Sett fra Skagerak og innover er tilstanden i Oslofjorden veldig, veldig dårlig

DET ER KRISE I OSLOFJORDEN - Det er tid for politiske vedtak.

8.5.24 - Havforskningsinstituttet rangerer nå de største truslene i rekkefølge:

• Fiske
• Miljøgifter
• Mikroplast
• Fysisk påvirkning
• Næringssalter, blant annet fra kloakk og landbruk

7-3-24.

Miljøminister Bjelland Eriksen har godkjent økte utslipp av nitrogen til Oslofjorden fra en fabrikk Chemring Nobel i Asker som lager sprengstoff. De kan nå slippe ut 200 tonn per år. Begrunnelsen er behovet for sprengstoff skapt av krigen i Ukraina. Dette er mildt sagt skremmende. Realpolitikken er som den alltid har vært. Moss Kommune har nylig fått krav om reduserte utslipp av nitrogen.

Prosjektet FRISK OSLOFJORD

Prosjektet FRISK OSLOFJORD er i gang (2021?), ledes av Havforskningsinstituttet, og vil i alle sine aktiviteter ha følgende mål:

• frambringe ny kunnskap og grunnlag for framtidig forvaltning
• teste og verifisere ny teknologi
• formidle til forvaltning, befolkningen og særlig barn og unge

Nytt Oslofjord-fond setter av 25 millioner til ny satsing: Akershus fylkeskommune har satt av 25 millioner kroner for å opprette et Oslofjord-fond. Nettverket for en levende Oslofjord har nå gitt viktige innspill til satsingen for en renere fjord.

Regjeringen vil forby tømming av kloakk/septik/toalett fra fritidsbåter i Oslofjorden. Miljøgrepet strammes. Det er bra, det må til.

Det har i flere år vært snakket om at det er noe galt med Oslofjorden

Torskeyngelen er borte. Farvannet er lurvete - trådalge - og det er spy - en annen alge - i det. Tiltakene har ikke kommet, tiltaksmyndightene har ikke pushet fram løsninger. Tiden går, og saken vokser i alvorlighet.

I denne saken er det ingen hjelp å få fra noen utenfra - vi har den informasjon, de ressurser og de penger vi trenger for å ordne opp. Moss Kommune har fått et pålegg - men en større bredere aksjon må til. Moss kommune har tidligere slitt med å løse miljøproblemer i Vansjø-området. De er løst, og nå er det Oslofjorden som skal ordnes i et mye større prosjekt.

REDD OSLOFJORDEN FRA LURV OG SPY

Nå er Oslofjorden syk, og det er fare for at Oslofjorden smitter Skagerak og lager en miljøskandale i våre naboland Danmark og Sverige. Det fulle tilstandsbilde for Oslofjorden er ikke klart, men det er nok kunnskap nå til å erklære at mange store tiltak må settes i verk.

Vannet som renner ut i Oslofjorden kommer fra et svært område, med mange av Norges store elver og det bor omtrent 1.5 millioner mennesker i området. Dette blir det svært å ordne opp i.

Miljømyndighetene innser nå at tiltakene må komme

Moss kommune har allerede fått pålegg for sitt renseanlegg i Fuglevik å utvide til at rensing skal omfatte nitrogen. Det er ikke vanlig i Norge, mens det i mange år har vært et vanlig krav i EU-landene. De andre kommunene med utslipp til Oslofjorden vil etterhvert ventelig få samme pålegget som Moss.

