Revolusjon i skolen: Slipp skolen fri blant barn og unge

Bryt opp den massive enhets- og fellesskolen

I dag er likheten i skolen blitt en hemsko, skolen er i et tvangsgrep som vi alle har festet på den, og lite reflekterte foreldre, byråkratisering og tvangstyring av pensum og sentralisering av skolested gjør at skolen er gått ut av tiden. Elevenes interesse svekkes for de får ikke styre dette selv, og skolen anklages for ikke å lære barn noe nyttig, bare gammel teori. Uttrykket om at vi blir styrt fra fødsel til grav har festet seg i Norge. Barn kan bli modne og ta ansvar lenge før dagens skolesystem lar dem bli modne, og livets skole er den eneste skole man trenger. Utfordringen vår er å finne ut hvordan vi lager en god livets skole. Vi kan med full rett hevde at dagens skole er indoktrinering.

Les her: Samfunnets totale kontroll ødelegger selvstendighet og livsglede.

Skole for alle, folkeskole, grunnskole

Før omtrent 1840 fikk de som trengte det eller hadde god råd utdannelse, barna til slike som brukseiere, forretningsmenn, prester, jurister, offiserer og embetsmenn. Fra begynnelsen av 1800-tallet hadde vi grendeskoler, heimeskoler, privatskoler i byene i et løst system. Fra omtrent 1840 ble grunnlaget lagt for den felles skolen vi har i dag. Det ble startet skoler for almuen, og fram mot år 1900 ble det bygget store flotte og slottslignende skoler i alle byene, litt mindre utover i landet og småstedene.

God gammel eller bare gammel: Tankene er gamle.

Heimeskoling, omgangsskoler og grendeskoler forsvant gradvis og ble erstattet av sentraliserte folkeskole- og senere grunnskole-enheter. Skolen ble stadig mer sentralisert og gjort lik, og ble en viktig faktor i samfunnet for dit ble alle sendt for å lære pensum og oppførsel. Nå er det blitt slik at systemet henger ikke med lenger, og siden starten for over 150 år siden har vi nå behov for innovasjon, nye tanker og fokusforandring. Det viktigste her er å få slutt på politisk overstyring og destruktive internasjonale sammenligninger i form av tester.

Les her: Hjemmeskole er læring for livet.

Barn og foreldre i sentrum

Barn er selv sammen med sine foreldre best egnet til å bestemme hva de skal lære. De voksnes meninger er bare delvis interessante, men barnets meninger skal ha økende betydning med økende alder. Politiske meninger om utallige emner som matematikk, religion, cyberverden, kreativitet, politiske og økonomiske metoder, innovasjon etc. skal ikke presses på noen.

Skolen skaper samfunnet

Dagens skolevesen ble skapt fra omtrent år 1850 og utover i en prosess som merkelig nok er ekstremt lik over store deler av verden. Skolen holder nå til i store bygninger med hundrevis av elever og undervisningens innhold og metode er ytterst standardisert, ja nærmest ritualisert. Det er ikke frivillig å være der, du kan ikke gå og komme som du vil, undervisningen er strengt delt inn i klasser av barn på samme alderstrinn og foreldre og andre voksne viser seg sjelden der. Skoletiden er nesten som arbeidstiden i yrkeslivet, og man har teoretiske lekser som skal leses i tillegg. Dette skillet mellom skoletid og fritid forbereder barna på en framtid med skille mellom arbeid og fritid.

Hjemmeskole er bare delvis tillatt og akseptert her, og praktiseres bare av noen ytterst få.

Skole er storindustri og samfunnskapende tvangstrøye

I grunnskolen er det i Norge omtrent 650.000 elever, på videregående omtrent 250.000 elever og på høyskoler og universiteter omtrent 200.000, tilsammen 1.4 million elever i et land med 5+ millioner innbyggere. I tillegg finnes mer enn 100.000 lærere og en stor leverandørindustri med titusener av ansatte. Det betyr at omtrent 30% av befolkningen er knyttet til undervisning, alle elevene deltar i et gigantisk arbeid betalt av skattebetalerne som forutsetter at de senere skal bli forbrukere og ansatte i landets bedrifter samt få nye barn som skal gjøre akkurat det samme som sine foreldre.

Les her: Frihet blir ukjent for alle og skal fullstendig bort.

