Norge er organisert slaveri

Moderne slaveri

Bildet viser en kjent situasjon fra tidligere tider i Storbritannia, der sjøfolkene var slaver. Slaveriet i USA er også kjent og beskrevet i historiebøkene vi har på skolen. Det der er historie sier man, men det er feil, for slaveriet har bare endret form.

Les mer: Samfunnets totale kontroll ødelegger selvstendighet og livsglede.

Der vi før ble tvunget fysisk av pisken, blir vi i dag tvunget av behovet for penger. Dette er per design, for hvorfor er det så viktig for politikerne at alle har en jobb? Vi tror vi er fri til å gjøre hva vi vil, men hvis man ser på hva man bruker livet sitt på, så har vi ikke mye tid og energi til overs. Man tenker ikke over det, men realiteten er der: Man er bundet på hender og føtter.

En gang i året minner skatteseddelen en på hvor mye skatt man betaler. Kanskje 45% eller mer, 25% moms på nesten alt man kjøper, avgifter, gebyrer, bompenger etc. Det er også faste utgifter som barnehage, lån og mer. Summen av alt er svimlende, og mange betaler 70% eller mer av det de tjener til staten. Det er ikke usannsynlig at en virkelig uavhengig person vil kalle slik utpressing for en slavekontrakt. Vi har bare glemt å stille spørsmålet om hvor langt dette skal gå.

Bundet på hendene, og føttene og i tankene.

Sjekk nå her om du kan kalles en slave.

Slave (rett oversatt etter Oxford-ordboken):

  • en person som er den juridiske eiendommen til en annen person/personer og er nødt til å adlyde denne personen/personene.
  • en person som jobber svært hardt uten riktig godtgjørelse eller verdsetting: Da jeg var ti år gammel, var jeg blitt hennes slave, og gjorde alt husarbeidet.
  • en person som er overdrevent avhengig av eller kontrollert av noe: de fattigste menneskene i verden er bankenes slaver - eksempel: hun var ingen moteslave.

Mye av nasjoners rikdom er bygget på generasjoner med slaver. Her fra slavearbeid i tyske konsentrasjonsleire. Moderne kontorarbeid er mer komfortabelt og du får mer lønn, men du bruker like mye av tiden din.

Vi har fått en ny type slave som har det bedre materielt, men er mer bundet enn noensinne. Fellesskapet har sin altfor høye pris.

Når du jobber

Staten/din arbeidsgiver eier en via kontrakter man sjelden kan påvirke. De forteller hva man skal gjøre, si og tenke, og den økonomiske nettoen man får gir en altfor lite igjen for alt man strever. Man er opp til ørene avhengig av penger og tjenester man får fra dem for å klare seg. Mange jobber hver dag i 40 år eller mer for å oppfylle pliktene sine som nyttig samfunnsborger, samt holde seg på den rette side av et massivt lov- og regelverk som man bare delvis kjenner, og som man aldri er spurt om man aksepterer.

Flere og flere innser at når de er på jobben lever de i en fryktkultur der ensidige inngrep fra ledelsen straks kan sette dem i en fryktelig situasjon.

Har du tatt dette inn over deg?

Ta en dyp pust og tenk selv, ikke tenk på hva andre har sagt før, og ikke vær tradisjonell. Hele vårt samfunn er et slavesamfunn per definisjon. Det er ikke min eller andres mening, vi er slaver per definisjon, og vi oppfyller klart ett eller flere av kriteriene i ordbokas beskrivelse. Her gjelder det å få opp øya og gjøre noe med livet sitt før det er for sent.

Arbeidsforholdene er elendige mange steder i verden og preget av slaveri.

Vår materielle velstand er god, men livet er en preprogrammert dans rundt gullkalven. Slavebegrepet slår nå inn for fullt.

Hva tror du på

Man er ikke latterlig fordi man mener at arbeid er slaveri og nekter å delta, snarere tvert i mot. Når man har en jobb kaster man bort livet sitt på andres interesser og ideer, man hjelper dem til profitt og blir utnyttet. Det finnes ingenting som er så personlig nedverdigende og ydmykende som å ha en jobb, det vet du innerst inne, du er bare for dypt inne i avhengigheten eller for feig til å gjøre noe med det.

Vi blir fortalt at vi må bidra til samfunnet og at alt stopper opp hvis vi ikke jobber. Men er det ikke heller slik at det er samfunnet som stopper oss i å leve ved å tvinge oss til å jobbe? Hvis vi hadde bodd i et samfunn som ikke krevde så mye av oss ville vi sett en eksplosjon i kreativitet og individuell vekst som følge av frigjort tid, og vi kunne ha brukt energien vår på andre ting enn en kjedelig jobb.

Vi trenger ikke automatisk adlyde

Hvor kommer det fra at man må følge en hver gammel og ny regel? Ens selvbestemmelsesrett er tatt fra en av et stort fellesskap kalt demokratiet hvor ens røst er minimal eller mikroskopisk.

Hvorfor har vi ikke mulighet til å la være å delta, eller ha krav på en balansert avtale slik det er vanlig mellom deltakere i et samarbeid? Hvor er avtalen som sier at alle må følge alle regler? Kan du huske å ha inngått en slik avtale eller er det dine foreldre som har gjort det på dine vegne da du ble født? Er det noe vi har glemt her?

Les mer: Du er deg selv og ingen stråmann.

Slik bor vi i byene, dette er ok for å hvile og å se på TV til neste pålagte økt på jobben. Lykke til.

Det du vil gjøre for deg og dine er det eneste som er dine plikter, og det bestemmer den som ikke er slave selv. Når du og du alene bestemmer over ditt liv er du fri. Vi beveger oss i motsatt retning i dag, mantraet om avhengighet av pålagte plikter i samfunnet blir tydeligere og tydeligere og kontrollsonen utvides stadig. Overdrivelsen er et faktum. Løsningen på dette er det bare en selv som kan lage.

På jobb, det samme kravet ligger der i 40 år nå. Godt arbeidsmiljø, sikkerhetsutstyr, det mangler ingenting.

Men hodene våre lider, og vi blir syke. Det er nok nå, det er for mye, og det må snart ta slutt.

Les flere artikler på NyttNorge. Se emnene våre og bruk søkefunksjonen. Stopp, tenk og gjør det.