Ny prioritet - naturkunnskap den nye folkeaktiviteten

Naturkunnskap seiler opp som det nye store fagområdet.

Her gis noen glimt fra utviklingen innen naturkunnskap, og den positive trenden vi nå er inne i.

Man må tåle å få et nei til bygging på grunn av ålegress

Bildet over viser ålegress, og fra mange steder i landet meldes det om positive effekter - for ålegresset - av naturvernmyndighetenes arbeid. Ålegress og dets mindre bror dvergålegress har fått mye oppmerksomhet i det siste.

Dette undersjøiske gresset er oppvekstområde for fisk og andre sjødyr, og er mange steder truet av utryddelse. Det er flere bryggeanlegg som har fått nekt på bygging, og ved et veiprosjekt nær Sola flyplass er utbygger pålagt å flytte ålegresset til en kostnad på kr. 30 millioner. Det er hardt å svelge for mange at ålegress settes foran deres prosjekt, og det at man skal tenke seg om før man gjør inngrep i naturen er ennå ikke en etablert praksis blant nordmenn. Tidligere miljøminister Solhjell laget bølger da han sløvt tillot en ny brygge midt i en ålegresseng.

Nær Sola flyplass er utbygger pålagt å flytte ålegresset.

Ålegress er truet

Ålegress er en av svært få marine blomsterplanter og det finnes vanlig ålegress (marina) og dvergålegress (Zostera noltii) som vokser på sand- eller mudderbunn i grunne områder ned til 2-5 meters dybde.

Ålegressengene er svært verdifulle, de er svært produktive og regnes som viktige marine økosystemer på verdensbasis. Plantene renser vannet ved å binde næringsstoffer og sedimenter, og tar opp CO2 fra vannet og fører oksygen O2 ned i sedimentene. Ålegress-engene inneholder mange arter og samfunn og er viktige for det biologiske mangfoldet. Mange små dyr som tanglus, tanglopper, børstemark, krepsdyr, snegl, muslinger, mosdyr og svamper finnes her. Ålegress-engene er derfor også viktige for fisk på leting etter mat og gir viktige skjuleplasser for småfisk.

I Østfold for eksempel er ålegressengene spesielt viktige som oppvekstområder for torsk, spesielt i de deler av fylket som har lite tangsamfunn. Undervannsengene er også viktige næringssøksområder for mange fugler.

Ålegressengene er på retur i store deler av verden. Trusselbildet er overgjødsling av kystvannet, høyere havtemperatur, tilslamming (nedsatt sikt/lystilgang), overfiske og direkte inngrep. Ålegressengenes evne til restituering etter inngrep er dårlige.

Har vi nok verneområder – eller er alt et verneområde

Naturområder er under press i hele landet etter hvert som vi sprer oss og bygger installasjoner der vi farer fram – infrastruktur, boligområder – og begrepet INON "inngrepsfrie naturområder i Norge" er introdusert

Ytre Hvaler Nasjonalpark - mesteparten av det fredede området ligger under sjøen. Her er kvinendene i flukt.

Hva er INON?

Inngrepsfrie naturområder i Norge (INON) er inngrepsfri natur og er definert som områder beliggende en kilometer eller mer unna tyngre tekniske inngrep. Det blir mindre og mindre inngrepsfri natur i Norge, virkningene er store og våre etterkommere vil sikkert lure på hvor bevisste vi var og hva vi egentlig forsto av naturen.

Siden omtrent 1995 har det vært et mål at inngrepsfri natur i størst mulig grad skal bevares for framtida, og kartverktøyet INON brukes i arealforvaltningen. INON beregner inngrepsfrie soner basert på avstand på kartet fra nærmeste inngrep.

Inngrepsfrie naturområder er inndelt i tre soner basert på avstand til nærmeste inngrep: Villmarkspregede områder, Inngrepsfri sone 1, Inngrepsfri sone 2 og områder som ligger mindre enn en kilometer fra tyngre tekniske inngrep betegnes som inngrepsnære.

Kraftlinjer er store inngrep i naturen.

Tyngre, tekniske inngrep – listen er lang

Følgende tiltak og anlegg er definert som tyngre tekniske inngrep:

  • offentlige veier og jernbanelinjer med lengde over 50 meter, unntatt tunneler

  • skogsbilveier med lengde over 50 meter

  • traktor-, landbruks-, anleggs- og seterveier og andre private veier med lengde over 50 meter

  • gamle ferdselveier rustet opp for bruk av traktor tilsvarende traktorveg klasse7/8 eller bedre standard

  • godkjente barmarksløyper

  • kraftlinjer bygd for spenning på 33 kV eller mer

  • massive tårn og vindturbiner

  • større steintipper, steinbrudd og masseuttak

  • større skitrekk, hoppbakker og alpinbakker

  • kanaler, forbygninger, flomverk og rørgater i dagen

  • magasiner (hele vannkonturen ved høyeste regulerte vannstand), regulerte elver og bekker,

  • gjelder regulerte elver og bekker der vannføringen enten er (vesentlig) senket eller økt

  • gjelder i hovedsak magasiner der periodiske reguleringer gjennom året innebærer vannstandsøkninger og eller – senkning på en meter eller mer

  • vannstrengen helt ned til sjø blir betegnet som inngrep

  • for kraftverk i elv/bekk uten magasinering, betegnes elvestrengen mellom vanninntak og utløp kraftstasjon som inngrep

Kartleggingen av inngrepsfri natur

Miljødirektoratet startet arbeidet med å kartlegge inngrepsfrie naturområder tidlig på 1990-tallet, oversikten er ikke lystelig lesing, men vi vet nå hvor vi står og et godt hjelpemiddel er etablert.