Gatene er tomme, ingen leker i gatene, folk er inne på institusjonene sine hele dagen. Se rundt deg - det er ofte helt tomt i samfunnet. De har ikke tid å komme ut, de kan ikke komme ut, de får ikke lov å komme ut. Bak gardinene sitter de gamle som er frie og kan gjøre hva de vil.

Barn utdannes med samfunnets behov i tankene, og skal inn i systemet når de er ferdig skolerte. Tar vi med de omtrent 250.000 barna i barnehager nærmer vi oss 1.8 millioner barn og unge som befinner seg på institusjoner i Norge, omtrent 35% av befolkningen. De sitter inne i sine hus hele dagen. Det gjør også de som er på jobb som er omtrent 2.2 millioner, til sammen omlag 4 millioner eller 80% som nesten alle hele dagen befinner seg inne i en stor bygning eller på vei fra eller til en stor bygning. En god del mennesker jobber ute, men det endrer ikke hovedstrukturen i særlig grad.

Enormt potensiale la dem få gjøre det de vil, så hvorfor holder vi dem tilbake.

Det perfekte systemet for å gjøre alle like

Sett på som system er dette meget vellykket og det oppfyller produksjonskravene til samfunnet perfekt. Et slikt styrt samfunn arbeider med et menneskemateriale som er medgjørlig, har delkompetanse nok, er veldrillet og produktivt. Statsmakten og andre krefter som vil har en homogen menneskegruppe å arbeide med har lykkes perfekt. De som bryter ut er noen få, på en-siffers prosentnivå. Grunnlaget er lagt for ekstrem effektivitet i styring av massene, altså deg og dine nærmeste. Alt dette er oppnådd på mindre enn 150 år.

Det politiske system som styrer pengebruken, mediene og bedriftslivet er komfortable med ordningen da fellesskapet betaler detaljert skreddersydd opplæring av arbeidskraften i systemet. Alle som driver bedrifter og organisasjoner bare peker på de personene de vil ha og drar igang neste forbruksrunde. Det hele er perfekt for dem.

Det skal ikke være slik

Det er et godt prinsipp at felleskapet dekker all undervisning, men en skole som fungerer slik som dagens skaper splittede underutviklede mennesker som alle bare har delkunnskaper med overvekt på teori slik at de ikke kan greie seg selv og tvinges inn i arbeid for penger. Dette samfunnet spiser i tillegg langsomt opp alle ressurser rundt seg, både fysiske og menneskelige, og etterlater kommende slekter i en vanskelig situasjon med redusert ressursgrunnlag, utarming av jordsmonn, skadet miljø og uengasjerte, slitne og tomme mennesker.

Aktive barn skal ikke ha diagnoser, de skal få herje vilt i et egnet miljø, og skolen er ikke et egnet miljø.

Det behøver ikke være slik

Ingen spør deg - den enkelte - hva du vil, og lager et individuelt program for deg. Vi trenger ikke dagens skole som standardiserer barn, uniformerer tankene deres og hemmer utviklingen av potensialet deres.

Man går på skole for lenge om gangen

Mange går på skole i omtrent 15-25 år i ett strekk, og noen kommer ikke i gang med livet sitt før de er nærmere 30 år. Mulighet for livslang læring er et ønske for mange, der man kan gå av og på etter behov. Å få basiskunnskap, gjerne i praktiske fag, gå ut i samfunnet og prøve seg, og så fylle på med kunnskap er et ønske fra mange. Mange vil kunne lære selv gjennom praktisk virke ut fra det de vil og trenger i sin situasjon. Livslang tilpasset læring er det beste.