Problemer som er påvist og omtalt i Oslofjorden, ikke fullt konkretisert

• Nitrogen i urenset kloakk fra husholdninger
• Industriutslipp
• Avrenning fra jordbruket gjødsling og kjemikalier
• Store skip som hvirvler opp vannet i i fjorden og forstyrrer bunnforhold
• Svære havner for fritidsbåter som preger strandsonene, skader ålegresset
• Overfiske i lang tid
• Utbygging i strandsonen
• Reker fisk forsvinner
• Mulige næringsproblemer for fisk- og vanndyr pga. redusert tilgang på fytoplankton og zooplankton på grunn av dårlig lys og redusert fotosyntese
• Mulige skader på naturlige næringskjeder for planter og dyr
• Marin forsøpling av fjorden kan også ha betydning - aksjonen Oslo Løa er i gang.
• Ekstreme nedbørsepisoder høyner risikoen for erosjon og tap av næringsstoffer til fjorden og gjør kompenserende tiltak nødvendige.
• Det er for få tømmestasjoner for båt-septik i Oslofjorden - mange tømmer avføring og mer rett i fjorden
• Mikroplast fra mange kilder

Lurvete farvann vokser mye

Manglende rensing av nitrogenutslipp i Oslofjorden gjør at trådalgen «lurv» vokser lett, og ålegress forsvinner sammen med tang og tare. Når disse dør råtner de og råtningsprosessen bruker så mye oksygen at Oslofjorden blir oksygenfattig.

Det er mange årsaker til problemene som kan sees og blir omtalt. Situasjonen er slik at Oslofjorden er nevnt som et kildeområde for nitrogentilførsel til Skagerrak. Vannet som går ut fra Oslofjorden - og inn i dansk og svensk farvann er mer forurenset enn godt er.

Fjorden trenger rehabilitering svakt økologisk vern må bygges ut

Nitrogen fra kloakk og jordbruk er ødeleggende for Oslofjorden. Bare seks avløpsanlegg i Norge har nitrogenrensing, og her er Norge 30 år etter EU. Siden 1992 har EU stilt krav til rensing av nitrogen på store og mellomstore avløpsanlegg. Alle byer i EU har nitrogenrensing. NIVA sier at i Norge er det over 400 anlegg som ikke renser kloakken for nitrogen.

Nitrogen er ved siden av fosfor det stoffet som forårsaker mest algevekst i vann. Fjerner man nitrogen hindres algevekst. I avløpsvann finnes nitrogenet som ammonium NH4. Det fjernes ved ulike fysisk-kjemiske metoder eller ved biologisk omdanning med spesielle bakteriegrupper. Dette er kjent teknologi som har bred anvendelse i de folkerike landene i verden.

Felles for de fysisk-kjemiske metodene er at de er dyrere enn biologisk nitrogenfjerning ved rensing av kommunalt avløpsvann. For mer konsentrerte avløp som i industrien kan de brukes.

De mest vanlige vannbehandling metodene er biologiske

Kloakkvannbehandling ved biologiske metoder er vanlig for å fjerne forurensninger, spesielt organisk materiale, fra avløpsvann. Det finnes flere biologiske metoder som kan brukes, avhengig av faktorer som tilgjengelig ressurser, skalaen på behandlingsanlegget og lokale miljøforhold.

De beste og billigste biologiske metodene kan variere, men noen vanlige alternativer er:

• Aktivt slambehandling: Dette er en vanlig metode der avløpsvannet blandes med mikroorganismer (aktive slam) som bryter ned organisk materiale gjennom aerobisk (med oksygen) nedbrytning. Etter behandling blir slammet separert fra vannet og kan brukes til energiproduksjon eller som gjødsel.

• Trickling filter: Dette er en prosess der avløpsvann dryppes over et filtermedium der biofilm, som består av mikroorganismer, bygger seg opp og bryter ned organisk materiale. Det er en enkel og relativt billig metode.

• SBR (Sequential Batch Reactor): Dette er en syklisk prosess der avløpsvannet gjennomgår ulike faser som inkluderer lufting og sedimentasjon. Dette fremmer biologisk nedbrytning av organisk materiale.

• Konstruerte våtmarker: Dette er en naturlig tilnærming der avløpsvann renner gjennom våtmarker fylt med planter og mikroorganismer som bidrar til å fjerne forurensninger gjennom biologisk nedbrytning og adsorpsjon.

