Gud skapte alt: Vi kjenner ikke vår skapers identitet intelligens metoder

La oss finne sannheten om universets skapende intelligens

Vi vet ikke hvem vi er og hvor vi kommer fra. Vår store oppgave er å finne det ut. Menneskets lodd er å finne sannheten.

Fraktaler beskriver mønstre i universet, og vi vet ingenting om hvor de kommer fra. Vår forhistorie beskrives for oss i detalj med tidsangivelser millioner av år tilbake, funn av fossiler, prosesser som skal ha funnet sted på land i sjø og i atmosfæren.

Oljeforekomster som sandoljefeltet Bazhenov i Russland dukker opp med trillioner av fat olje med beskrivelser av hvordan det er blitt til. Listen kan lages mye lenger. Vi vet faktisk ingenting om hvordan alt dette er blitt til, og de som lager disse beskrivelsene vet det heller ikke for det er umulig. Alt de sier er hypotetiske antakelser.

Allosaurus var her for millioner år siden: Hvorfor forteller de oss slike dumme fantasier?

Vi er uten kunnskap om hvor vi kommer fra, hva som har skjedd

Mennesker er manisk opptatt med seg selv, vi overser alle hendelser i universet og naturen, og sluker rått og ureflektert alt vi blir fortalt. Men det finnes en totalitet i verden, det har funnet sted en prosess her før oss som vi ikke kan overse, og vi må forberede oss intellektuelt på å forstå denne helheten.

Skaperprosessen har funnet sted, det virkelige kosmos, universet, altet, helheten omkring oss kan finnes, liv og død finnes, men vi vet ikke hva det er. Det endelige målet for et menneske er å se verden med det klare blikket til skaper-intelligensens fulle kapasitet. I vår kommersielle og materielle verden finnes ikke denne helhet og kontinuum. Vi orker ikke tenke på det engang.

De store gåtene for menneskene er mange, og det er på tide å begynne arbeidet med løse dem. Det er ukjent for oss hvor vi kommer fra, hva Jorda som vi bor på er, og hvilken forhistorie vi har. Vi lever i en stor verden der ingen kjenner kreftene som startet det hele, hvilken utvikling vi har hatt, og hva som styrer utviklingen videre. Alt det som er offisiell vitenskap om dette er bare oppspinn og teorier, og alt er uten substans. Det er absolutt ikke verifiserbart.

Alt vi ser er kanskje et slags hologram.

Vi vil ikke vite hvem vi er og hvor vi kommer fra

Intellektuell aktivitet på disse områdene er stilt i bero, og alle mennesker er helt uinteressert i tilværelsens gåte. En mulig teori er at vi er en dataanimasjon der ikke noe er reelt, men en avansert programvare og et hologram der alle handler under de algoritmer som de som styrer det hele har laget.

Det kan være andre forklaringer som ingen ennå har sett, og uansett hva forklaringen er: Vi vet ingenting, og vi jobber ikke med å finne ut noe. Vår Intellektuelle kapasitet er for dårlig til å finne løsningen, eller vi er styrt bort fra de store spørsmål om hva vi er.

Vårt univers er ikke slik som den er beskrevet i den såkalte vitenskapen som gjelder. Jorda er åpenbart flat, og det kan bevises. Resten over oss, rundt oss og under oss samt utenfor vår egen verden kjenner vi ikke. Vi kjenner heller ikke intelligensen eller ånden bak det vi opplever. Vi hører om historie, men det kan ikke spores tilbake, og er dypt uvitenskapelig.

Vitenskap som Big Bang, relativitetsteori, evolusjon, kvantemekanikk er rene teoretiske spekulasjoner. Big Bang er helt klart en umulighet som ingen lenger tror på.

Ligo og gravitasjonsbølger med luresignaler er ikke sanne.

Nullkunnskap om oss selv lager problemer og gjør oss dumme

Vi er derfor helt blanke om utgangspunktet vårt, vi kjenner ikke sikkert noe om det som har skjedd og hva som videre skal skje. Det underligste av alt er at ingen - ingen i hele verden - er interessert i å skaffe seg riktig informasjon. En form for frykt er plassert over alt. En forklaring kan være at vår mentale kapasitet ikke er stor nok til å fatte hva vi er med på, til å se gåten og løse den, vi bare følger ukritisk det vi blir lært.

Vi er forledet inn i en underlig såkalt kvantitativ vitenskap om vårt univers som kalles teoretisk fysikk, teoretisk astrofysikk, teoretisk kvantefysikk basert på hypoteser og ikke fakta. De utvikles matematisk-teoretisk-datateknisk uten et fnugg av praktiske bevis, for naturen selv er fjernet som virkelighet. Det presenteres informasjon i mengder, eksempelvis om romfart, som er rene teorier, oppspinn og fantasier.

Den utviklingen som presenteres for oss i det daglige, er helt klart bredt styrt av mennesker som kontrollerer og styrer innholdet i opplæring, medier, vitenskap, økonomi, produksjon, helse og politikk. De har ikke latt seg identifisere ennå, men en dag vil de bli funnet.

