Økologisk plantefiber kan brukes til alle klær tau duker garn seil håndklær mye mer

Fibertekstiler åpner ny verden for oss

Alle klær kan lages av økologiske plantematerialer. Planter med fiber som kan brukes til tekstiler finnes over hele verden i store antall, også her i landet, så vi kan dyrke fiber til våre egne tekstiler. Lin har vært brukt før, og noen entusiaster holder liv i den tradisjonen fremdeles. Myrull og nesle har vært i bruk. Hamp er en annen fiberplante som elegant kunne vært dyrket her.

Fiberplanter er alle lette å dyrke og produsere fram til ferdig produkt. Det er mer enn 400 planter som har vært brukt til tekstiler, og det er lett å tenke seg at det finnes tusenvis av fiberplanter som kan brukes. Våre forfedre brukte eksempelvis nesle, og nesleklær er funnet i utgravinger. Fiber fra alm og lind har også vært brukt.

Plantefiber er på vei inn i biler: Sammenlignet med carbon fiber er linmaterialer fornybare, billigere, CO2 nøytrale og demper vibrasjoner på en fin måte. For eksempel Mercedes C-modell bruker to kilo hamp i dørene. Flere bilfabrikker vurderer nå plantefiber materiale i bilene sine.

Syntetisk og bomull tekstil dominans er ikke bærekraftig og begrenser oss

Tenk på mulighetene, og straks ser vi at dette er feil. Syntetiske stoffer basert på olje og kjemisk storindustri utgjør 50% av all tekstilproduksjon, og bomull basert på bruk av mengder med vann, kunstgjødsel og kjemikalier utgjør 40% av tekstilene vi bruker. Ensidigheten er enorm, og produksjonen er nå sterkt miljøskadelig og uøkologisk. Mange steder har bomullsarbeidere slavekontrakter i arbeidet. Bomull er den mest miljøfiendtlige tekstilplanten vi dyrker slik det gjøres nå.

Økosko av jute og kautsjuk finnes i massevis, og de er veganske også.

Andre plantefiber er nå til sammen bare 10% og kan bli mye mer - 90%?

For noen tiår siden var mange andre fibre som hamp og lin i vanlig bruk i de fleste områder i verden. Disse fibrene og flere andre er nå på vei tilbake, og ny fokus er satt på plantefiber, de bruksmessige fordelene ved naturfiber samt de økologiske sidene av tekstilindustrien. Bilprodusenter som Ford og BMW bruker plantefiber i paneler i bildørene, store deler av møbelindustrien bruker jute til å holde ting på plass, hengekøyer av hamp er de beste og sterkeste.

En forandring trengs, og her beskriver vi noen av mulighetene - ser man etter produkter laget av disse fibrene, blir verden mer økologisk. Det som er virkelig bra er alle mulighetene dette gir til gode og vakre klær, duker, håndklær, sterke tau, golvbelegg, tapeter og mer.

Produksjon av tekstiler i framtida blir økologisk

Fibre i framtida blir uten sprøytemidler, kunstgjødsel, kraftig reduksjon i vannforbruk. Det blir videre lokalt dyrket, lokalt behandlet og lokalt brukt. For mindre enn 100 år siden var det mange norske gårder som laget sine egne tekstiler til klær og husbruk, og de var nesten helt selvforsynte med ull, lin og hamp. De fleste steder, små og store, hadde fabrikker som laget hampetau, trosser og annet til industri og skipsfart.

Den nye vei å gå er naturlig fibermangfold og økologi

Syntetiske stoffer og bomull slik det produseres nå er ikke økologiske. Bomull opptar 5% av jordas dyrkede areal og forbruker 25% av verdens sprøytemidler. Insekter angriper plantene, og sprøytemidlene gir store skader på mennesker og miljø. Arbeidet med å trekke inn flere planter er allerede godt i gang, og nydyrking er i gang.