Punkter til ettertanke, noe av dette kan være til nytte

  • Dagens skole skiller barn og foreldre fra tidlig alder. Vi kan starte med å ta tilbake foreldrerollen, få det offentlige ut av barns liv og forene barn og foreldre igjen, bygge familie og bygge lokalsamfunn, legge grunnlaget for individuelt utviklede barn. Foreldre kan ta tak i seg selv og foreldrerollen, og bidra til positiv endring.
  • Foreldre kan ha ansvaret for en samlet kunnskapsplan for sine barn i samarbeid med den eller de de selv bestemmer, og kan påta seg selv den første del av opplæringen innen lesing, regning og annet som regnes som basiskunnskap. De kan også stimulere og støtte sine barn i de første valg. Et godt grunnlag for et godt liv i en god familie kan legges her. Hjemmeskole kan bli en helt vanlig metode.
  • Barn kan lære grunnlaget for dyrking av mat og dyrehold i et dypøkologisk perspektiv. Samarbeid i nabolaget, egen hage eller kooperativ. Lære barn hvordan hus bygges, kommunalteknikk i videste forstand, inklusive deltakelse i praktiske prosjekter. Dette er vesentlige elementer i å greie seg selv. Engasjerte barn er hovedønsket.
  • Mulige interesseområder for barn har enorm spennvidde, og det skal være tillatt å velge sine ting selv. Et hvilket som helst normert pensum er for smalt, og det er alt for mange individuelle interesser der ute som skal tilfredstilles.
  • Hovedprinsipp i kunnskapsutvikling er å støtte barns søken etter kunnskap og eventyr, utfordre dem, gi livet deres innhold, spenning, glede, møte med realiteter, finne grenser.
  • Barna skal ha en base, de skal møtes hjemme, foreldre skal være tilstede, det skal kreves selvstendighet og moden oppførsel av barn så tidlig som mulig, hjelpe til så de greier seg selv, la dem bestemme sitt livs pensum selv, men la dem få innsikt i livets mangfold. Dette kan gjelde all undervisning også på universitet og høyskolenivå.
  • Barn kan gis utfordringer innen skaping og kunstarter av alle slag som skriving, maling, kunsthåndverk og de som vil kan delta i sang, dans, lek, spill og eksotiske ting. Målet behøver ikke være profesjonalitet, men glede ved egen utøvelse.
  • Data programmering er det en god ide at mange kan noe om, selv om de ikke skal bli programmerere
  • Nysgjerrighetsutvikling og kildekritikk, intellektuell graving og undersøkelse bør være med på pensumlisten
  • Felles arbeid med andre, alle aldersgrupper, sosiale lag, folkegrupper, mange typer prosjekter, Alle aldersgrupper sammen i et bilde av samfunnet.
  • Lære å livnære seg selvstendig, og ha kunnskap om å livnære seg om hus, mat og klær.
  • En fornyende holdning og forståelse for forandring og stadig avlæring og nylæring av kunnskap.
  • Skjønne hvor alt kommer fra, hvordan lager vi ting, hvor, hvem, ekstraksjon, produksjon, distribusjon, markedsføring og hvilke konsekvenser det har å gjøre det slik.
  • Lære at maktbruk er umenneskelig, vise innsikt i maktstrukturer og styring, forstå økonomi- og pengesystemet.
  • Utvikle verdenskunnskap ved reiser til mange steder nær og fjern, inklusive ett eller flere dybdeopphold.
  • Lære så mange språk som mulig.
  • Ha mulighet til å prøve virksomhetsdeltakelse, nyetablere en bedrift eller flere.
  • Lære å beskytte sin egen frihet, om metafysikk, universforståelse, menneskeforståelse.
  • Oppnå frihet fra medier, forstå ensretting, propaganda, lære kildekritikk.

Lær alle hvor trematerialene kommer fra og hvordan hus bygges, og la dem være med fra de er små.

Skolene vi har i dag kan gjøres om og bli bedre

Skolene kan bli ressursentra og inspirasjonsfremmere, lager for utstyr, labber, lokaler av mange slag, lærerne finner seg en jobb, skolene bemannes med deltidsansatte som har annen jobb også.

Det legges opp til økonomiske ordninger som tilskudd, tids- og skattefradrag for de som selv gjør en jobb med sine eller andres barn.

Politikerne holdes unna, slutt med stadig formålsløs testing av elevene, slutt med lovfesting av detaljer som skal gjøre elevene like lovgiverne, la frihet og selvstendighet blomstre. Økt autonomi og fravær av politisk styring vil gjøre skolen god. De siste tiårs kontinuerlige innblanding i detaljer har ikke gitt gode resultater.

Ingen ønsker oppbevaring av barn i sterile institusjoner med teoretisk undervisning i et tvungent pensum.

Les flere artikler på NyttNorge. Se emnene våre og bruk søkefunksjonen. Stopp, tenk og gjør det.

Linker

Skolen er indoktrinering og interessedreping og stressbygging og fremming av prestasjonsangst og skaper fysiske/psykiske problemer for mange.