Nøkkelen til frihet er lik tilgang for alle til våre felles ressurser

Vi har alle like rettigheter i fellesskapet og det er fornuftig å dele alt

Alt vann er felles, drikkevannet likeså, men presset mot fritt vann øker, alle kan reise ut på sjøen, og alle kan puste fritt i luften. Landet er opprinnelig felles også, men noen har forsynt seg grovt fra fellesskapet og blitt eiendomsbesittere. Den private eiendomsrett kalles mange steder en forutsetning for samfunnet, men andre fordelingsløsninger for land enn det vi har i dag er mulige, slik alle får sin rette del.

Det er også bygget opp mange ressurser i samfunnet, som bygninger, infrastruktur som veier, kraftselskaper, bilparker, datasentre, felles kompetanse om mange forhold og mye mer. Alt dette kan utnyttes mer effektivt enn i dag ved å åpne for bredere tilgang ved å dele alt dette.

Deling som omtales mye er deling av bygninger gjennom Airbn, deling av biler gjennom Uber, Didi Chuxing og Waze. I Kina er deling i storbyene presset fram av praktiske grunner, uten deling ville mye bli umulig. De økonomiske modellene er foreløpig lite utviklet for deling, men kommer etter.

Les her: Deling er til alles fordel, og deling er det normale.

Førerløse felles delte biler kan frigjøre store landarealer for lokal dyrking av mat, og din frihet kan øke med dine valgmuligheter. Utnyttelsen av bilparken kan økes fra 5% til 80-90%, og antallet biler kan reduseres kraftig.

En fri person skal kunne gjøre hva han vil i sitt område, og en forutsetning for frihet er fri og lik tilgang til ressursene som finnes. Dagens alvorlige begrensninger gjennom inngjerding, eierskap, lovgiving og kriminalisering, økonomisk system og sosialt press reduserer denne friheten til ingenting, og du blir en slave.

Men opprinnelsen er at alle eier alt

Våre ressurser er i utgangspunktet vårt felles eie der alle mennesker har like rettigheter. I et fritt omåde er det en forutsetning for personlig frihet at du har tilgang på jord, vann, luft og det som finnes av ressurser i ditt område. Man forhandler med de andre i området om hva som er mulig under denne forutsetningen, og mange felles ressurser har vært delt basert på dette prinsippet med stor suksess i mange områder, for ulike typer ressurser og samfunn. Kollektiver og samarbeidsordninger av mange typer finnes ennå.

Les her: Det foregår grov politisk overkjøring av fellesskapet.

En felleshage i Købehavn er en begynnelse for at alle skal kunne ha land hvis de vil.

I mange små samfunn har dette prinsippet vært tatt på alvor, og eksempler finnes i indianersamfunnene i Mississippi-deltaet i USA, dehesa-områdene i det sørlige Spania og Portugal, lleneros og pardos i Venezuela, meksikanske communidades de los naturales, nøtt- og bær-fellesskap ved the Great Lakes i Canada. Andre eksempler er fellesskap omkring skog i Japan, fellesordninger for fiskeressurser i Hellas og felles bruker-adminstrasjon av vannressurser i Spania.

Fellesskapet et vidt begrep om deling

Kunnskap er også en felles ressurs som best forvaltes og utvikles gjennom deling og samarbeid, og internett er en åpen ressurs der særinteresser av økonomisk eller politisk type ikke skal bestemme. Open Source Everything Manifesto er et eksempel på hva mange ønsker

Samfunnet er i dag basert på en top-down metode der alt styres i hemmelighet ovenifra av ressursbesitterne. En endring til en bottom-up metode basert på konsensus og kollektive beslutninger i lokalmiljøer kan gi forsvarlig ressursbruk, bred og bedre utnyttelse og selvadminstrerende ordninger uten politiske og økonomiske overtoner.

Noen har stjålet fra de andre og dette må gjøres om

Alle har lik rett til våre felles ressurser, men noen har stjålet fra de andre. Det er på tide at de mange får sin rettferdige del av alt som finnes for man skal ikke kunne drive maktspill på bekostning av alle andre.

Nye tanker om bruk og fordeling av fellesskapets ressurser vokser nå fram. Det grunnleggende er deling og samarbeid, i motsetning til den grabbing, det tyveri og maktmisbruket vi har sett tidligere og framdeles ser. Det engelske uttrykket the commons eller fellesskapet som et bærende begrep kan igjen vokse bredt fram.

Dette rokker grunnleggende ved våre vante begreper innen politikk og økonomi, mendeling er framtida.

Firmaer tar over fellesskapets land med knep og presser bort kollektivet. Lokalbefolkningen blir betalte lakeier.

