Nye prisingsmodeller for strøm i distribuerte nettverk vokser fram

Kraftig vekst i installasjoner og muligheter åpner seg

Store selskaper bygger nå store solcelleanlegg til eget bruk, og i økende grad venter de å selge overskuddskraften sin ut på nettet, og utfordrer derved energiselskapene som i prinsippet får konkurrenter og må tenke nytt. Et firma som er aktivt i gang i Norge er ASKO i Norgesgruppen med flere store anlegg, og i USA har Apple fått oppmerksomhet med sine installasjoner.

Energiselskapene presses inn i den nye tenkeboksen, og presset fra private småleverandører er økende - de vil ha egen strøm og selge resten.

Solceller for alle private formål en praktisk realitet.

Det installeres stadig mer solcellepaneler over hele kloden, utbyttet blir bedre og bedre og prisene faller. I Norge henger vi etter, selv om mange bedrifter i økende grad har solcelleinstallasjoner. Men det er bare når mange enkeltpersoner samler seg om saken at denne mangelen i privatmarkedet og boligområder rettes opp. Ikke vent på store grep fra noen - den materien er for treg - man styrer selv her. Man kan få billig strøm og man kan tjene penger gjennom litt egeninnsats.

Teknologifirmaer selger strøm uten å være e-verk, og alle kan gjøre dette når tankene er modnet litt mer.

Les her: Solenergiproduksjon endelig til Norge.

Solenergiforeningen er alltid entusiastisk og flink til å inspirere - se link til Solenergiforeningen her. Her finner du mye god informasjon og mange arrangementer til å drive saken framover.

Detaljerte prisingsmodeller under utvikling

Som en konsekvens av bevegelsen mot distribuerte systemer er nye prismodeller for strøm kommet opp i flere land, spesielt USA, Tyskland og Danmark. Man tenker seg en mye mer detaljert prising enn man har i dag, og at en ny gruppe privatpersoner som er både produsenter og konsumenter blir mer aktive og kan tjene penger på sine solceller og annen småskala energiproduksjon.

Strømprisen varierer døgnet rundt og med årstider og mange andre faktorer, og strømprodusentens kostnader er heller ikke alltid konstante. Det ligger et insentiv i dette, og uttrykket megapiksel kilowattime er tatt i bruk.

Megapiksel kilowattime eller strømprisene varierer time for time hele døgnet.

Strømregningen kommer

Vi får i dag en regning fra everket med jevne mellomrom, og de fleste av oss vet ikke hvordan prisen fastsettes. Det er antagelig god grunn til å stole på det som gjøres, men den nye teknologien vi står overfor med solcellepaneler på taket, elektriske biler, små vindmøller, bioenergi og batterikraft hos strømproduserende lokale enheter kan gi bedre resultat for alle parter. Tusenvis av nordmenn kan delta, ja kanskje titusener hvis vi ser på utviklingen i andre land.

Fange opp variasjonene - selge dyrt og kjøpe billig

På visse tider av døgnet vil produksjonskostnader og annet være annerledes, og det vil da kunne være gunstig for everket å dra inn de små lokale produsentene. Dette er alt sammen lavkarbo, økologiske og økonomiske distribuerte ressurser.

På en kjølig morgen kan kostnadene være lave, og på en varm sommerdag eller kald vinterdag kan kostnadene variere kraftig når man kobler inn eller ut alle ressurser.

Utfordringen blir nå å få etablert mange lokale småprodusentene og få til et samarbeide slik at de kan designe sine systemer så også samfunnet og nettets behov blir oppfylt. For at disse småprodusentene skal ønske å delta må prismodellene - det man får betalt når man kobler strømmen sin på nettet - samkjøres med e-verkets behov og prising.

ASKO kjører på med solenergi i Norge, anlegget i Vestby blir større

Mer sofistikerte løsninger

Prisene må bli mer differensierte og avanserte, og vi snakker om en ny toveis utveksling av verdi mellom kunder, småleverandører og nettet. Har vi kapasitet - intellektuell, byråkratisk, reguleringsmessig - til å ta denne utfordringen?

I Norge kan det være tusener, kanskje titusener, og mer etterhvert av slike produsent konsumenter - prosumenter - som kan dellta i prosesser med å balansere et elektrisitetssystem i forandring.

De store bedriftene er allerede i gang med slike prosesser. Detaljert prising kan bli av stor verdi for alle: boligområder, småbedrifter, e-verk og samfunnet.

Utviklingstakten er stor nå

Dette vil ikke skje veldig fort, men prosessen kan starte med å finne veien mot matriser med detaljerte priser for strøm inn og ut.

Blir man prisbevisst blir man sannsynligvis også energibevisst. Skaffer man seg for eksempel et solcelle anlegg kan man bli en pådriver og pioner i arbeidet.

Bygårder får solceller til eget bruk.

ASKO eller Norgesgruppen satser på solvarme

1482 solcellepaneler er montert på ett av Askos bygg i Vestby i Østfold og anlegget blir det største i Norge. Anlegget på Kjørbo i Bærum skyves derved ned fra toppen. Det gikk jo egentlig fort.

Les Moss Avis: Asko satser 5 millioner på sola.

Privatpersoner henger etter, men starter nå

Norske bedrifter er nå i gang med å installere solcellepaneler i relativt store mengder, men privatpersoner med solceller på tak og vegger er ennå sjeldne. Har du lyst å bli en pionér? Få en bedre økonomi? Kanskje begge deler?

Linker

Verdens største termo solkraftverk satt i drift i California.

Meet the Megapixel Kilowatt-Hour

Solenergiforeningen