Frykt for kunnskap om livet etter døden

Vi tør ikke vite hva som skjer når vi dør

Alle dør før eller siden, men det er absolutt taushet om det som virkelig skjer når vi nærmer oss døden og i dødsperioden. Men nær-døden opplevelser og beskrivelser av kontakt med avdøde finnes dramatisk beskrevet i alle medier, oftest som tilfeldige hendelser.

Les mer: Overvinn frykten for døden ved å tenke på den hver dag.

Vi har ingen konkret kunnskap om det som skjer med et menneske når det dør og etter døden: hva skjer egentlig, er han/hun borte for godt, eller er det mulig å etablere kommunikasjon med de døde? Kan vi ha nytte av slik kommunikasjon? Det kan i det minste være nyttig å få fram informasjon om hva som venter oss, slik at vi kan være forberedte. Kanskje det er slik at døden skal være en full avslutning for at verden skal gå videre.

Kinesiske modeller av døde soldater - alle er forskjellige, de glemmes ikke helt.

Svenske Swedenborg var opptatt av hva som skjer når vi krysser over til den åndelige verden. Han sier han fikk lov å erfare prosessen med å dø og bli vekket igjen i den åndelige verden så han kunne fortelle folk på Jorda hvordan det var.

Det er klart at i forhold til vår åndelighet og forståelse av våre sinn er det stor mangel på kunnskap om de mange fenomener vi nesten daglig ser eller kan høre om. Vi mangler fullstendig metoder for systematisk kartlegging av slike åndelige fenomen, hvordan de skapes, hva de betyr og forklares og hvordan vi skal forholde oss til dem. Det er blitt likegyldig for folk å kunne og forstå noe av dette, vi skyver det bare vekk. Med mer kunnskap om døden og det som skjer etterpå ville vi kunne får ryddigere forhold til menneskets rolle og religionens eller skaperens betydning for det som finnes her.

Himmel begravelse er brutal.

Mange kulturer - Tibet, Mongolia, tidligere amerikanske indianere, indiske religioner - praktiserer himmel begravelse der rovfugler spiser kroppene til de døde og skal bringe dem til himmelen. Alle oppmuntres til å delta for å forstå dødens realiteter.

Interesse for etterlivet ligger latent i oss alle, ingen metode finnes

Det er mange talsmenn for at det finnes et etterliv, at åndelige eller sinnsrelaterte, spiritistiske fenomener er virkelige. Det har tidligere vært populært med seanser der man samler seg og kaller på de døde gjennom mennesker som fremstiller seg som medier. Det er lite som er kommet ut av slike seanser. Noen tror på reinkarnasjon i et liv etter døden som en annen skapning, men det er heller ikke konkretisert på noen måte. Tidligere var Swedenborg en sterk talsmann for et etterliv.

Det finnes ingen som har etterdøden som fag, med et tilstrekkelig ordforråd, metoder og utveksling av tanker og ideer om emnet etterdød. Det finnes ingen miljøer som arbeider med å finne ut hva som skjer etter døden, samler og bygger opp informasjon. Kunnskapen om livet etter døden finnes ikke, eller er ren spekulasjon.

Les mer: Allemann vær klar når døden henter deg.

Han sier han er en reinkarnasjon. Hva tror du?

Religionens autoritet skremmer oss

Hovedårsaken til at det er slik er at døden i vårt samfunn er beskrevet som fryktelig, og de som ikke kommer til himmelen de kommer til helvete. Det kan også være ubehagelig å dø, det kan føre med seg store smerter og mye lidelse.

Det er derfor blitt slik at autoriteter innen religion tar seg av alle forhold før og etter døden via sin kirke. Kirken bruker bevisst døden som et instrument til å holde oss fryktsomme og redde for døden for at vi skal tjene deres interesser. Kirken er blitt svært svekket over lang tid, men ennå lever forestillingene om at kirken er herre over døden. Følger man den rette tro kan man bli frelst og komme til himmelen.

Det er utrolig at det er slik, for dette er primitivisme i sin reneste form. Mer kunnskap om livet etter døden vil kunne gi viktige impulser for å forstå hva mennesket er, hvor vi kommer fra og hva vi gjør her.

Massive kirker blir overfladiske i forhold til alt, også døden. 12000 til stede.

God ide å etablere faglige prinsipper for undersøkelser, eksperimenter og fakta om etterlivet

Her er noen mulige emner for undersøkelser om livet etter døden

  • Subliminal eller supraliminal aktivitet, telestase, ekstase, personlighetstrekk, drømmer, søvn, bevissthet, anfall
  • Høye og lave nivå hjernesenter, automatiske eller bevisste prosesser, sammenheng med epilepsi, mulige hierarkier av hendelser
  • Utvide eller begrense vårt syn på realitetene, finnes skjulte uoppdagede fenomener, transcendentale evner, hva er inspirasjon
  • Hva er de høyere åndelige evnene som poesi, forming, musikkk, abstrakte emner, følsomhet
  • Finnes en kosmisk sammenheng med døden, rare ting og uforklarte emner, psykofysisk individualisert liv, hva kan måles settes opp i eksperimenter
  • Språket: emner innenfor etterdød vi ikke har ord for, språket som begrensning, vi velger alltid teori og matematikk når vi ikke kan forklare
  • Symbolisme, begrenset evne til å uttrykke oss, automatisk telepatisk skriving, i hvilken form skal vi få melding fra andre siden
  • Multiplekse personligheter, koeksistens av flere personligheter i samme individ, telepati fra døde eller sinn til sinn overføring, meldinger som presser seg fram, om revenanse eller gjenoppståelse er mulig.

Det er mange emner å ta opp. Vi kan se etter avdødes ånd, etter det som i vanlig ordbruk kalles spøkelser, om vi kan kommunisere med de avdøde, hvordan får vi tak i dem, er de fantomer, fantasier, hallusinasjoner, eller er de virkelige, men på den annen side.

Fra tidligere tiders seanser.

Konkretiseringer av døden må til

Vi søker etter en vedvarende personlig energi, verifiserte etterbilder, om de avdøde har interesse av fortsatt å være tilstede, hva er hensiktene deres med å ville kommunisere med oss. Dette er vanskelig for det som skjer passer ikke inn i de forutinntatte meningene som finnes, og vil mest sannsynlig latterliggjøres.

Hvis det er mulig å kommunisere med en død person vil det i hans verden finnes begrensinger. Den døde vil sannsynligvis bare ha begrenset bevissthet fordi andre ting opptar henne mer.

Den åndelige eller spiritistiske verden er full av uttrykk som fantasibilder, transe, skinnbilder, hjernespinn, fantasme, hypnose, hallusinasjoner, telepati og telestase. Alt kan man systematisere på en god måte ved seriøst arbeid. Hvor objektiv en slik post-mortem kommunikasjon er kan man finne ut.

Kanskje det er best at den som er begravet blir liggende kropp og ånd.

Tilslutning til forskning som dette er ikke lett å oppnå

Gradvis fremgang for observasjoner og eksperimenter, analyser av fakta kan bidra til etablering av interesse for et nytt fagfelt. Da vil også troen igjen kunne få substans, og vi kan komme ut av mørket, og døden kan bli mindre fremmed og frastøtende. Vi kan få tilbake troen på et verdig og meningsfylt liv.

Vi har gradvis oppdaget verden og vi er ikke ferdige ennå. Vi har gradvis tilpasset oss til et ukjent miljø på jorden, og tenking utenfor boksen er det godt å ha med seg. Lykke til videre i livet.