Frykten for døden har holdt oss tilbake

Våre ledere vil at vi skal være redde for å dø

Lenge har vi levet i frykt for å dø og det er bevisst plantet som en kontrollmekanisme: Er man redd er man lydig.

Gamle kulturer som egypterne, grekerne, de tidlige kristne, tibetanske buddhister og indiske brahminer hadde alle kunnskap om å dø, de kjente kunsten å dø. De mente alle at døden er naturlig, de fryktet den ikke og de kunne håndtere den. For dem var det viktig å håndtere døden på rette måten så sjelens videre skjebne blir den beste. Det innebærer også at man skal leve et liv uten frykt, man skal stå på og gjøre det man vil uten å tenke på synd, straff og død, for dette er bare tomme begreper. Allemann vær klar når døden henter deg.

Les her: Overvinn frykten for døden ved å tenke på den hver dag.

Det er mange syn på hva som skjer med en når kroppen dør, og det er mange som har sterk tro på at sjelen lever videre i en form som er bestemt av det livet man levde. Man skal sørge for at det livet man lever er fryktløst, at man ikke lar seg styre, og vite at når man skal dø kan man selv kunsten å dø eller det er noen tilstede som hjelper en avgårde.

En dag slutter vi å være her og skal avgårde til et annet sted en annen tilstand en annen bevissthet.

Frykt for døden er resultat av propaganda

Samfunnet hadde før ritualer som hadde til hensikt å lette overgangen når kroppen bryter sammen, gi støtte til sjelens videre gang og hjelpe den døende til en død uten frykt.

På et tidspunkt siden da er vi blitt manipulert til å tro at døden er noe å frykte, for da det ble slik kunne mennesket endelig kontrolleres av makthaverne. Døden ble et viktig instrument i systemet for fryktbasert kontroll og underkastelse av de mange. Religiøs skremselspropaganda er en del av bildet, og skrekkhistoriene er mange.

Les her: Friheten er inne i en selv.

Kirkene ber om penger eller full underkastelse for å frelse oss.

Du er alltid en synder sier de

Vi er blitt kastet inn i en tro der synden er det bærende element, ja til og med arvesynden som alltid følger oss, og de som synder skal alle brenne i helvete til evig tid. Man vet ikke sikkert om man har syndet eller fått tilgivelse, og dødsfrykten forlater en aldri. Livet blir fryktsomt, det styrer alt man gjør.

Ingen kan hjelpe når tiden er kommet

Når døden nærmer seg er det liten hjelp å få, ingen klare meldinger om hva som nå vil skje, ingen personer med kunnskap taler med en eller hjelper en med svar på hva som nå kommer. Man står bokstavelig talt foran et åndelig svart hull som man vil bli kastet ned i. Ingen vet noe, ingen gjør noe og ingen har kunnskap om det som skjer.

Vi fortelles i kjent propagandastil at Jesus var sammen med syndere, men vi vet ikke hvem Jesus var eller om han har vært her.

Bevisst unnfallenhet er standarden i skolemedisinen

Moderne medisin gjør det enda verre for de som skal dø med å trekke prosessen i langdrag med kunstig medisinering og livsforlengende tiltak med fordreining av situasjonen uten åndelig innhold. Ingen kan eller vil gi svar på de store spørsmål som reiser seg for den døende. Dette vet alle hele livet og de gruer seg, frykter framtida og gjemmer seg bort fra disse spørsmålene i et liv i en materiell orgie uten spor av åndelighet og spiritistisk aktivitet. Det er helt stille om døden i vår materielle verden, og når den kommer så er metoden vi bruker å få den unna uten for mange spørsmål slik at frykten kan leve videre for de gjenlevende og gjøre sin jobb.

Les her: Frihet blir ukjent for alle og skal fullstendig bort.

Vi kan alle finne ut av dette før vi dør

Mennesker er jordas mest dyrebare ressurs for vi har fått intelligens til å finne ut av komplekse systemer og sammenhenger. Dette vendes nå mot oss når vi ser den problematiske verden vi i dag lever i. De har skapt en verden der hele grunnlaget er satt i fare av snevre interesser, av de som kontrollerer oss. Dette er tankevekkende, men det behøver ikke være slik.