De har helt bevisst konstruert et verdensbilde

Vi får en historie om at vi har en opprinnelse i Afrika for millioner av år siden, og en utvikling med folkeflytting i alle retninger, og dannelse av mange raser. Disse historiene kan ikke verifiseres, de er rene tankespinn. Samfunnet har siden utviklet seg via stadier som jeger, samler, dyrker mot en ekstremt sentralisert teknologisk verden med hard politisk styring, industri, urbanisering, sentralisering. Verdens utvikling er ensidig teknologisk og materielt orientert mot økonomiske mål.

Urbane miljøer blir high tech og fremmed.

Men vi vet at det finnes noe mer: en verden vi ikke kjenner fordi vi ikke vil undersøke den. Vi mangler også tanker, språk og verktøy for å komme videre, og vi jobber ikke for å skaffe oss dem. Menneskehetens kunnskap om seg selv er dypt uvitenskapelig på det fysiske området, og den åndelige verden er vi helt blanke på.

Vi har derfor ingen kunnskap om det virkelige kosmos, universet, altet, helheten omkring oss, hvor det kommer fra og hvilken utvikling vi er inne i. Det er et tema utenfor alle menneskers begrepsverden. Vi er alle uvitende, selv de som er interessert, for de som ytrer ønske om slike undersøkelser blir gjort til latter.

Det finnes ingen metodisk tilnærming til dette temaet, og det er bestemt at vi ikke skal forske på sammenhengene. De som styrer verden har skapt en frykt som begrenser vår utvikling. Vår sterkt styrte, ensidige og ureflekterte bruk av en helt spesielt definert vitenskapelig metode begrenser oss ytterligere.

Mennesket er en integrert del av universet med sin ånd og kropp

Men tvil ikke. Vi skal ha som mål å finne ut hvem vi er og hvordan vi henger sammen med kosmos, universet, altet, helheten omkring oss. Den første og største utfordringen er å akseptere at mennesket har dimensjoner som ånd eller sjel, og finne ut hvordan de virker.

Vi vet at vi har hjerne og kropp, og vi har noe kunnskap om hvordan de fysisk fungerer. Mennesket fungerer uten problemer via et system som settes igang av nervesystemet, muskler og signaler av flere slag. Men begynner vi å undersøke hvem det er som styrer oss, gir oss impulser og tanker er det mange spørsmål vi ikke kan svare på. Vi kjenner hjerteslag fra arterie- og venesystemet, vi fordøyer mat, vår hjerne tenker, vi puster. Får alt dette være i fred fungerer det godt.

Kunnskap om arbeid finnes, men ikke om hvem som skaper oss.

Vi blir født med en bemerkelsesverdig kreativ intelligens som kan lage helt nye ting som ikke er sett før, og vi har åpenbart intelligens på mange nivåer. Alle mennesker er tilsvarende skapt, og er sammenlignbare på et gitt nivå. Vi er fulle av tanker og følelser som gir grådighet, frykt, glede og som kan forstyrre oss kraftig, og vi kan påvirkes og læres opp.

Vår arbeidshypotese for å finne løsningen på menneskets gåte

Vi er er del i et system som er mye større enn det vi hittil har sett. Menneskeskapte religioner bringer oss ikke videre i vår forståelse, men det er all grunn til å mene at det finnes en skaper eller intelligens i det store systemet. Som mennesker, individer og grupper er vi på et til nå ukjent vis forbundet med kosmos, universet, altet, helheten i skaperverket.

Det finnes en felles bakgrunn eller plattform for alt vi aner, og vi vil kunne se dette når vi undersøker dypere. Det handler ikke først om å utvikle mennesket til et supermenneske, men om å forstå vår egen opprinnelse og situasjon, verden, kosmos, universet, altet, helheten og oss selv slik som skaperen gjør det.

Hjernen drar oss hele tiden inn i den fysiske virkeligheten, og den er en maskin som hjelper oss å komme igjennom den fysiske hverdagen. Vi skal bruke dette for å forstå mer av sammenhengene i verden. Det betyr å forstå vår identitet i universell sammenheng, inkludert hva som skjer når det fysiske livet er over, hvordan forholdet til vårt dypere jeg er, og hva som finnes bak den fysiske fasaden.

Livet er rikt, begynner og slutter uten vår kunnskap.

Vi kjenner godt vårt overfladiske selv: Navnet, utseendet, klær, hva vi sier, hva vi vi holder på med. Innerst inne er vi alle like, vi har samme opprinnelse og noen har laget prosessene som skaper oss. Vi lever unnvikende overfor dypere forståelse, i et skarpt avgrenset menneskeskapt kulturelt og biologisk samfunn, og ser derfor ikke den store sammenhengen vi er satt inn i.

Det kan noen ganger virke som om vi ikke skal se denne sammenhengen. Vi bygger opp bilder for oss selv i ren innbilning og henfaller til narsissisme og avgudsdyrking. Vi dyrker oss selv mest av alt, men også idoler av mange slag. Vi glemmer at vi ikke vet noe om oss selv, og vi tror at alt som finnes er det vi selv ser. Vi holder visse ting eller begreper hellige, som religion, filosofi, materialisme, nasjonalisme, vitenskap, men alt dette er menneskeskapt tankespinn. Den virkelige verden kjenner vi ikke.