Stadig økende menneskelig press og tap av habitat

Fagfolket er på plass på de fleste områder og interessen og forståelsen blant folk flest er økende. Det store problemet er at mengden av nordmenn mangler naturkunnskap – vi er mildt sagt sløve, uvitende og tar naturen for gitt. Det er vanskelig å få prioriteringene riktige og helheten riktig satt sammen. Et område der dette er særlig vanskelig er veibygging der samferdselsministeren er et godt eksepel på manglende innsikt ved at han durer fram med veiplanlegging og glemmer eller vil ikke ta miljøhensyn. Dette er en gjenganger ved veibygging uansett farge på ministeren.

Internasjonale aktiviteter – oppvåkningen kommer – japansk trane i fokus

Det er nå stadige meldinger om oppvåkning innen miljøvern. Et eksempel er de rødkronede tranene i Japan og andre steder i Asia og Russland. De har snøhvite fjær bortsett fra noen svarte glimt på vingene og en rød hudfold på toppen av hodet. Denne dansende tranen er 1.5 meter høy og har et vingespenn på omtrent 2.4 meter. Rødkronet trane Grus Japonensis kan leve opp til 40 år og parer seg for livet, har faste ritualer de gjennomfører. De strekker seg mot hverandre, danser, flyr i lange glidende strekk, lager fløytelignende lyder, letter fra vannet med lange transelignede vingeslag.

Japansk trane som danser, har livslangt samliv og ma tas alvorlig.

De japanske rødkronede tranene har opparbeidet en mytisk og magisk omtale, og nå er de truet og må behandles med varsomhet for å overleve. De er symboler på troskap, lang levetid, lykke og rikdom. De er besunget og beskrevet og finnes som symbol i halen på japanske fly som nasjonale ikoner.

Menneskene har tatt fra dem boområdene eller habitatet deres, og slaktet dem og fjærene deres ble brukt til pynt. Det finnes flere slike grupper i Asia og Russland med 1200 og 1500 fugler, og de er alle sterkt truet. Også i Asia våkner nå miljøvernere og myndigheter og setter inn tiltak.

Samarbeidsrådet for biologisk mangfold SABIMA

Fra nettsiden: SABIMA (Samarbeidsrådet for biologisk mangfold) er en miljøorganisasjon som jobber for bevaring av biomangfold. SABIMA er en paraplyorganisasjon for de biologiske foreningene i Norge. Formålet er å spre biologisk kunnskap i politiske miljøer og hos forvaltningsmyndigheter for å sikre god forvaltning av biomangfoldet.

Arter og naturtyper forsvinner raskere enn noen gang, hovedsakelig på grunn av arealbruken vår som medfører at artenes leveområder forsvinner. SABIMA mener at framfor ødeleggelse av enda mer natur må vi i større grad gjenbruke og bedre utnytte allerede bebygd areal og etablert infrastruktur. Vi må ta vare på alle arter og naturtyper for ikke å risikere tap av økosystemene og deres viktige funksjoner.

Her mange interessante ting på gang, og anledning for mange til å delta.

  • Slå en eng i sommer og hjelp pollinerende insekter. Vi får stadig færre pollinerende insekter og her kan vi hjelpe til med å holde slåttemark og slåttenger åpne så bier har steder å jobbe. En skummel tendens er at man tenker seg import av fremmede arter fra EU, og de kan reelt fortrenge de lokale biene. Se etter om du har bievennlige planter i hagen din.

Tilbake til mer naturlige miljøer for bier og andre pollinerende insekter.

  • Se kampanjen «Summende hager» fra Miljødirektoratet og Det norske hageselskap om å redde humler og bier som har slått stort an i sosiale medier. Folks kjennskap til truslene mot pollinerende insekter har også økt.

  • Delta i naturkartlegginger i ditt nabolag og bli bedre kjent med naturen der. Kartlegging av natur er å undersøke et område for arter av planter og dyr og naturtyper. God naturforvaltning trenger naturkunnskap og SABIMA har to kartleggingskoordinatorer som kvalitetssikrer funnene som rapporteres inn av kartleggere, de har ansvar for å sjekke ut funn av rødlistede arter og kan gi brukerstøtte til Artsobservasjoner, en database der man registererer artsfunn i Norge. Har du lyst til å bli en kartlegger så kontakt SABIMA.

Her er link til nettsiden om naturkartlegging med SABIMA

Naturbasen setter det på kartet

Sitat nettside: Naturbase gir deg kartfesta informasjon om utvalde natur- og friluftslivsområde. Kartet er nyttig for mellom anna kommunale planleggjarar, konsulentar, grunneigarar og lokalt reiseliv. Du kan òg skreddarsy ditt eige turkart.

Her kan du finne informasjon om naturområder du kan gå på tur i, informasjon om vernede områder og deres særeegnheter når det gjelder natur, planter og dyr samt spesielle forhold.

Les flere artikler på NyttNorge. Se emnene våre og bruk søkefunksjonen. Stopp, tenk og gjør det.

Linker

Naturbasen

Miljøstatus i Norge

Miljødirektoratet

Ytre Hvaler Nasjonalpark

NIVA Norsk institutt for vannforskning

Se artikkel hos Fylkesmannen i Østfold - Frivillig skogvern - Seks nye skogområder fredet i Østfold