Helsedirektoratet Helsetilsynet svikter innen sykdomsforebygging

Ønsker god helse jobber ikke med det

Hold deg ung og frisk, hold deg frisk når du blir gammel: Med økende alder øker behovet for medisinsk behandling kraftig - det er her utgiftene i helsevesenet farer avgårde. Den store utfordringen er å skape et område her vi bor med mange - helst alle - gamle friske personer. Sykdomsforebygging eller helseforlenging er det vi ønsker.

Les her: Norsk mat et mirakel.

I helsesektoren jobber 300 000 helsearbeidere med daglig pasient- og bruker-kontakt. Vi har en fantastisk tjeneste for de som skal behandles for sykdom. Det er imidlertid nesten ingen i Norge som har fått hjelp slik at de bedre kan unngå sykdom og etterfølgende behandling. Norsk helsevesen har ikke flyttet ressurser over til sykdomsforebygging, er ikke organisert for sykdomsforebygging og gir derfor sjelden råd om hvordan nordmenn skal unngå sykdom.

Les mer her om helsevesenet som er legestyrt og uten forebygging

Sunn mat til alle først, så medisiner til alle

Medisinering er hovedtemaet og løsningen for langt de fleste. Årsaks-finning og -analyse eksisterer ikke. For de som blir syke er det ikke alle som blir møtt slik de kanskje fortjener eller forventer, og ikke alle får den best tilgjengelige behandlingen. Men vi ønsker å forebygge sykdom og "uhelse" - vi ønsker alle at folk skal ha god helse. Det er bra for den enkelte og det er bra for samfunnet, og likevel er det slik at vi ikke gjør dette, nesten ikke i det hele tatt. Det gjør at helsevesenet er et behandlingsvesen eller mer presist et sykevesen.

Ikke i god form

Dialogbaserte tjenester

De som jobber nær pasientene finner hver dag gode løsninger for å bidra til at behandling av inntruffet sykdom blir så bra som mulig. Men i Norge er det i dag ingen dialog mellom innbyggerne og helsearbeiderne med stor vekt på forebygging av sykdom. Det er en økonomisk balansegang å se sykdomsforebygging og sykdomsbehandling samlet, og bruker man ressurser på sykdomsforebygging kan man bruke mye mindre på behandling.

Det går surr i alle reformene

For mange år siden kom foretaksreformen med statlig styring av helseforetakene fra Helse- og omsorgsdepartementet. Ingen tok med Helsedirektoratets eller Helseforetakenes rolle i det sykdomsforebyggende helsearbeidet. I det tiåret som har gått er det utviklet en tydelig rolledeling, men for eksempel fastlegenes rolle innen sykdomsforebygging er det ikke gjort noe med.

Men en ny helsereform er på trappene - er det ingen grenser?

Statens legemiddelverk skal sikre at alle legemidler som blir brukt i Norge er trygge å bruke og har ønsket virkning. Likevel er legemidlers bivirkninger langtfra utredet eller opplyst godt nok om.

Folkehelseinstituttet overvåker og følger befolkningens helsetilstand. Likevel har vi ikke etablert en organisasjon med bemanning til å ta oss av det sykdomsforebyggende arbeidet. Både Helsetilsynet og Helsedirektoratet har latt være å gjøre noe med dette til tross for sin innsikt i alle aktuelle helsespørsmål.

Nøkkelhull her er ikke seriøst

Sykdomsforebygging er en kjerneoppgave

Kjerneoppgavene til Helsedirektoratet er å følge med på utviklingen og gi helsepersonell og befolkning faglige råd om diagnostikk, behandling og utvikling av helsetjenesten. Her har Helsedirektoratet helt glemt å ta med det sykdomsforebyggende arbeid og alle gode råd om helse som kan gis.

Helsedirektoratets faglige rolle betyr at de skal følge med på utviklingen i sykdomsforebygging og behandlingtjenesten og foreslå tiltak som skal føre til mindre sykdom, bedre kvalitet på behandlingen og pasientsikkerhet. Målet er at helsepersonell i hele landet skal ha tilgang til kunnskap om hva som er best mulig sykdomsforebygging og behandling på viktige områder.

Verktøyene sier ingenting om forebygging

Skal retningslinjer og veiledere være til nytte må de kunne brukes hos innbyggeren som ennå ikke er syk og hos pasienten, og de trenger at anbefalingene er lett tilgjengelige.

Sykdomsforebyggende arbeid er i dag ikke med i Helsedirektoratets arbeid. Styrking av det sykdomsforebyggende arbeid er ennå ikke satt på dagsorden. Helsesektoren er stor og kompleks, og det er mange aktører med sterk fagkompetanse. Det burde begynne tidlig blant folk med sykdomsforebyggende arbeid for å lette presset på de syke og behandlerne deres. Helsedirektoratet må snarest få inn sykdomsforebyggende aktivitet.

Nøkkelhull her er seriøst

Bedre oppfølging av nye vedtak, organisasjonsutvikling

Det er mange vedtak i form av folkehelsearbeid, helsefremmende tiltak, sykdomsforebygging, frisklivstilbud inklusive frisklivssentraler, bruk av frisklivsresepter, helsefremmende arbeid, lavterskeltilbud, utvikling av helsestasjons- og skolehelsetjenesten, fastlegenes tilbud innen sykdomsforebygging, utredning av kontroversielle helsetemaer som pH-mirakelet, alternativ behandling og annet - se bare i listen i linken under.

Det er imidlertid klart at vi alle kan gjøre mye sykdomsforebygging selv - spise riktig, trimme litt hver dag, stresse ned og ta oss av våre nærmeste. Det er også viktig at vi oppnår enighet om hvilke faktorer som faglig sett bidrar til god helse over tid.

Kanskje er det slik at en krone brukt på sykdomsforebygging er 10 kroner spart på behandling. Helsedirektoratet og Helsetilsynet har en stor oppgave foran seg.

Kom med dine synspunkter - send oss en mail.

Les flere artikler på NyttNorge. Se emnene våre og bruk søkefunksjonen. Stopp, tenk og gjør det.

Linker

Artikkelen er basert på blogartikkel i Dagens Medisin og supplert for tilpasning til dagens virkelighet - alt er tatt fra Guldvogs blogartikkel God helse - gode liv i Dagens Medisin.

Sykdomsforebyggende krav: Sykdomsforebyggende arbeid dreier seg om tiltak som er rettet mot enkeltindivider eller grupper der risikofaktorer for å pådra seg helseskader eller sykdom er kjent. Målet er tidlig å identifisere risikofaktorene for så å beskytte mot disse.