Personlige datamaskiner og internett handler om personlig interaktivitet

Ta tak selv bli en interaktiv datamaskin nettbruker

Internett og våre datamaskiner blir svakere og svakere i sin funksjonalitet, og vi domineres av store firmaer som vil at vi skal være passive, tankeløse mennesker lenket til deres applikasjoner. Militære myndigheter styrer nettet for sine formål, og finner alt de vil ha der. Googles Chromebook er på full fart inn i all undervisning, og den er perfekt for å svare på oppgaver i et forutbestemt pensum. Noen spiller via skjermen, filmtitting er det store for mange, men dette er distraksjoner som er laget for at vi ikke skal tenke selvstendig. Det er vanlig lettvint og tankeløst å slenge respektløse kommentarer ut på de nettsider man farer forbi.

Det er klart at verdens militære har stor interesse av et internett de kontrollerer. De startet internett, de er avhengige av nettet og vil derfor kontrollere det så langt de kan. Dagens (2018) store cloud/sky utbygginger JEDI for de militære er bevis nok.

Å kjenne egne data, analysere dem og bruke dem.

Vi er i praksis i ferd med å bli zombier foran skjermer som dumper nettsider - stirrer passivt på det som foregår, smiler kanskje litt, tenker litt også kanskje. Slik kan det ikke fortsette, men det er bare den enkelte selv som kan ordne opp i dette stygge presset mot passivitet vi er utsatt for.

Datamaskiner og internett skulle øke interaktiviteten

De første tankene om personlige datamaskiner og internett handlet om interaktivitet, om å få en teknologisk assistent som kunne hjelpe den enkelte med mange oppgaver som beregninger, finne nyttig informasjon slik at man deretter bedre kunne vurdere og beslutte handlinger.

Disse pionerene så for seg et verdensdekkende tenkende senter, informasjonsbank eller bibliotek vi kunne bruke for å hente informasjon som var sann og trygg, ærlig og åpen, bred og uten forstillelser og løgner. Et slik senter kunne koordinere all informasjon i våre biblioteker, og gi oss et felles grunnlag for bedre kjennskap til oss selv og vår verden.

Senere kom ønskene om egne applikasjoner opp, gjerne selvlagete. En tidlig ide var at all informasjon var knyttet sammen i et intergalaktisk nett der man kunne kommunisere med hvem man ville med de data man ville, uten risiko for overvåking eller privatlivets fred. Ideene om et personlig system med en kraftig personlig datamaskin og et verdensdekkende åpent nett med mulighet for privat kommunikasjon var ganske revolusjonerende i en periode omtrent rundt 1960-70.

Mennesket er den selvfølgelige mesteren i all kommunikasjon med maskiner.

Ideen var symbiose menneske maskin med mennesket som vert

Den opprinnelige ideen var at alt skulle være basert på interaktivitet. Den enkelte gjennomførte via sin personlige datamaskin og internett sine ideer og fikk hjelp av datamaskinen og nettet i en symbiose mellom menneske og teknologi. Nettet skulle støtte det enkelte interaktive mennesket i et nett som var privat, men der man lett kunne dele med andre hvis man ville. Alle data var private, ingen firmaer eller myndigheter så disse dataene, sensur var umulig, et grafisk brukergrensesnitt var en selvfølge, digitale biblioteker av mange slag skulle være tilgjengelige, open source programvare til deling mellom alle skulle bli vanlig. Det var aldri meningen å erstatte mennesker med datamaskiner. Kunstig intelligens er en unødvendig ny oppfinnelse uten reelt innhold, men avanserte dataprogrammer finnes. Transhumanisme er en dårlig ide.

Les mer: Transhumanismen vil skape über-mennesker

Ønsket å finne ny kunnskap gjøre verden bedre

Mennesker med sine personlige datamaskiner skulle gi mennesker bedre innsikt i hvordan verden fungerer, og frambringe ny kunnskap til beste for menneskeheten. Det skulle virke slik at mennesker setter opp målene, lager hypotesene, bestemmer kriterier og gjør vurderingene. Hensikten med den personlige datamaskinen var kort sagt effektiv bruk av datateknologien for alle enkeltpersoner slik at ens kapasitet til å finne ut, forstå og gjøre ting ble større.

Det er bare dårlig propaganda å si at mennesket smelter sammen med en maskin: aldri skal det skje.

Nettet er i dårlig stand nå, kanskje ødelagt

Slik er det ikke nå. De første ideer om deg og din personlige datamaskin som bruker i et intergalaktisk nettverk av personlige datamaskiner er ikke realisert. Vi er trukket inn i nettet til kommersielle interesser som dominerer totalt og styrer all aktivitet på nettet mot sine applikasjoner og de bruker og låser data hensynsløst, og leverer data fra seg uten vår viten eller godkjenning.

Datamaskinene som selges blir mer og mer skjermdumper som åpner de store firmaene sine nettsider, og firmaene har alle data om alt på sine disker. Dataene brukes hemningsløst til kommersielle formål, og leveres til myndigheter for overvåking. Data I skyen er blitt det nye normale, og vi har i praksis mistet all kontroll over våre data. De store firmaene styrer og bestemmer, og myndighetssensur er vanlig allerede.

Nettet i galaksen - se sammenhengene i verden og forstå alt.

Historien om det intergalaktiske nett

Det første nett var et rent militært ARPAnet i 1973, så kom pakkesvitsjing omtrent i 1990 da det nye internett ble lansert og vi fikk internett eksplosjonen utover i 90-årene. Den militære orientering er kanskje med oss enda, hvem vet, og dagens internett er ikke trygt å bruke. Personlig, privat og intim kommunikasjon med andre mennesker er helt umulig på et slikt nett som vi har nå.

Les mer: Desentralisering neste store skritt for et verdensomspennende nett

Vi vet ikke i dag hva nettet egentlig er. Kanskje er det fortsatt et militært nett, men de militære og mange myndigheter ser nytte i at det brukes av alle. Et nett for kommunikasjon mellom private brukere som vil utvikle kunnskap, beregne, lage film, redigere og lage egne programmer, redigere bilder, utvikle programvare og tester samt bruke nettet interaktivt finnes ikke. Bevisstheten om internettets åpne teknologi er borte, og som enkeltmennesker er vi ferd med å miste vår privathet på nettet. Glem hva de store firmaene sier, bare følg med på det de gjør.

Ta tak selv få et bedre nett og bedre datamaskiner

Kanskje er ikke alt håp ute. Man kan skaffe seg en datamaskin som kan gjøre noe seriøst, lære seg å bruke den, få opp bevisstheten om sine data, ta tak og få det som man vil. Da kan man se mulighetene og skjønnheten i personlig databehandling og finne ny kunnskap. Ellers kan man sitte foran en skjerm som kun er en nettdump og gradvis bli en helt passivisert zombie.

Hva gjør du, min venn?