For omtrent 100 år siden var familien eller storfamilien eller grenda eller bygda enheten som betydde noe, og som hadde fokus i ens liv. Livet var spredt på mange aktiviteter, det var muligheter her og der, mor var i huset eller i bygda, far var på gården eller i bygda, folk deltok der det trengtes for mesteparten av aktiviteten var for å dekke egne behov, og fellesprosjekter fantes også. Ytterst få eller ingen hadde lån, bankene var små og hjelpsomme.

Vips - nå er det helt annerledes

Nå holder regelverket og byråkratene oss fast, antallet regler er uoverskuelig, og antallet byråkrater teller nå hundretusener. Industriell virksomhet er overalt, og den er stramt finansiert med lån for framtida fra grådige fremmede banker som har gjort finansiering og fortjenester fra finansiering til "big business" - "too big to fail".

Barna gikk ikke i barnehage før omtrent i slutten av 1970-årene

Barnehagene ble bygget ut fra 1970 årene, og nå omtrent 50 år senere er omtrent 85% av alle barn i barnehage. Der lærer de ikke mye, men mange har statlig godkjent lærestoff helt fra de er 1 år gamle. Skolene og høyere læresteder var enkle, og nå har de mye større pensa som skal gjøre dem "skikket" til samfunnstjeneste. All ungdom holdes unna samfunnets aktivitet til de er ferdige med sin undervisning eller indoktrinering. Jobb skaffer de seg selv i industribedriftene eller byråkratiet.

Les her om at din vei fra fødsel til død er staket ut.

Nå må alle barn i barnehagen for mor og far må jobbe begge to

Nå er det vanlige at hun og han er spesialist i et snevert teoretisk felt som de holder på med hele livet. For å få jobb-kabalen til å gå opp må barna sendes avgårde om morgenen og bli der hele dagen. Snart kan alle få sove om natten der også.

Her kan dine barn få være hele tiden mens du utvikler karrieren din, og barna lengter hele tiden etter foreldrene sine. Men de blir jo vant til det, men husk at innerst inne mister de respekten for foreldre som lar sine barn i stikken.

De økonomiske forpliktelsene gjør at mor og far begge må jobbe. De må finansiere skatten til samfunnet, hus, hjem, bil, utstyr og forbruk, og løpende inntekter er ikke nok. Dette heter likestilling. Skatten er omtrent 70% brutto, og går til fellesskapet som skal ha disse pengene, og er styrt av det "politiske systemet" via "demokratiske" prosesser.

Finanssystemet har overtatt alt og styrer alt som skjer

Pengesystemets eiere har overtatt styringen av alt som foregår. Stille og rolig har de tilbudt oss å låne penger til alt vi vil ha utover det vi kan finansiere fra daglige inntekter. Nå er alle belånte, og må delta i det store systemet som er under utvikling. Hadde husene våre vært bygget på dugnad i grenda eller familien hadde lånene vært mye mindre, og vår frihet større. Med mindre forbruk hadde verden vært en annen på mange måter.

Vi tvinges inn til byene for å få jobb, og bor i dyre enheter som ikke er lagt opp for produksjon av egen strøm og mat. Livet ditt styres dermed av et evig pengejag siden du blir avhengig av andre for å overleve.

Bankene tok pengene fra kontoene til folk på Kypros og det kan komme her også. Bankenes tap skal ikke gi folk problemer: bankene lever av å ta risiko og må svi for det.

"Nyheter" - les propaganda - er overalt nå i en uendelig strøm

Nå får vi nyheter hver time på dagen i form av produksjoner som skremmer og stresser oss. Dette er propagandaindustriens verk, de serverer temaer og indoktrinering på fat for oss. De tror vi trenger dette, men et liv uten medier vil gi deg kontroll på livet ditt.

Det blir høy produksjon, høye forpliktelser, mye å gjøre

Totaltallene er enorme og de øker år for år, alle er med, slagordet om nødvendig vekst dunkes inn. Det er økende tendens til at industrien med sin produksjon av mat og varer flyttes ut av vårt område, og det blir mindre igjen å gjøre. Det har skapt arbeidsledighet, noe som for omtrent 100 år siden var et helt ukjent begrep. Å gjøre dette verdensdekkende vil ytterligere forsterke arbeidsledigheten etterhvert som billigere arbeidskraft overtar produksjonen, og da vil vi få se en forsterket agenda om depopulasjon også her hos oss. Men de som er billige i dag vil ikke alltid være det, og karusellen bare fortsetter å snurre.

Dette har gått fort og mer er på vei

Du skal tynes, men du vet ikke helt hvordan det vil skje. Det er tid for brudd og endring for vi kan ikke leve slik lenger.

Resultatet oppsummert - nå er det nok

Vi er faktisk lurt til å være med, og kan ikke gjøre hva vi vil. Fellesskapets krav om skatt, gjeldsforpliktelser og reduserte valgmuligheter lager nå trøbbel for mange. Vi er blitt slaver.

Nå gidder vi ikke mer. Vi vil ha friheten vår tilbake. Vi skal ikke gjøre mindre, vi skal legge om i en retning som passer oss, du på din måte og jeg på min.

Les her: Personligheten og virkeligheten er nøyaktig slik tankene er.

Les flere artikler på NyttNorge. Se emnene våre og bruk søkefunksjonen. Stopp, tenk og gjør det.