Likestilling i kvinneriket hos mosuofolket i Kina

Kvinner styrer alt inklusive sex i velfungerende samfunn

Kvinner er de ledende i mosuo-samfunnet, og mosuo menn er ikke likestilte for de lever i et matriarki - et samfunn der kvinner styrer. Ordet ektemann finnes ikke i språket deres.

Mosuofolket har utviklet et samfunn over lang tid som fungerer godt, og som over tid har fått ord på seg for å være mystisk, kanskje fordi det er kvinnene som styrer der. Nå er det under press fra mange kanter, og vil neppe overleve lenge. Men her kan vi få noen ideer som kan få oss til å tenke over vårt eget samfunn og hvordan vi har det her. Sentrale temaer er reell likestilling mellom kjønnene, arbeidsdeling, storfamiliens mulige rolle og virkningene av den, lokal kultur og virkelige materielle og åndelige behov.

Les her: Likestilling mellom kjønnene er stoppet i vårt område før målet er nådd.

Mosuofolket lever helt annerledes enn oss

Mosuofolket i Kina er omtrent 50 000 mennesker som lever sammen på en helt spesiell måte som er utviklet over lang tid. Geografisk holder de til i nærheten av Lugu innsjøen som ligger mellom Sichuan og Yunnan provinsene sørvest i Kina. For en backpacker tar det omtrent 3 dager å gå rundt sjøen, og Mosou folket bor i landsbyer i distriktet rundt.

Begrepet ekteskap eksisterer ikke, og de praktiserer gående eller besøkende forbindelser som varer kort eller ofte lang tid.

Historien om deres opprinnelse er omdiskutert, men går antagelig omtrent 1500 år tilbake. Mennene har alltid vært handlende og ofte i andres tjeneste med årelange reiser, og de fulgte handelen på den sørlige Silkeveien. Kanskje derfor er folkegruppens opprinnelse litt vanskelig å identifisere presist.

Kvinnene var hjemme og stelte gården og tok seg av barnas oppvekst. Mennene var ofte lenge borte, kanskje i flere år og kvinnenes styring av samfunnet i deres fravær ble en naturlig rolle de tok. Samfunnet var også sårbart med mennene borte, og mosouene er pasifister og har alltid praktisert ikke-motstand mot inntrengere, også da Yuan dynastiet etablerte troppegarnisoner der.

Kvinner i festdrakt - de styrer det hele. Mennene driver med tungarbeidet.

Menn tjener kvinnene

Mosuosamfunnet er et jordbrukssamfunn som selv produserer alt de trenger. Pengeinnntekt få de ved handel og den ligger på omtrent NOK 1000 per person i året, og av den grunn regnes de som fattige som må ha hjelp av andre uten at det er tegn på fattigdom noe sted.

Kulturen som er bygget opp er et matriarkat med kjønnslikhet og med kvinner som det ytre tegn på makt. Samfunnet er ytre sett sentrert rundt kvinner og deres seksualitet.

De har en bekreftelses seremoni for barn ved overgang til voksen status omtrent ved 12-14 års alder. Dette er en av de viktigste seremoniene i livene deres, og guttene får da bukser og jentene skjørt. Etter bekreftelses-seremonien kan de unge kvinnene få sine egne private sengekammer og når de er forbi puberteten kan de begynne å invitere partnere inn inn til seksuell union eller besøkende eller også kalt gående giftermål. Utrykket gående kommer av at mannen alltid må forlate kvinnen om morgenen og gå hjem til sin egen familie.

Mannens mor eller en annen kvinne er overhode i familien, og menn har bare seksuelle forbindelser om natten. Om morgenen drar han på jobb, og når dagens jobb er unnagjort kan han dra til stedet der hans kvinne bor.

Han vil imidlertid aldri bo sammen med en kvinne som ikke er i slekt med ham, og han får aldri noe eget rom. Alt han tjener og lager går til familien hans, og hans kvinnelige familieoverhode bestemmer alt han skal gjøre. Arbeidet er kjønnsdelt, og menn utfører alt tungt arbeide og reiser til arbeid og handel borte fra hjemmet. De hevder at fornuftig arbeidsdeling vil fremme familiens økonomiske og sosiale framgang. Mannen deltar i barneoppdragelse, men mest av barn som hans kvinnelige slektninger har satt til verden.

Det er kvinnene som er sjøfolkene - de betjener båter på Lugu sjøen og tilstøtende vassdrag.

Kvinner er ikke promiskuøse

De unge kvinnene som får sitt eget rom i familiens hus venter at unge menn går til huset hennes og gjør kur til henne. Også dette ligger i begrepet gående ekteskap. De unge menn kommer og går som hun vil, og beilingen om hennes gunst er forsiktig, og hun bestemmer hvem som skal gi henne barn.

Les her: Kvinner gjør som menn og bestemmer selv.

Kvinner kan ha mange partnere, og ofte gifter de seg ikke. Det er ikke negativt å ha mange forbindelser, og de fleste mosuo kvinner har langtids relasjoner, og skifter ikke partner ofte. Mange har relasjoner som varer over 20 år, og forbindelse med menn utenfra regnes ikke som positivt.

Ryddige forhold etter deres egne mål, men samfunnet forandrer seg.

Rolig og harmonisk

Samfunnet er helt uten konkurranse i et harmonisk og likestilt samfunn. Det sies at psykologiske problemer, vold, sjalusi og ulykkelige mennesker ikke finnes.

Familiemedlemmer er oppriktige, hensynsfulle og beskjedne, respekterer de gamle og oppmuntrer de unge. De er kjent for å være vennlige, entusiastiske, fremstår med verdighet og er disiplinerte.

Ved at mange er hjemme er det lettere å dele på arbeidet og ta del i mange slags arbeid og aktivitet utenfor hjemmet for å gjøre familien velstående. Det blir betraktet som respektløst å dele en familie. Mosuoene lever vanligvis i store utvidede familier, med mange generasjoner som alle lever sammen i samme huset. De fleste bor i felles områder uten private soverom eller andre rom. Barn er fornøyde for de har mange tanter og onkler. Gamle folk tilbringer alderdommen komfortabelt og nyter godt av familiens ettersyn.

Sterke kvinner med flere menn finnes.

De deler sjelden opp familien og lever hver for seg, og familiens størrelse er mange dusin eller flere hundre familiemedlemmer.

Andre hevder at et slik kvinnedominert samfunn uten konkurranse ikke fører til utvikling, samfunnet stagnerer. Det finnes i dag et betydelig press på systemet med press mot å skaffe lønnet arbeid i et system slik vi har det der alle har sitt.

Feminister har framhevet disse kvinnenes rolle om perfekt, andre ler av hele saken, og vi er ikke stand til å tenke logisk om emnet. Storfamiliens rolle er vi ikke vant til eller har forlatt helt. Vi har pulverisert samfunnet, og vi mangler normer for personlig oppførsel mellom kjønnene.

Hvem har den beste organiseringen - vi eller de?

Les flere artikler på NyttNorge. Se emnene våre og bruk søkefunksjonen. Stopp, tenk og gjør det.