Man setter liv i fare for å utvikle selvkjørende biler kjøretøy

Selvkjørende biler er blitt teknologisk hysteri om profitt

Selvkjørende eller autonome kjøretøy er forbundet med drømmer, teknologiske fantasier og hysteri, og det blir flere dødsfall i årene som kommer. Ikke noe problem, sier de, det må til for nå er menneskeheten inne i et innovasjonsprosjekt. Men mange er redde for selvkjørende biler, for deres programmering av programvare avgjør hva som skjer ved alvorlige svikt. Beskytter de deg eller sin profitt?

Vi ser klart at atter en gang er teknologien ustoppelig, og igjen blir det et valg mellom menneskelighet og umenneskelighet. Selvkjørende kjøretøy som fantastene ønsker vil få så stor innvirkning på livene våre som storstilt urbanisering, elektrisitet, datamaskiner og internett. Oppe i denne utviklingsgalskapen har alle glemt å snakke om utvikling av god kollektiv trafikk med store matelinjer og pendeltrafikk ut i alle småmiljøer.

Sentralt i bildet er at selvkjørende biler blir elektrisk drevet og at datakommunikasjon og programvare har en sentral funksjon. Programvare oppgraderinger for biler man har kan gi helt nye funksjoner ut fra hva en vil ha og kan betale for. Svikt i programvaren kan drepe folk. Det følger betydelig risiko med maskiner som dette, og i lang tid , kanskje alltid, vil vi ha blandingstrafikk. Audis løsning så langt (nivå 3 2018) skal bare virke i køkjøring og på motorveier med fysisk skille for motgående trafikk.

Cyber sikkerhet: Et distribuert cyber angrep på selvkjørende biler er mulig.

Graden av selvkjøring er en fæl blanding fra nivå 0 til 5

Arbeidet mot selvkjøring på nivå 5 tar tid. Vi kan ikke forutsi alle virkninger og konsekvenser av utviklingen, både positive og negative, av selvkjørende kjøretøy. Men hvis du er interessert så følg med, for her kan det også bli mulig å tjene penger hvis man satser på aksjer i de firmaene som framstår som vinnere. Man ser for seg business for hundretalls millioner USD.

Selvkjørende biler er faktisk allerede her. Busser og minibusser blir nå utplassert i bysentra, på arbeidsplasser, flyplasser, brukt til lokal lastebiltransport og Alphabets Waymo sier de har kjørt 8 millioner kilometer på offentlige veier. IBM satser sterkt på dataløsninger i skyen for selvstyrende biler. Selvstyrte flygende drosjer kan komme fortere enn vi aner. Alle de store leverandørene arbeider med denne teknologien.

Les mer: Selvkjørende bil "olli" er på veien bruker data fra IBM i skyen

Her hos oss blir det også snart prøvekjøring av selvkjørende biler. Det kan bli mer spennende enn godt er. Det arbeides med Lov om utprøving av selvkjørende kjøretøy

Norsk selvkjøring under testing.

Dette vet vi kommer i forbindelse med selvkjørende biler

  • Selvkjørende kjøretøy vil endre byers utforming. Når autonome kjøretøy er normen, vil det ikke være behov for veibaner, veiskilt eller røde/grønne lys. Da er biler koblet sammen med høyhastighets internett og i stand til å kommunisere med andre biler og omgivelsene, deres passasjerer samt koordinerende infrastruktur. Å komme for sent eller kjøre seg bort vil være en saga blott, fordi man vil ha lynrask tilgang til nøyaktige kart med superfin oppløsning. Kjøringen vil være helt presis og sikker, og veiene kan bli smalere. Det vil da bli mer plass til folk i byene, blant annet fotgjengere og syklister. Det urbane livet slik vi kjenner det vil bli helt endret.

Les mer: Selvkjørende biler teknologi skremmer folk som forstår hva det er

  • Trafikkflyten vil bli bedre. Når biler kommuniserer med hverandre, eller med en ekstern koordinator i dataskyen, kan de akselerere eller bremse slik at stopp blir helt unødvendig. Trafikkflyt kan da være mer sømløs og effektiv. Hvis alle biler har avtaler med hverandre kan alle på veien justere og planlegge sin kjøring. Det vil ikke oppstå overraskelser, og det blir mer sikkert, raskere og mer energieffeffektivt.

  • Automotive ulykker vil reduseres betraktelig. I 2016 døde mer enn en million mennesker i krasjer på veiene i verden, og det var 20-50 millioner som ble skadet. Disse tallene vil reduseres med selvkjørende kjøretøy. Alle vil vite nøyaktig hvor nabobilene skal, deres hastighet, og hva deres neste bevegelse er. Disse førerløse bilene vil være risikoaverse og være stadig på utkikk etter potensielle farer ved hjelp av sine sensorer, LiDARs, kameraer og radar.

Sensorer og strålemaskiner i alle retninger for full sikkerhet.

  • Folk vil fortsatt dø av automotive ulykker under utviklingen av autonome kjøretøy, for mye kan gå galt. Stor innovasjon har alltid en pris i menneskeliv, men førerløs teknologi bør etterhvert gi en kraftig reduksjon av årlige dødsfall.

  • Autonome kjøretøy vil forandre arbeid og fritid. Førerløse biler vil føre til økt produktivitet og endring i arbeidsdagen. Foreldre som ikke trenger å se på veien kan i stedet bruke tiden til å snakke med barna eller hjelpe dem med lekser. For ekstreme pendlere kan bilen være et soverom, og bilers interiører vil endre seg.

