Grov politisk overkjøring av fellesskapet

Felles eie langsiktig felles fornuftig bruk av felles ressurser

Hvem eier torsken i havet, og hvordan skal vi forvalte den? Dette er et grunnleggende spørsmål som også gjelder alle andre felles ressurser som skog, olje, metaller i grunnen, lufta vi puster, vann og mer.

Vi tar det som en selvfølge at luft og vann er fritt tilgjengelig for alle, og at det finnes offentlige områder som er felles som kan brukes av alle. Men utviklingen er ikke bare enkel, og vann for eksempel er mange steder i verden en omstridt ressurs.

Den enkelte, de sterke og fellesskapet

Den individuelle eiendomsretten til ressurser slik vi praktiserer den er ingen naturlig selvfølge. Det er mange andre måter å foreta fordeling på, som kan gi lik og rettferdig tilgang for alle. Prinsippene for de gode og riktige fellesskap trenger å bli styrket.

De ressurser som finnes på Jorda er selvfølgelig alle sammen fellesskapets ressurser. Det samme gjelder selvsagt alle ressurser som eventuelt måtte finnes utenom Jorda. Å vedta såkalte "lover" som gir noen forrett foran andre er et forsøk på røveri.

Hun viste oss fornuftige løsninger for bruk av ressurser.

Deling mellom interessenter er det rette naturlige

En gang delte alle mennesker alle ressurser. Alt land var felles, og alle hadde tilgang ut fra fornuftige prinsipper. Så forandret dette seg ved forskjellige tiltak - eksempelvis ved maktbruk og innføring av lover med forfordeling av enkelte. Disse lovene gjorde det mulig for noen å begunstige seg selv og gjøre ressursene til sine. Eiendomsretten ble innført, og førte til skjev fordeling og de ulikheter som vi ser i dag.

Grunnlaget er fornuftens regler

Sett over lang tid vil alle mennesker oppføre seg fornuftig overfor hverandre. De vil utvikle fornuftige regler for bruk av felles ressurser. Naboer deler, bruker vann sammen, beiter buskapen, fisker uten skade for andre, hugger skog på en fornuftig måte, og alle stiller opp på dugnad ved felles oppgaver for å ordne vanningssystemer eller veier. De som ikke følger opp får beskjeder om å skjerpe seg. Slike metoder virket bra i hundrevis av år, og de var ikke basert på diktat ovenfra eller politisk styring.

Interessen for slike systemer brukt i videre sammenheng er nå økende. Individet er sentralt, avgjørelser er basert på tillit og tas ansikt til ansikt.

Vann i Spania fordeles som best de kan, og alle betaler etter forbruk.

Individuell eie av begrensede ressurser er feil prinsipp

Det finnes således andre prinsipper for styring og fordeling enn de som er i bruk i dag, og politisk flertallsstyring ender ofte med diktat eller rå maktbruk. Et politisk flertall, ofte basert på begrenset stemmerett, på 50% som grunnlag for avgjørelser gjør at store grupper ikke blir hørt eller at deres synspunkter er satt til side.

Viktige særinteresser kan lett bli satt til side eller vi får overforbruk og ødeleggelser på viktige områder i flertallets navn. Eksempler er videreføring av miljø-ødeleggelser, godkjent usunn mat, elendige skoler og et pengesystem som tjener de få. Det kan også dreie seg om ødeleggelse av ressursgrunnlag som vann, skoger, mineraler og ensidig eller manglende utnyttelse av menneskelige ressurser.

Frie og uavhengige non-profit systemer og organisering av felles ressurser er en mulighet, og individets rettigheter vil da også kunne ivaretas bedre.

Fellesskapet er riktig og bærekraftig i det lange løp

Begrepet felles ressurser som er administrert i et fellesskap av brukere har vært kjent i tusener av år, og vokser nå fram igjen som et alternativ til politisk styring. Oppslutningen om disse ideene er økende, og prinsippene brukes allerede for ressurser som japanske skoger, greske fiskeressurser og spanske vannretter. Et fellesskap av lokale interessenter styrer bruken av ressursene slik at alle får en rettferdig andel i bruken.

Norsk olje er folkets olje, men et politisk flertall og operatørene finner ofte på mange triks for å forsyne seg.

Bedre ressursfordeling er målet

Nye institusjoner bygges opp basert på langsiktig intelligent bruk av ressursene det gjelder, og områder som undervisning, helse, veier og kultur kan styres av nye permanente lokale institusjoner utenfor det politiske system, og med deltakere som rekrutteres bredt fra hele befolkningen slik at alle får delta om de vil. Dette øker deltakelsen i prosessene, gir bedre langsiktig nytte og styrker respekten for individet og den individuelle frihet.

Linker

Alle mennesker greier seg godt selv - Elinor Ostrom

Ingen skal skades

Det elektromagnetisk spekteret er en begrenset ressurs som best deles mellom alle

Mises Institute om Ostrom.

Del verdens ressurser

Våre felles skoger er til felles bruk bærekraftig også