Det er en tragedie at vi lever i en slik begrensning

Vi samler kunnskap om såkalte vitenskapelige detaljer og sosiale formål, utvikler teorier om alt mulig, utvikler og administrerer samfunnet til det ugjenkjennelige bort fra naturen og de store sammenhengene.

Vi har en stor gave som er språket. Det kan vi bruke til mange ting og vi bruker det feil, for det fører ikke til videre opplysning. Våre livsprosesser viser at språket er grunnleggende for kommunikasjon, tale og tanke. Vi aner at det finnes noe mer. Vi lever stort sett gjennom indirekte opplevelser, og vi har sjelden en direkte opplevelse. Grunnen et at språket slik vi bruker det gjør at vi lever i en verden av grunne ting eller konsepter, og alle opplevelser blir gjort om til konsepter. Vi tør ikke annet.

Noen ganger kommer vi nær direkte opplevelser, for eksempel i kunst som maleri, film, dans og musikk. Der henter man inn og låner naturen og følelsene, og kommer nær direkte opplevelser som ekstase, glede, hysteri eller sinne.

Universet er en toroid med den flate Jorda i midten?

Vi bruker konsepter for å ordne vår verden så vi overlever, og slik at vi kan forstå hva vi holder på med. Det blir mer og mer abstraksjoner, naturen er tatt ut av verdensbildet og alt blitt til teoretiske emner. Vi har mistet forståelsen av hva vi holder på med. Språk er spesifikke, de er utviklet lokalt og praktisk, men er dårlig utviklet for å uttrykke nye emner som menneskets indre liv og den store kontinuiteten i universet vi lever i. Vi har simpelthen ikke ord for dette.

Vi har isolert oss selv fra helheten

Vår ensidige kvantitative hypotesebaserte vitenskap gjør at vi har mistet verden som et kontinuum. Vi skal tilbake til konkret evidensbasert vitenskap, og klare å vise oss selv og alle ting at vi er en del av universet som igjen er en del av et skaperverk. Vi ender opp med å være opptatt av ord og konsepter.

Verdens utdannelse er verbal og består bare av ord. Vi har ingen utdannelse for hjernens og kroppens utvidede funksjon. Vi sjekker ikke hva kroppen og hjernen kan ta imot eller om de trenger assistanse så de kan fungere bedre, eller prøver å si hvordan alt henger sammen i universet. Et barn har ikke noe forhold til sin egen hjerne og kropp, og slik er det for det voksne mennesket også i den verden vi lever i. Vi blir aldri voksne for vi går ikke videre inn i de utvidede og direkte begrepene, og får aldri kontakt med høyere intelligens som åpenbart finnes. Alle forstår at slik intelligens finnes.

All utdannelse er ekstremt smal og grunn og verbal, det er aldri noen som utdannes i helheten og i praksis. Vi må ha nye fag der vi kombinerer aktivitet med refleksjon for å se at i virkeligheten er hver enkelt del en liten del av en stor bevissthet. Denne bevisstheten ønsker vi å finne, for at kreftene i dypet skal komme frem og funksjonere. Det dreier seg også om intellektuell verdighet, der vi skal gå videre og utvikle det barnlige og finne det voksne.

Åpent hjerte (billedlig ment) kan gi nye dimensjoner i livet.

De psykofysiske fag skal komme

De er nye, de kombinerer jegets ytre evner med det indre, det som gjør oss til det vi er som fysisk åndelige vesener. Vi må heve oss over vår selvbeundring og vårt ønske om å bli en Gud.

Vi må ikke gi opp våre forsøk på å skape slik utvikling, for vi må la vårt indre komme fram. Det skal føre til et bedre liv for den enkelte og en bedre verden. En slik opphøyd tilstand er den nye intellektuelle tilstand.

Alle vet at vi forstyrres av ideer, innfall og inspirasjoner, ofte på løst grunnlag, men vi skal søke intellektuell verdighet, åndelig dyd og tilpasse oss uendeligheten som finnes. Det finnes en skaper som krever respekt som vi skal samarbeide med om en opphøyet tilstand.

Det er aldri forsøkt å gi opplæring i de psykofysiske ferdigheter, øke oppfattelsen og unytte de potensielle evnene våre. Det dreier seg om å nærme seg kosmisk bevissthet og forståelse av helheten, om menneskelige muligheter, og hvordan vi kommer i en posisjon der vi arbeider med de store forhold i universet. Målet er å se skaperen med samme øyne som skaperen ser oss.

Vi trenger åndelige øvelser for å vise at det finnes en dualisme

Livet flyter i universet i store sammenhenger. Det skal finnes menneskelig lengsel etter å finne det guddommelige, opprinnelsen, hvor vi kommer fra, hvem har skapt oss.

Vi må skape en verdigere, bredere og rikere menneskelig tilværelse basert på sannhet enn det vi ser i dag.