Hva vi ikke vet

  • Vi vet ikke når biler blir helt selvkjørende på nivå 5. Audi sier de er den første til å ha nådd nivå 3 (2018). Vi kan forvente autonome kjøretøy å bli vanlig om 10 års tid, men det vil nok gå fram mot 2040-50 før full selvkjøring er gjennomført, og da kanskje bare på visse områder. Men det er vanskelig å spå om fremtiden.

  • Hvordan blir overgangen og hvem vil eie bilene? Mellom nå og 2040-2050, vil det være en blanding av nivå 0 til nivå 5, før alle er på høyeste nivå. Hvordan overgangen vil fungere i forhold til publikum, produsenter og fornuftig regulering er uklart.

  • Overgangsproblemer i blandet trafikk kan føre til at sjåfører med vanlige biler utnytter systemet og legger opp til aggressiv kjøring. Slike sjåfører kan da mobbe førerløse biler på veien. Men alle tror at autonome kjøretøy bedrer flyten i blandet trafikk.

Dette er ikke helt enkelt å løse med selvkjøring.

  • Offentlig transport utvikles kanskje mindre når det blir mange selvkjørende biler. Forholdet til offentlig transport er uklart, og mange steder vil privat eierskap av biler reduseres. Det er sannsynlig at det finnes en stor flåte av felles biler i byområder, og færre bileiere. På landsbygda blir det nettverkseffekter, men en stor andel delt flåte er mindre sannsynlig. Det finnes også mange spesialkjøretøy, og vi har enda til gode å fullt ut forstå hva mønstrene vil bli, og hvem som skal eie og kjøre bilene i framtida. Noen gode ideer?

  • Hvem som vil være sentrale aktører er et stort spårsmål. Waymo, som er kontrollert av Googles morselskap Alphabet, har i dag et initiativ, men er på ingen måte sikker på å beholde ledelsen i løpet av de neste tiårene. De fleste store bilprodusenter, støttet av en rekke OEM eller komponentleverandører utvikler nå komponentteknologier. Det kan hende at den autonome kjøretøy bransjen vil bli dominert av et selskap som ennå ikke er opprettet.

  • Såkalt kunstig maskin intelligens AI kan bli tatt i bruk for å lage bilder av det man regner med eller tror finnes i bilens omgivelser, lage et holografisk bilde av omgivelsene, og bruke det som input for kjøretøyets styringssystemer. Slike systemer vil bli komplekse, og flere firmaer, blant annet Nvidia og Apple, arbeider med slike løsninger.

Les mer: Vår opplevde realitet er en datasimulering

  • Hvordan vil trafikktettheten endres? Her er det store spørsmål om hva som vil skje. Man tror at en flåte av felles biler vil kunne redusere trafikken, at den totale bilparken blir bedre utnyttet, og at vi får mindre miljøpåvirkning. Det er stor usikkerhet om hva som vil skje - her må det komme nye tanker og ny testing og prøving.

  • Hvem vil være ansvarlig? Vi tror at ulykker fortsatt vil skje, og folk vil bli skadet og/eller dø. Men ansvarsforholdene kan bli problematiske - bilenes eier, bilprodusenten eller kanskje programvare ingeniører som programmerer teknologien kan få ansvaret. Det er fortsatt store, vanskelige spørsmål som ennå ikke er avklart. Det finnes etiske dilemmaer: hvilken løsning skal velges i en krisesituasjon? Hvordan skal programmmereren lage løsningen som er best under en krasj? .

  • Hvordan vil pendlingsmønstre endres? Vi vet ennå ikke hvordan autonome kjøretøyer vil påvirke hvor folk skal bo og hvor de vil jobbe. Det er mange som pendler 90-120 minutter (hver vei!). Med førerløse biler kan dette bli verre. Hvis bilen ikke krever en menneskelig operatør kan passasjeren sove. Kanskje vil pendlere ha en seng i bilen sin i Bergen og reise derfra for å våkne opp til frokost nær arbeidet i Stavanger. Bilen kan også reise saktere eller ta småveier for å gi passasjerene mer tid til å sove. Scenariet virker skremmende, men det er mulig.

Inne i en selvkjørende bil: Det jo et ganske passivt liv dette?

  • Hvordan vil dette påvirke familielivet? Hvis far eller mor pendler hundrevis av kilometer, vil han ikke være tilstede til frokost med sine barn eller hjemme i tide til middag. Hvis førerløse biler er tilstrekkelig sikre og pålitelige, vil pappaer/mammaer sende barna til og fra aktiviteter, fotball, dans, turn, eller hva som finnes og spare mye tid.

  • Kanskje vi kan ta flere familiehelgeturer hvis vi ikke må tåle en lang kjøretur hver vei. En familie i bilen kan se film, sove, og deretter våkne opp sammen på fjellet eller på stranden eller hos bestemor.

Vi er i ferd med å gå inn i en ny tid, en massiv samfunnsendring, Trenger vi dette, hvorfor ikke bli nær basen vår og kjente miljøer, og leve og utvikle oss der? Det blir blandet trafikk i mange år framover, og da kan alt mulig skje. Pass deg selv, for livet ditt vil bli utsatt for fare i årene som kommer.

Les mer: Lær å praktisere naturens egen visdom