Når det gjelder å stoppe eller redusere nye utslipp ved bedre rensemetoder, er det klokt å vurdere å implementere avanserte behandlingstrinn som biologisk fosforfjerning, membranteknologi eller ozonering, avhengig av de spesifikke utfordringene ved anlegget.

For å rense sjøvann i fjorder som allerede har for mye nitrogen, kan følgende metoder være relevante:

• Denitrifikasjon: Dette er en biologisk prosess der nitrat og nitritt omdannes til nitrogen(gass) ved hjelp av spesielle mikroorganismer. Dette kan redusere nitrogeninnholdet i vannet.

• Algeoppblomstring-kontroll: Implementering av metoder som kan redusere tilgjengeligheten av næringsstoffer (som nitrogen) for alger, for eksempel ved å begrense avløpsutslipp eller endre landbrukspraksis for å begrense gjødselavrenning.

• Restaurering av våtmarker og naturlige buffersoner: Å gjenopprette naturlige økosystemer som våtmarker og buffersoner langs kysten kan bidra til å absorbere og filtrere ut nitrogen før det når sjøvannet.

• Kunstig oppstrøms omrøring: Dette kan bidra til å blande de overfladiske og dypere vannlagene, slik at næringsstoffer som nitrogen som ofte akkumulerer i de øvre lagene, blir jevnere fordelt.

Valg av metode avhenger av lokale forhold, ressurser og målsetninger, og det er ofte nødvendig med en integrert tilnærming som kombinerer ulike metoder for å oppnå best mulig resultater.

Metoder for å kontrollere avrenning fra jordbruket

Avrenning fra jordbruket kan være en betydelig kilde til forurensning, spesielt når næringsstoffer som nitrogen og fosfor fra gjødsel og plantevernmidler vaskes bort fra jordoverflaten og havner i vassdrag og vannkilder.

Her er noen kjente metoder og tiltak for å redusere avrenning fra jordbruket:

• Erosjonskontroll: Erosjon av jordoverflaten kan føre til tap av både jord og næringsstoffer. Tiltak som terrassering, planting av vegetasjon og opprettholdelse av vegetasjonsdekket på jordoverflaten bidrar til å redusere erosjon.

• Vekstrotasjon og agroforestry: Å veksle mellom ulike avlinger i løpet av året eller å kombinere trær med jordbruk (agroforestry) kan hjelpe til med å bevare jordens struktur og næringsinnhold.

• Redusert jordbearbeiding: Minimal jordbearbeiding eller direktesåing bidrar til å bevare jordstrukturen og redusere erosjon.

• Næringsstyring: Bruk av presisjonslandbruk og testing av jordens næringsinnhold kan hjelpe bønder med å bruke gjødsel mer effektivt, slik at overflødig bruk reduseres.

• Grønne bufferstriper: Dyrking av vegetasjonsbelter langs vannkanter og avløp kan redusere avrenning ved å fange opp næringsstoffer og sediment før de når vannet.

• Fosforfikserende tilsetningsstoffer: Noen tilsetningsstoffer kan legges til jorden for å binde fosfor og redusere risikoen for avrenning.

• Overvåking og regulering: Regulering av tidspunktet for gjødsling og planting basert på værforhold og overvåking av avrenning kan bidra til å redusere risikoen for forurensning.

• Gjødselhåndtering: Implementering av riktig lagring og bruk av gjødsel for å minimere tap til avrenning og volatilisering.

• Våtmarker og filterstriper: Konstruksjon av våtmarker eller filterstriper i områder som fanger opp avrenning før den når vassdrag, kan bidra til å rense vannet.

• Opplæring og bevisstgjøring: Opplæring av bønder om beste praksis for jordbruk, vannhåndtering og miljøvern er avgjørende for å redusere avrenning.