Tyveri skal bli slutt, riktig at fellesskap tar over

Noen har tidligere forsynt seg grovt av det som finnes her på Jorda, mens andre har fått lite eller ingenting.

Mange har store landeiendommer, tilgang på mange typer ressurser som for eksempel mineraler, skog, vann til vanning eller kraftproduksjon. Mange kaller det et tyveri som er satt i system ved grov maktbruk og spill med det såkalte folkestyret. Det gjøres også forsøk på begrensing, innelåsing og beslaglegging av kunnskap, intellektuell eiendom, kompetanse gjennom begrensninger gjennom patenter og copyright.

Folkestyret bare en illusjon, og vil aldri rydde opp i dette

Folkestyret har aldri vært reelt. Et eksempel var forsamlingen på Eidsvoll i 1814 som representerte en svært liten del av befolkningen, hovedsakelig huseiere og landeiere, og derved praktisk talt ingen kvinner. Disse eierne hadde i de fleste tilfelle fått sine eiendommer og sitt land fra sine forfedre som var tyver som tok det ved maktbruk etter det såkalte okkupasjons prinsippet. De kunne også kjøpe det på "markedet" fra andre tyver med midler fra forretningsvirksomhet.

Et stygt eksempel er inngjerding av land i Storbritannia der felles land med bruksrett for alle med ett ble gjort til enkeltpersoners eiendom gjennom en kombinasjon av maktbruk og befestning gjennom et lovverk vedtatt i et udemokratisk Parlament. Slik ble godseierne i Storbritannia til, gjennom kyniske og egoistiske prosesser. Dette har siden skapt strid og enorme klasseskiller i samfunnet, og prinsippet brukes i mange land.

Alle har del i oljen men slik er det ikke for samtlige mennesker alle steder.

Dette storstilte tyveriet av felles ressurser har gått for seg over hele kloden med landgrabbing med makt, underslag av mineralressurser og til og med tvang av mennesker inn i slaveri. Dette fortsetter over hele kloden i dag, er såkalt normalisert og er grunnlaget for den ekstremt skjeve ressursfordelingen vi ser.

Tyvene skal tape kampen

Det har vært kontinuerlig strid om fellesressursene. Olje er et eksempel der mange land som Norge og Brasil får en andel av inntektene, eller de driver ressursene i egen regi.

I dag er det ytterligere konsentrasjon på gang via et korrupt økonomisk system og stadig svakere situasjon for de mange. Lovverket brukes bevisst for å bygge grenser eller gjerder rundt flere og flere områder og til å kriminalisere de som er satt på sidelinjen.

Politi slik vi har det er blitt et kontrollkonsept med kriminalisering. En avvikling og nye konsepter er løsningen. Fellesskap i lokale miljøer, konsensus, frivillighet, hensyntagen er løsningen. Graden av konsensus i samfunnet er omvendt proporsjonal med mengden politifolk.

Påstått kriminalitet er et kontrollkonsept og verktøy for gjennomføring av stadig mer grabbing av ressurser

Det økonomiske systemet gjør det vanskelig å drive småskalabedrifter lokalt, dette systemet utnytter arbeidskraften til å gjennomføre idiotjobber for dårlig betaling, diskriminerer kvinner, gjør folk til slaver gjennom økonomisk tvang, fratar urinnvånere og lokalbefolkning alle rettigheter, hindrer ungdommer i å få jobb og lager økonomiske flyktninger i milliontall. Andel i overskuddet er forbeholdt noen få. De mange sitter på sidelinjen og ser en voldsom verdikonsentrasjon finne sted.

Økonomien er ikke lenger for alle

Økonomien styres gjennom politikere, forretningsfolk og organisasjoner som setter opp begrensninger – de gamle dagers gjerder – i form av lover for å sikre sine egne interesser. Systemet bruker kontrollkonseptet kriminalitet massivt der alt som går i mot de stores interesser er kriminalisert og gjenstand for politioppmerksomhet. Jo flere lover jo mer kriminalitet, og følgelig fordeler for de som bevisst har laget systemet.

Vi ser en fusjon mellom stater og storbedrifter til en maktkoloss uten muligheter til påvirkning fra de mange alminnelige folk. Det såkalte demokratiet blir svakere og svakere. Fokusområdet for hele samfunnet er å gå inn i en økonomisk materialisme basert på de mange som en ressurs for produksjon og med forretningsmessige interesser som dominerer totalt.

Iberia skinke under utvikling i spansk dehesa som er landområder som deles mellom mange lokale brukere under felles administrasjon. Her søker de svarte grisene etter eikenøtter.

