Latterlige, feige, selvbedragere, drittsekker er alt dere er

Er det virkelig så vanskelig å innse at man er blitt lurt?

Massive ytre påvirkninger styrer tankene deres og det dere gjør. Forstår dere ikke at de ler av dere? Når dere tar på dere klærne deres, følger moten og parfymerer dere. Spiser den prosesserte maten deres. Følger med på "nyhetene" deres og diskuterer dem vidt og bredt. Shopper og shopper. Når dere tror på alt de sier. Alt de trenger å si er at "de" har funnet ut noe, og dere sprer det videre som om det er det eneste som kan være sant. På skolen lærer dere bare faste "sannheter". Dere tør ikke sjekke det ut og finne at de tar feil, det vil dere ikke vite, for da må dere ta innover dere at det dere tror på ikke er sant, og det er stress.

Les her: Personligheten og virkeligheten er nøyaktig slik tankene er.

Dere lever i et nett av løgner, og hvem er dere uten løgnene? Dere er ikke navnet deres, huset deres, bilen deres eller jobben. Dere er ikke lånet, utdanningen eller iphonen. Dere er ingenting. Dere kan ingenting og vet ingenting. Dere vet ikke hvem dere er.

Dere vet ingenting som de ikke har fortalt dere. Dere gjør ingenting som de ikke har sagt. Dere sier ingenting dere mener, følger automatisk hovedstrømmen av informasjon uten egen vurdering for dere bruker ikke hjernen og eier ikke fantasi eller tegn til nysgjerrighet. Den enorme tomheten dypt inne i dere kan ikke lenger bli fylt så dere skyr de som tenker selv, tåler ikke engang å se dem. Det er så utrolig mye lettere å skyve dem bort, enn å innrømme at de vet noe dere ikke vet. Dere sjekker ikke om det de sier er sant, bare får dem til å holde kjeft, dere tør ikke vite og er redd.

Den enorme tomheten gnager, dere vet det selv. Dere viser det når dere åpner munnen. Det kommer masse ord ut, de samme hver gang, men ingenting blir sagt. Den smarteste er den som skriker høyest. Den rikeste er den som har flest ting.

Hvorfor drikker dere alkohol når dere vet at det ikke er sunt? Hvorfor vil dere ikke høre etter og lære? Hvorfor spiser dere kjøtt når dere vet at dyr må lide og bli drept? Dere trenger det ikke, men må ha det, hvordan forstår dere det? Hvorfor drikker dere coca-cola og spiser sjokolade? Tror dere at "å spise med måte" gjør at det ikke er farlig?

Hvorfor går dere på jobb når dere ikke liker det? Jeg hører dere sier at det er ok, men jeg vet at det ikke er sant. Dere har ikke noe valg og sitter fast, og liker ikke å tenke på at dere har blitt lurt. Så dere forteller dere selv at det er greit. At det ganske sikkert ikke er noe annet dere kunne gjort. For dere er jo ikke dumme, og hva skulle man gjort uten alle tingene man kan kjøpe eller all underholdningen?

For hva skulle man gjort uten mobiltelefon. Det er ekte framskritt i hvert fall. Dere sitter med trynet ned i skjermen og får ikke med dere hva som skjer. Dere snakker ikke med noen lenger. Er det virkelig så kjedelig å sitte og tenke? Har dere ingen planer om hva dere skal bruke livet på? Tenke nye tanker ingen har tenkt før? Utfordre alle de konvensjonelle ideene som burer dere inne? Starte noe selv? Bygge noe? Er verden på skjermen blitt bedre enn den virkelige verden? Eller er den virkelige verden for virkelig?

Du takler det ikke, livet. Innrøm at du hater deg selv og er deprimert. At alle muligheter har blitt tatt fra deg og at du er for feig til å gjøre noe med det. Det er lettere å være et slikt menneske som de vil ha hvis man bare ligger lavt og gjemmer seg bort.

De vet hvor du er og hva du tenker, men dere har jo ingenting å skjule, for dere gjør jo uansett bare som de vil.

Les her: Tankene er mulighetenes mesterkraft.