Roten til alt godt rosenrot helsekost eller afrodisiakum

Tatt av medisinlisten i 2002

Rosenrot er en urt som er balanserende, oppkvikkende og generelt bra for deg. Interessen for rosenrot er stor, og mange helsekostbutikker, nettsteder og apoteker tilbyr nå rosenrot som er blitt et av de mest solgte helsekostproduktene her i landet. Omsetningen er på ca. kr. 300 millioner - enormt - og norske firmaer har omtrent 40% av verdensmarkedet.

Urteeksperten Rolv Hjelmstad hevder rosenrot er den viktigste plantemedisinske urten i Norge. De sentrale virkestoffene er salidrosid, rosavin, rosin og rosarin.

Folkemedisinplante med sikker virkning

Det er nok ikke mange som spiser rå eller kokt rosenrot nå, men i eldre tider kan planten ha reddet vikinger og samer fra skjørbuk med sitt høye innhold av vitamin C. Nå tar vi rosenrot i pilleform for å roe oss ned, bli mer pigge eller være uthvilt. Roten kan også hjelpe mot søvnløshet og depresjon, øke selvtilliten og tålmodigheten. De dristige har sett at rosenrot styrker sexlysten både hos kvinner og menn.

Rosenrot til glede.

Rosenrot Rhodiola Rosea er en plante i bergknappfamilien

Planten er kjøttfull, den er vanligvis særbu, hannblomsten er gul og hunnblomsten er rød, og har frø som er røde.

Rhodiola vokser vilt i de nordlige deler av Europa, Asia og Nord-Amerika. I Norge finnes den ikke på det sørlige Østlandet, men ellers overalt fra kyst til fjell. Jordsmonnet kan være av mange slag, men det kan være fuktig og åpent rundt planten.

Rosenrot har lenge vært brukt som både mat og en medisin, antagelig i over 3000 år. Rose Roten ble beskrevet av Carl von Linné og var med i den første svenske legemiddelhåndboken fra 1755. Folkemedisinen i Norge har hatt rosenrot som et middel mot psykisk og fysisk stress.

I Norge høster man roten der man kan finne den, og det foregår prøvedyrking ved Planteforsk på Hedmark og noen andre steder. I Asia har man dyrket rosenrot lenge. Rosenrot tilpasser seg miljøet den vokser i, og det finnes derfor stor variasjon i planteegenskaper.

Dyrking av rosenrot i stort omfang i Norge.

Pillekultur

Roten er hvit og kjøttfull, og man bruker den til å lage piller og tinkturer. Før spiste en roten fersk eller kokt som en grønnsak. Rosenrot har vært brukt mot tretthet, depresjon, infeksjoner, hodepine og impotens.

Den inneholder mye vitamin C, men vi har ikke greidd å finne en full oversikt over vitaminer og mineraler.

I Russland har rosenrot lenge hatt utstrakt anvendelse som en tonic og for å forbedre den generelle helsetilstanden. 1969 ble rosenrot registrert som legemiddel i daværende Sovjetunionen.

I de senere årene har Rhodiola rosea blitt en populær urte og viktig ingrediens alene eller i sammensatte kosttilskudd også i Norge, særlig på grunn av sine stimulerende egenskaper.

Adaptogener

Rosenrot tilhører gruppen adaptogener. Det er et begrep for medisinske planter som tilpasser seg kroppens behov, for eksempel forskjellige former for stress eller påkjenning. Dyrestudier antyder at rosenrot kan senke nivået av stresshormonet kortisol og øke mengden av det beroligende og humør-forsterkende signalstoffet serotonin.

Adaptogener har svært mange virkemåter. De virker på hele kroppen, og effekten er ikke knyttet til ett spesielt organ. Det mest kjente eksempelet på en adaptogen urt er asiatisk ginseng (Panax ginseng). Rosenrot har tilsvarende egenskaper, og den er mer effektiv påstås det. Kjernen av adaptogeners virkemåte ligger i deres evne til å hjelpe kroppen til å beherske stress bedre.

Forskning på rosenrot

Hovedsakelig har forskning funnet sted i Russland, men i løpet av det siste tiåret har det blitt publisert et dusin studier av Rhodiola rosea i resten av Europa, eller i samarbeid med vestlige forskere. Flere av dem viser interessante effekter, selv om ikke alle resultatene er positive.

  • En nederlandsk studie viser økt fysisk utholdenhet og forbedret oksygenopptak på en enkelt dose av Rhodiola rosea. Resultatene ble ikke bedre etter fire ukers bruk, og det var ingen effekt på årvåkenhet eller mental yteevne.

  • Ifølge en svensk undersøkelse kan rosenrot være god mot depresjon. 89 personer med mild til moderat depresjon fikk enten rosenrot eller inaktive placebo kapsler. Etter seks uker hadde de som fikk rosenrot forbedret tilstand i forhold til søvnløshet, følelsesmessig ustabilitet, psykosomatiske lidelser og selvfølelse.

  • En annen svensk studie viser mindre tretthet og økt mental ytelse i stressrelatert fatigue. De så også en nedgang i stresshormonet kortisol.

  • En svensk studie fra 2010 viser forbedret mental yteevne to timer etter en enkelt dose av kombinasjonsproduktet Manza, som inneholder Rhodiola rosea, Chisandra og Russisk Rot.

  • En armensk studie viser rask bedring etter lungebetennelse ved inntak av rosenrot.

Det finnes også studier som ikke har funnet virkning av Rhodiola rosea, spesielt når det kommer til fysisk ytelse. Noen av rosenrotstudiene er blitt kritisert for manglende vitenskapelig metodikk og uklart skrevne vitenskapelige artikler.

Risiko, bivirkninger

Ingen studier har funnet bivirkninger av Rhodiola rosea av betydning sammenlignet med de som fikk inaktive placebo piller. På nettsider kan man finne innlegg om overstimulering og oppspilthet som følge av bruk av rosenrot, men hva som ligger i det er vanskelig å vite.

Rosenrot og sex

Det er vanskelig å finne belegg i form av forskning for at rosenrot er spesielt seksuelt oppkvikkende. Det ser faktisk ikke ut som om det finnes forskning på det. Kanskje god seksuell lyst er noe som følger med når du generelt er pigg, ustressa og i god form.

Pigg og ustressa ved bruk av rosenrot.

Tinktur

Du kan lage din egen tinktur hvis du har tilgang på planter. Vask og skjær opp rotbitene og legg dem i sprit i 3-4 uker, filtrer så gjennom et kaffefilter og du har tinktur som du bruker som du vil. Men sprit er jo egentlig ikke sunt?

Konklusjonen er klar

Rosenrot er en adaptogen plante og tilpasser seg derved kroppen din - en ideell egenskap - så bruk den som mat. Virkestoffene salidrosid, rosavin, rosin og rosarin blir med når du lager piller og tinktur, men den åpenbart gode løsningen er å skaffe seg dette selv og spise det rått eller kokt som en grønnsak. Frys det du ikke bruker med en gang. Det blir både enkelt og billig, og virkningene er de samme.

Gå ut en tur og finn deg rosenrot til salaten eller middagen din. Pass på naturen, og la mye av plantene stå igjen.

Les flere artikler på NyttNorge. Se emnene våre og bruk søkefunksjonen eller les de anbefalte artiklene våre. Stopp, tenk og gjør det.

Link

Rosenrot Urtekilden