Mye flott og god fiber finnes

  • New Zealandsk lin Meorieres Phormium Tenax Tradisjonsrike tekstiler til klær, tepper, kurver, tauverk, fiskegarn, sko, seil

  • Sisal agave Tekstilbanan Agave Sisalena Mexico

  • Bomull Gossypium spp, den er verdens viktigste fiberplante, men det er et mysterium hvorfor bare en art dyrkes. Den har vært dyrket i minst 5000 år, produseres 18 millioner tonn i året. En T-skjorte trenger 2700 liter vann, 150 g kjemikalier og mye kunstgjødsel, og dyrkemetoden utarmer Jordas ressurser.

Bomullsmarker er storindustri.

  • Lin Linum Usitatissimum har vært dyrket her lenge, men er nå bare dyrket i små mengder av entusiaster. Norsk Linforening hardt for å få opp interessen for denne fiberen.

Linmarker er framtida vår, gir gode tekstiler og lin er mildt antibakterielt og motstandsdyktig mot mugg, skitt, møll og andre insekter.

  • Ramie Boehmeria niveaI er en indisk nesle uten brennhår.

  • Hamp Cannabis Sativa var en gang verdens viktigste tekstil, og kan bli det igjen. Hamp er forbudt her fordi det grunnløst og ulogisk er forbundet med cannabis, men er tillatt i EU og andre områder.

Tekstilhamp er lett å dyrke, gir gode tekstiler og vokser fram i mange deler av verden.

Hamp dyrkes kommersielt i Canada, Kina, Australia, England, Frankrike, Spania, Tyskland, Holland, Ungarn, Russland, Polen, Ukraina, India og Italia.

Her kan du lese om hamp verdens viktigste plante som er tekstilhamp.

  • Stornesle Urtica dioica, og ble i Danmark og Norge sett på som et nyttig ugras, og er brukt som tekstilfiber i mange land.

Fiberplanten nesle er det ingen som bryr seg om nå, men det kan endres.

  • Jute Corchorus capsularis, corchorus ditorius er svært mye brukt i møbelindustrien i sofaer, stoler og til strietapet, og den var den nest viktigste fiberplanten etter lin her i landet.

Jute brukes fremdeles mye i møbler.

  • Kenaf Hibiscus cannabinus lages til cellulose og brukes nå til biler som paneler i Ford Escape og flere BMW modeller. Den er også spiselig og har medisinsk virkning.

  • Geitrams og myrull Camerium augustifolium, Eriophorum spp hvorav det finnes 8 arter i Norge. Det ble kalt torvull. Betegnelsen fattigmannsfjær ble brukt, og var i bruk i dyner istedet for fjær og dun.

  • Kapok Ceiba pentandra er sjømannens tre, og Kapotre Ceiba kalles silkebomulls treet, det er 8 ganger lettere enn bomull, vannavstøtende, 5 ganger mer flytende enn bomull.

Panamahatten verdensberømt

Den er ikke fra Panama, og er laget av fibre som stammer fra planten Carludovica palmata. Fibrene har egenskaper som gjør at hatten puster og derfor er behagelig å bruke i varme områder. Hatten er blitt produsert i Ecuador, men kalles panamahatt fordi den ble sendt ut i verden fra Panama. Mange typer fiber og gras brukes til å lage hatter og luer.

Fiber til panamahatten kommer fra en vakker plante.

Verdens tekstilingeniører kan behandle tekstilfibre mekanisk slik at de blir slik vi vil ha dem. Behandling med kjemikalier er også mulig, men det framstår som mindre aktuelt i en økologisk verden.

Mulighetene innen fiber er mange, begynn å spørre etter dem, let dem opp og du kan få deg en glede. Omtrent 400 fiberplanter har allerede vært i bruk i verden, og tusenvis finnes så det her kan bli spennende.

Les flere artikler på NyttNorge. Se emnene våre og bruk søkefunksjonen eller les de anbefalte artiklene våre. Stopp, tenk og gjør det.

Link

Meld deg inn i Norges Linforening

Les om hamp i Norge her, det går dårlig for tiden....