Effektiv avrenningskontroll krever vanligvis en kombinasjon av flere tiltak, tilpasset til lokale forhold og jordbrukspraksis.

Risikoanalyse på forhånd må bli praksis

En risiko- og konsekvensanalyse for rensing av avrennings- og kloakkelementer bør være en systematisk vurdering av potensielle farer, risikoer og konsekvenser knyttet til rensingsprosessen. Målet er å identifisere potensielle problemer og ulykker på forhånd, slik at tiltak kan implementeres for å minimere eller håndtere disse risikoene på en effektiv måte.

Her er noen viktige elementer som en slik analyse bør inkludere:

• Identifikasjon av farer: Identifisering av alle mulige farer som kan oppstå i rensingsprosessen, for eksempel kjemiske stoffer, mikrobiologiske kontaminanter, elektriske farer, etc.

• Risikovurdering: Vurdering av sannsynligheten for at hver identifisert fare faktisk oppstår, samt konsekvensene hvis det skulle skje. Dette kan gjøres ved hjelp av kvantitative eller kvalitative metoder.

• Risikoklassifisering: Inndeling av risikoene i ulike kategorier basert på alvorlighetsgrad og sannsynlighet, for eksempel lav, moderat, høy.

• Vurdering av eksisterende kontroller: Gjennomgang av eksisterende tiltak og kontroller som allerede er på plass for å håndtere risikoene. Dette kan inkludere tekniske løsninger, prosedyrer, opplæring og lignende.

• Identifikasjon av mangler: Identifisering av eventuelle mangler eller svakheter i eksisterende kontroller som kan føre til økt risiko eller alvorlige konsekvenser.

• Utforming av tiltak: Utvikling av nye tiltak eller forbedring av eksisterende tiltak for å minimere risiko og konsekvenser. Dette kan omfatte tekniske justeringer, endringer i prosedyrer, opplæring av personell osv.

• Beredskapsplanlegging: Utarbeidelse av en beredskapsplan for håndtering av uventede hendelser eller ulykker. Dette bør inkludere trinn for trinn-prosedyrer for hvordan ulike hendelser skal håndteres, samt ansvarsfordeling.

• Opplæring og bevisstgjøring: Sikre at alle involverte personer har tilstrekkelig opplæring og forståelse av risikoene og de nødvendige tiltakene.

• Kommunikasjon: Utvikling av kommunikasjonsstrategier for å informere interessenter, myndigheter og offentligheten om risikoene og tiltakene som er iverksatt.

• Kontinuerlig overvåking og revisjon: Implementering av systemer for kontinuerlig overvåking av risikoen og effektiviteten til tiltakene, samt periodisk revisjon av risiko- og konsekvensanalysen for å sikre at den er oppdatert og relevant.

Massivt prosjekt må til: Det blir ingen lett sak å ordne Oslofjorden

Det første nå er å stoppe flere utslipp og rense de utslipp som allered er der. Så må det etableres en "FØREVAR" rutine med risikoanalyser og tilpassede tiltak for framtida. Oslofjorden har en spesiell beliggenhet med mange elveutløp og avrenning fra store arealer.

Organisering av et slikt arbeid vil bli svært. Et stort antall kommuner og organisasjoner vil bli involvert. Det vil koste mye penger å gjøre dette. Det vil ta lang tid. Vi er snart nødt til å sette i gang.

Linker

Her er fem hovedgrunner til at Oslofjorden er i kjelleren

VG 8.5.24: Dette skaper krise i Oslofjorden

FRISK OSLOFJORD

Nettverk for en levende Oslofjord

Miljødirektoratet opprettholder nitrogenfjerningskrav: Miljødirektoratet har avgjort at Fuglevik renseanlegg i Moss må fjerne minst 70 prosent nitrogen fra avløpsvannet

Regjeringen vil forby tømming av kloakk i Oslofjorden

NIVA Forskningsinstituttet for vann og miljø

Vannforeningen

Photo by Roman Pohorecki