Alle - du også - er i praksis satt på sidelinjen

Men slik behøver det ikke være. Når du skjønner at det er mye som tilhører alle – naturressurser, vann, internett, land, luft, menneskelig kunnskap, kunst, miljø, cyberspace, økonomi, politikk – blir du lett en som deler, gir, samarbeider slik at fellesskapet kan bringes til live og gjenopprettes i sine mange former. vi tar med bygninger, biler og infrastruktur også - deling er framtida.

Ta en test på deg selv - kan du bidra til å snu utviklingen

  • Mener du vi skal samarbeide i samfunnet eller jobbe hver for oss for penger?

  • Er det du trenger mest i livet ikke til salgs i markedet?

  • Forbedres livet ditt av ting du ikke eier selv – for eksempel parker, naturen, idrettsanlegg.

  • Liker du å dele din tid, dine ideer og ressurser med andre som kan ha fordel av det?

  • Kan du tenke deg å brette opp skjorteermene og gjøre en innsats for å forbedre ting i nærmiljøet ditt og verden ellers – selv om du ikke får betaling?

Enkle spørsmål og enkle svar - her ligger kjernen til en bedre utvikling.

Enkle regler for bruk av fellesområder, for eksempel skog eller vann, i lokale miljøer

  • Definer området, gruppen, arbeidet tydelig

  • Alle berørte må inviteres med

  • Tilpass dere og ta hensyn til lokale behov og forhold

  • Alle som berøres av reglene må kunne påvirke reglene

  • Sørg for at ingen utenfor gruppen roter det til

  • Følg med på hva folk gjør

  • Ta tak i regelbryterne og få kollektivet på rett spor

  • Ha gode rutiner for å løse disputter

  • Bygg ansvar for å styre systemet fra bunn til topp så alt er transparent og alle vet hva som foregår

Har du et område, en oppgave du vil prøve dette på?

Bred felles deltakelse, ingen konsentrasjoner i hendene på noen få enten de kaller seg stat eller næringsliv er fornuftig og interesseskapende.

Fellesskapsgrupper kan greie det meste

Et eksempel er fra Sveits der man har private hager eller jordstykker som dyrkes for egen avling eller til salg samtidig som man deler et beiteområde for kuene. En betingelse er knyttet til beiteområdet – du kan bare ha så mange kuer der som du kan vinterfore.

Slike lokale ressursgrupper eller fellesskap kan samarbeide for å dele ressurser, for privat eiendom er ikke den eneste måten man kan unngå overforbruk og ødeleggelse på.

Vi trenger nye løsninger for vi må opp av grøfta

Staten med sin sentralisering og sine massive kontrollmekanismer kalt lover er gått ut på dato. Det er et foreldet konsept som bryter alle prinsipper for deltakelse, konsensus og fellesskapsfølelse. Den er endt opp som et massivt maktapparat som utnyttes grovt av særinteresser med konsentrerte økonomiske midler. Demokratiet er bare et skinndemokrati som styres av profesjonelle politikere, byråkrater og forretningslivet og næringsorganisasjoner med sine lobbyister av mange slag.

Fellesskapsbaserte løsninger av varig karakter sikrer de grunnleggende verdiene, og det engelske uttrykket commoning brukes nå i mange sammenhenger i engelsktalende land. Kanskje det norske begrepet er å ta noe på fellesen, og at de som deltar i felleskapsorientert aktivitet kalles fellesorer.

Nye begreper for eierskap og forvaltning av land, vann og luft er vanskelige når vi har gravet oss ned i en dyp myr over flere tusen år, men tiden er moden for ny tenking også her.

Begrepet felleskapet kan hjelpe oss videre, og staten, lovene, politikerstyret, byråkratiet og næringsinteressene kan fjernes og erstattes med mer uselviske fellesløsninger. Øket deltakelse, bedre beslutninger basert på konsensus, større frihet for den enkelte vil være resultatet.

Her starter du egen og andres realisering av andeler i det som er ditt

Sett deg inn i begrepene, se hva andre gjør, gå inn i frivillige organisasjoner og gjør så mye du greier, meld deg som frivillig for eksempel til leksehjelp, Røde Kors eller noe du liker å holde på med, snakk med folk om fellesskap og finn likesinnede, ha som målsetting et skifte mot felleskapsløsninger. Finn sammen med andre et område der du kan teste en fellesløsning, en commons.

Les flere artikler på NyttNorge. Se emnene våre og bruk søkefunksjonen. Stopp, tenk og gjør det.

Linker

På fellesen On The Commons

Stop, Thief

Facebook On The Commons