Grågåsas vandring et naturens under

12.000 pluss kommer og 100.000 reiser igjen

Om sommeren er grågåsa her, den kommer i mars-mai og reiser igjen om høsten. Det hele er et naturens under, og uttrykket "dum som en gås" stemmer ikke, men "å skvette vann på gåsa" kan du jo forsøke.

Trekkfuglenes vandring gir viktige signaler om menneskelig oppførsel, for vi dreper fuglene og vi tar de naturlige hekkeområdene gradvis fra dem. Det kan ende med at vi utrydder dem alle fordi vi ikke tok hensyn, og over hele nordområdet er dette et stort problem.

Grågåsa er den største gåsa vi har i Norge med en lengde på 75 – 90 cm, et vingespenn på ca. 180 cm og den kan veie nær 4 kg. Det er kanskje så mange som 12.000 hekkende par i Norge, og med ungfugl blir det da omtrent 100.000 grågjess i Norge om høsten. Fuglenes overlevelse er god, og bestanden har økt kraftig de siste åra.

Grågåsa letter

Grågåsa er vegetarianer og hver av dem spiser omtrent 1 kg grøntfor hver dag. En viktig mat for dem er ålegress. Gjessene beiter gras og urter, men noen steder henter den maten sin i bondens åker blant hans korn og grønnsaker, og det blir problematisk, og bøndene finner på mange brutale tiltak. Grågåsa er her bare om sommeren, og om vinteren er de aller fleste av dem i Spania eller Nederland.

Lyden av fuglen kan være kraftig, og flokken har en karakteristisk V form når den flyr. Enkelte fugler leker, stuper og tar en tur på egenhånd. Fuglen er sky og kan være vanskelig å komme innpå.

Skam jakt: Forvaltningsplanene skulle hindre slike brutale mord. Gåsejakt er ingen jakt, det er slakting vi burde la være

Bestanden har økt kraftig de siste årene og vi har fått en stor utfordring i å oppføre oss slik at vi aksepterer at den har de samme rettigheter her som vi har, og at jakt ikke er akseptabelt. Det innebærer at gåsa må få steder å være der den kan være i fred.

Utbredelse

Grågås har stor global utbredelse, og finnes i en vestlig og en østlig underart. Norsk grågås tilhører den vestlige underarten. Den har et usammenhengende utbredelsesområde i nordvestre og sentrale deler av Europa, der seks ulike populasjoner kan identifiseres. Biologiske data og detaljer på utseendet kan identifisere store deler av den norske hekkebestanden som en separat populasjon.

Grågåsa er den gåsearten som har størst utbredelse i Norge. Desverre skytes det grågås, noe som er lettvint mord. Mesteparten av bestanden regnes å være fordelt fra Sunnmøre til Nordland, og hekkende gjess forekommer langs hele norskekysten. I Norge hekker grågåsa mest på øyer, holmer og våtmarksområder, men den kan hekke flere kilometer fra sjøen. De fleste kullene søker til vann kort tid etter klekking.

Grågåsa skjønner oss og er sky

Gjessene holder seg oftest i skogs- og myrlandskap hele sommeren. Grågåsa legger vanligvis 4 – 7 egg som ruges i 27 – 28 døgn. Ungene blir normalt flyvedyktige i sin 9. - 10. uke. Grågåsa kan bli kjønnsmoden og danner par allerede ved utgangen av andre leveår, men vellykket hekking gjennomføres først ett år senere.

Grågåsas fjærdrakt er lysegrå og eldre fugler kan ha spredte mørke flekker på buken. Forkanten av vingens overside er nesten sølvgrå, og hodet er lysere enn de andre gåseartene. Nebbet er kraftig med rosa farge, litt oransje og uten svarte merker. Føttene er blekrosa. Ungfuglen har en mer spraglet fjærdrakt og mangler den voksne fuglens tydelige tverrstriper på ryggen. Ungfuglen har mørk nebbnegl og grålige bein, og det mørke halebåndet er tydelig i flukt.

I Norge kommer grågjessene til hekkeplassene i sør i mars, mens i Finnmark kommer de tidligst fra månedsskiftet april-mai. Store flokker av ikke-hekkende gjess, hovedsakelig ett- og to åringer og voksne gjess som har mislyktes med hekkingen samles fra mai av i store flokker og trekker ut til områder langs kysten for å myte (skifte) de store vingefjærene i slutten av juni.

Høsttrekket

Tidligere startet grågåsa høsttrekket i september eller oktober, men nå er det mange som trekker sørover tidligere. Endringen kan skyldes jaktpress, kombinert med at ålegraset er forsvunnet fra store deler av kysten. Noen grågjess overvintrer i Sør-Norge og er sannsynligvis islandske fugler.

Andre like arter finnes

Forvekslingsarter er sædgås, kortnebbgås, tundragås og dverggås. Dverggåsa er utrydningstruet, hovedsakelig pågrunn av vettløs jakt, fjerning av naturlige habitat for fuglene, og den har ikke villet endre vanene sine og gå inn på jordbruksland for å hente mat.

Grågås Sædgås Kortnebbgås Tundragås Dverggås

Her kan du lese om et prosjekt for å redde dverggåsa som er en av de mest truede artene i vårt område

Naturens gang passer ikke menneskene - nå må vi skjerpe oss

Grågåsa er i ferd med å få en massiv tilstedeværelse i landet. Grågåsa skal bevares, og skadeproblemer skal løses lokalt i de utsatte områdene, og de skal ikke skytes. Fuglene produserer ekskrementer hvert 4-5 minutt og samlet blir dette 6-700 gram avføring hver dag, noe som tilsier at vi finner egnede områder til fuglene.

Jakt på grågåsa forekommer, men fuglene er lette å drepe så jakt er ren slakting og våkne mennesker burde la det være. Gjessene er gløgge, og holder seg i vernede områder der de kan er borte fra jakt og søke etter næring og være fri fra menneskelig påvirkning. Det samles egg og dun.

Primitiv oppførsel som skremming av fugler med løsskudd forekommer, og gjeterhund har vært brukt. Lave gjerder kan settes opp, og noen steder leies det arealer som er fristed for gås, og det foreligger planer for dette flere steder. Særlig i Danmark har dette vært praktisert.

Er du fuglekikker eller bare naturinteressert? Uansett, grågåsa er blitt en viktig fugl i Norge for de som setter pris på naturens aktører og prosesser. Vis respekt for fuglenes ve og vel.

Les flere artikler på NyttNorge. Se emnene våre og bruk søkefunksjonen eller les de anbefalte artiklene våre. Stopp, tenk og gjør det.