Innfør kalorirestriksjoner bli en frisk 120-åring

Hvor mye mat og hvor mange måltider trenger man

Mennesket har alltid hatt en drøm om sunnhet, holde seg frisk, leve lenge og ha mye energi til gjøremål. Det foregår undersøkelser på hvordan dette kan oppnås, og en av metodene er kalorirestriksjoner eller å spise mindre enn det som i dag er vanlig. Det kombineres også med at man spiser få eller bare ett måltid i døgnet. Da spiser man til man er mett innen 1 time eller 2-3 timer. Da faster man egentlig i 23 timer. Man blir tynn av det, men samtidig kan man bygge muskler. Dette er interessant, så følg med videre.

Les her: Faste er en naturlig evolusjonær bruk av kroppen vår. Faste har vært brukt i titusener av år, kroppen er laget for faste.

Et eksempel kan være en amerikansk mann som planlegger å leve evig - eller svært lenge, kanskje til han blir 120 år. Hovedmåltidet hans består av en skål ris og et glass vann. Han begrenser seg til 800 - 1000 kalorier per dag.

Et annet eksempel er en nordmann som vil leve sunt og være frisk. Han spiser et vegansk måltid en gang i døgnet, og gjør det i løpet av en time. Resten av døgnet inntar han så mye drikke som han vil.

Din kropps alder og din fysiske alder kan være forskjellige avhengig av hva du gjør.

Vi lever etter gamle eller kanskje gammeldagse normer

Anbefalt kalori-inntak i form av mat er i dag ca. 2-3000 kalorier pr. dag avhengig av kjønn, hvor stor du er, hva du gjør og hva du føler for. Det har vært personer i gang med undersøkelser, egentlig siden 1930-årene, som sier at sterk begrensing i inntaket av mat kan gi deg store og gode helseeffekter og til og med gi deg et langt liv. Det er nå kommet fram forskningsresultater som både for dyr og delvis for mennesker bekrefter dette. Det er ikke snakk om å spise mindre av og til, men hele tiden, ja resten av livet. En gruppe som kaller seg kalorirestriksjonsforeningen eller CRS Calorie Restriction Society arbeider nå bevisst med å finne ut av dette. De ser at kalorirestriksjoner virker, men har ennå ikke funnet hvilke mekanismer som er i sving.

Kalorirestriksjoner kan ha noe for seg.

Hvor store reduksjonene skal være er litt omstridt, men det snakkes om 30-50%. Noen kombinerer det med daglig vitaminspising og trening, andre lar det være. Man tror at et menneskes liv har en “naturlig” slutt rundt 120 år, og kalorirestriksjonsfolka har tenkt å komme minst dit med ungdomsfriskheten fremdeles i kinnene. Hele hemmeligheten er å spise mindre - mye mindre.

Reduserer man inntaket av mat med 30-50% blir man tynn, og noen sier at man ser elendig ut. Men de som gjør dette hevder de er i god form, er mindre syke og er energiske. Vekten for en voksen mann havner ofte under 60 kg, og andre kan tro du er syk.

Hensikten med begrensninger

Viktig for mange kalorirestriktive mennesker er at de nekter å dø for tidlig. De vil ikke bli elendige og dø fulle av sykdommer. Det følger ofte med at man er veganer eller vegetarianer, trimmer eller driver yoga, og noen håper de kan leve så lenge at de kan reddes av fremtidige i dag ukjente teknologier.

Tester og prøver

En av teoretikerne bak kalorirestriksjoner er Roy Walford, en patolog som var med på forsøk med mennesker som viste at selv om folk var tynne så var helsen bra. De hadde lavt blodsukker og kolesterol. Walford skrev senere boken The 120-Year Diet.

Resultatene av undersøkelsene kommer nå fram, og laboratoriedyr lever virkelig lenger med begrenset kalori-inntak. Fruktfluer og mus kan øke livslengden med 50-100%. Aper som er på kalorirestriksjoner blir mye mindre syke enn de som spiser vanlig og de lever lenger. Disse dyrene holder seg også yngre av utseende lenger, de er mindre, mer aktive, er mentalt mer våkne og har et bedre immunsystem. Forskningen har som hypotese at å spise mye mindre kan hindre eller senke utviklingen av flere sykdommer som kreft, diabetes, hjertesykdom, Alzheimer og Parkinson.

Bli tynn: Kalori restriksjoner og plantebasert mat gir fremgang.

Helheten

Men det viser seg at det er mer her: Kostholdet må være balansert, og de kalorirestriktive bruker ofte et vegansk kosthold med mye grønnsaker, planteoljer, bønner, helkorn, frukt, nøtter og unngår prosessert mat, brus, søtsaker og alkohol. Noen er redd for anoreksi i forbindelse med kalorirestriksjoner, og noen opplever at de blir irriterte og vanskelige å ha med å gjøre. Dette har også vært forbundet med faste i lengre eller kortere perioder. Temaet underernæring, overspising og endringer i sinnstilstand kommer opp som farer og ting å passe på.

Revolusjon

Det kan være for tidlig å kalle dette en revolusjon, men resultatene er interessante. Kanskje kalorirestriksjoner er å se på som faste som har vært en teknikk som er effektiv i forhold til å gi kroppen hvile, tømme avfall og redusere syrer og syrerester i kroppen.

Forskningen fortsetter, jakten på mekanismene som styrer det fortsetter og kanskje du er moden for en privat test på deg selv med å spise mindre, holde deg frisk og leve lengre?

Les flere artikler på NyttNorge. Se emnene våre og bruk søkefunksjonen. Stopp, tenk og gjør det.

Linker

AMEN INSTITUTE OF ASCETIC ANALYSIS

Calorie Restriction Society

Kalorifattig diett gir bedre hukommelse

Cliff Richard og Roy Walford