Karuss fisk som lager sin egen alkohol

Kulturfisken karuss overvintrer på grunt vann

I norske elver og vann finnes fiskearten karuss som er en karpe og som er populær å drive fiske på. Den fiskes som regel med dupp og mais midt på sommeren, og er aktiv om kvelden og morgenen. På kroken lager den mye plask, men uten lange utrasinger. I meitemiljøene er den en populær fisk og regnet for å være en god duppmeite-fisk. Karussfiske foregår etter gjenutsettingsprinsippet.

Karuss er en karpe og en gang var den et tegn på velstand og kultur ved at de velstående hadde den i karpedammen på tunet sitt, sammen med andre karper. På Maihaugen på Lillehammer finnes damkaruss som lever bra.

Uten oksygen med alkohol

Det mange ikke er klar over er at karuss har flere interessante egenskaper som viser naturens mangfold og innviklede mekanismer. Den har som den eneste en enestående gjellestruktur som kan forandres etter hvor mye oksygen den trenger. Karussen kan leve praktisk talt uten oksygen om vinteren da den går inn i en slags dvale og produserer alkohol som den skiller ut via gjellene og som holder gjørma rundt den tyktflytende selv om vannet er bunnfrosset. Dette skjer ved nedbryting av glykogenlagre den har i leveren.

I slike tjern finnes karussen, ta en tur og få en naturopplevelse.

Her finnes den

Den finnes mest på Sørlandet og Østlandet, og er satt ut i dammer helt nord til Troms. Som oftest finner du den i små dammer og tjern. Den har gjennom historien hatt en rolle som vannrenser i brønner. Slipper man ut noen karusser holder de brønnen ren, og det gjelder også dammer i hager og på gårder.

Beskrivelse

Størrelsen på karuss varierer med forholdene som hvor stor dammen er og hvor mye mat som finnes. Den justerer sin egen størrelse slik at i en liten dam eller tjern blir den 10-15 cm og omtrent 100 gram, mens den under storre forhold kan bli 55 cm lang og veie 3-4 kg. Den er da en høyrygget variant som er så høy over ryggen at den ikke kan tas av gjedder. Fargen kan variere fra bronse til gull, grønn eller brun. Den spiser larver, snegler og plantedeler og kan bli opptil 40 år gammel. Liten karuss kalles damkaruss.

Gyting foregår i 3 omganger og den legger 150.000 - 300.000 egg.

Hans-Jørgen Wallin Weihe, forskningssjef på Maihaugen i Lillehammer: "Etter at direktøren ved Maihaugen hadde tømt karpedammene for vann, lå karussene på bunnen og gispet. Olemic Thommessen, som da var en liten gutt, syntes synd på karussen, og bar dem opp til en liten dam som var utenfor direktørens rekkevidde. Der satte han dem ut, og da karpedammene igjen ble fylt med vann, så flyttet han dem ned igjen. Siden har de levd og formert seg her."

Historie

Det sies at den i tidligere tider har vært brukt av pilgrimer som matfisk for reisende folk. De satte den ut i dammer på steder de kom og hvor de ble værende en stund, og brukte avkastningen til mat før de reiste videre.

Linker

SNL Karuss

Karuss

Oslomarka Fiskeadministrasjon

NatureGate: Lær å identifisere arter i naturen: Vi begynte arbeidet med å fotografere planter og utvikle identifiseringstjenester på 1990-tallet. Innsamlingen av dette materialet har også resultert i en TV-serie og flere bøker.

Tundammer fantes før i tiden. Mange ganger var damkaruss observert i store antall og truet annet liv, blant annet salamander. Karussen overvintret selv i grunne dammer.