Vi bøyer oss i støvet for de selvoppnevnte autoritetene

Historien om mennesket er historien om utvikling

Vi har ikke annet enn overfladisk kunnskap om vår forhistorie, vet ikke sikkert om det finnes en forhistorie, men på et tidspunkt ble frykten for å dø introdusert i våre liv. Vi ser et massivt styringsregime som er bygget opp, og det er religionen som skal gjøre jobben med å skape frykt hos oss.

Ved konstant påtrykk holdes vår oppmerksomhet rettet mot farene forbundet med døden. Det bygges opp begreper som synd, himmel og helvete, frelse og syndsforlatelse, alt satt inn i en saus av forvirring. Dette bygges opp som del av et styringssystem for hele samfunnet med kontrollmuligheter og konsekvenser, for mennesker som frykter kan kontrolleres. Alle blir fortalt at de er syndere, og at sjansene for å unngå å synde og deretter havne i helvete er små.

Vårt liv blir fryktbasert

Resultatet er frykt for å gjøre feil, for å begå såkalte syndefulle handlinger og havne i dette helvetet som skildres. Vi drives til oppførsel som gjør oss forsiktige og redde, som leder til lydighet og underkastelse for å slippe å dø i smerte og tomhet. Oppsummert blir vi på alle måter slaver og underkaster oss mentalt. De sier at å frykte livet er å frykte døden, men forsvinner frykten for livet forsvinner frykten for døden.

Livsforlengelse uten å forstå at også døden er naturlig.

Lammelse er resultatet

Man vet ikke hva man har lyst å gjøre. Det sosiale presset er kontinuerlig fra barnehage, skole og videre inn i voksensamfunnet. Man følger med på leken hele veien, frykten er konstant til stede og under løpende kontroll av de som styrer.

Temaet død er samtidig tabubelagt, religionen er helt taus, medisinen er fri for kunnskap om hva som skjer med din ånd når kroppen dør, psykologene tror ikke på dypere fenomener, sjel eller ånd. Resultater er en åndelig spiritistisk tomhet som er enorm og som gjør en redd og alene. Man vet at ingen kan eller vil hjelpe deg, og resultatet er at man lever i frykt.

Verden er i endring

Nye tider er underveis. Den enorme ensidigheten i retning av materielle verdier går mot sin slutt. Mennesker ser for seg et balansert liv uten frykt, der døden ikke er viktig. Vi har sett en utvikling mot korporative stater og store bedriftskorporasjoner og sterk myndighetstyring med tydelige overtoner av en agenda for å ta styringen over alt og alle i en materiell verdensdekkende kontrollert verden. I alle deler av samfunnet har det vært mellommenn som skyver en ut av bildet, ingen kom for å ansette en, å investere i ens virksomhet, for å hente en, man er helt overlatt til seg selv.

Dette systemet har vært basert på materielle verdier alene. Ingen ånd og sjel kommer til uttrykk eller er en faktor å regne med, men frykten kan komme til å forsvinne i den åndelige oppreisningen som nå finner sted.

Nye verktøy og økonomiske muligheter

Det er nå opp til en selv å gjøre den viktigste beslutningen i livet: Ta tak selv, velg selv et balansert åndelig materialistisk liv uten frykt. Det er nå mulig for enkeltpersoner å lage det de trenger og forandre verden uten andres hjelp. Man kan stige ut av asken av det ødelagte materielle systemet vi har for å generere materiell suksess basert på kombinasjon med indre åndelige verdier. Man kan på samme tid kombinere personlig lykke og helse og ytre suksess og oppfylle ønsker innen arbeid og rikdom, og som er basert på riktige begreper for rikdom.

Frykt ikke livet etter døden

Hva man kan være med på når frykten er borte

Ta del i: Høyeste base camps i Himalaya, meditere med tibetanske munker i Dalai Lamas kloster, gå 900 km over hele Spania, bo i Paris, være det eneste ikke-svarte, ikke-kvinnelige medlem av Black Dame forfattergruppen, skrive en roman, holde hendene på døende pasienter og jobbe med noen av de beste folkene i Silicon Valley, eller hva som helst man vil gjøre når frykten har forlatt en.

Frykten for døden kan forsvinne

Det er oppvåkningstider, livet er ikke farlig og døden er ikke farlig. Det er mulig å leve som man ønsker uten selvoppnevnte autoriteter som krever at man frykter å leve livet sitt.

Les flere artikler på NyttNorge. Se emnene våre og bruk søkefunksjonen. Stopp, tenk og gjør det.