Finn din egen gratis sunne mat i sjøen

Økosystemene produserer for oss

Framtidas mat kommer garantert også fra havet. I Japan produseres sjøgress i store mengder i en form for dyrking, og er en naturlig del av kosten. Algesalat med dressing, salt, diverse frø eventuelt blandet med andre grønnsaker er helt vanlig, men smaken er uvant for oss.

Naturen rundt oss er gavmild, og produserer nyttige organismer i overflod, og vi utnytter ikke de mulighetene vi har. Vi kunne sanke rikelig økologisk gratis mat hvis vi vi var innstilt på det, men supermarkedet er blitt for fristende med sine pene og industrielle, men svært uøkologiske varer.

Naturen omkring oss er grønn og frodig hele sommeren. I sjøen er det grønt hele året med vekst også om vinteren. Naturens iboende rikdom viser seg hele tiden. Vi bruker uttrykket høste, men faktum er at store deler av året kan vi finne mat fritt tilgjengelig rundt oss. Det er en overflod rundt oss i naturen, se artikkel Ville vekster i fantastisk rikdom

Dyrking av alger for høsting. Sjøgress i kontrollerte dammer er en tradisjon over lang tid i Asia, spesielt i Japan.

Ta med sjøen også

Sanking av sjømat er ikke en ny aktivitet, og våre forfedre hentet en viktig del av sin mat i fjæra og på grunt vann. Det antas at de første bosetningene langs kysten var grunnlagt på disse årstidsuavhengige råvarene, og var begynnelse på en sankekultur. Sanking av tang og tare, skjell, snegl, fisk og krabber ble viktig og det utviklet seg en hel matkultur her. Nå har vi helt glemt dette, og særlig er tang og tare uteglemt. Den er noe av det lettest tilgjengelige, men er stort sett ikke brukt som næringsmiddel lenger hos oss.

I Asia er situasjonen en helt annen, der man antar at omtrent 10% av maten som spises er tang og tare hentet fra sjøen. Mye av denne er lett å få fatt i og er heløkologisk. Se artikkel Tang og tare neglisjert supermat

Sauetang er den minste sorten

Sank din egen helsekost

Det er på tide i vår kultur å ta ansvar for sin egen helse, livstilsykdommene er vanlige og billig mat basert på industrielle billige råstoffer, industriell billig produksjon med lang holdbarhet og godt utseende er blitt det som er vanlig.

Lenger sør i Europa er sankekulturen mer vanlig enn hos oss. Mange bruker fritiden sin til å sanke skjell, samle tang og tare, sette teiner og fiske fra land. Fritidsfiske er vanlig her også, men sanking av tang og tare slik som asiatene gjør det er ganske fjernt for oss selv om dette er såkalte ernæringsbomber med mye vitaminer, mineraler, aminosyrer til protein og sporstoffer.

Sagtang

Tang og tare er en utfordring

Tang og tare er sunn mat som brukes av halvparten av jordas befolkning, men smaksutfordingen i denne maten er stor for oss. Det er klokt å begynne forsiktig, bruke litt av de produktene som er på markedet og lære seg de nye sortene, hvor de finnes og hvordan du kan få fatt i dem. Helsekostforretningene har tørkede alger, både fra Asia, Island og sørlige europeiske land. Disse gjør seg godt i en suppe eller salat, og kan være en fin introduksjon til alger.

Fersk tang må du skaffe deg selv

Tang og tare er alger, og de deles inn etter fargen: brunalger, grønnalger og rødalger. De finnes ofte i store mengder, og hvis vannet er rent kan du regne med at algen er OK å spise. I dag har vi industriell alginatproduksjon av industrielt fyllstoff fra tare, men utfordringen nå er å få i gang de gamle tang- og tare-tradisjonene og bruke tang og tare som råvarer i et godt kjøkken hjemme hos deg selv. Hvis vi lærer litt om disse algene kan det hende vi etterhvert vil synes de kan likestilles smaksmessig med annen velsmakende mat. Det er mange sorter å velge i, og de kan tilberedes på mange forskjellige måter.

Sjøkanten er full av spiselige vekster, og vi er ennå ikke begynt å utnytte det såkalte havrommet til mat.

Havets grønnsaker

Næringsmessig kan algene sammenlignes med de grønnsakene vi vanligvis spiser, og de har høyere innhold av mineraler enn noen annen gruppe matvarer. Vitamininnholdet er på høyde med frukt og grønnsaker, og mange alger har høyt protein- og fiberinnhold. Alger er også en viktig kilde til jod.

Hva skal du se etter

Taren er de store brunalgene med navn som stortare, fingertare og sukkertare og holder til aller øverst, finnes i store mengder og det er nesten mistenkelig at vi ikke spiser store mengder av disse vekstene som er så lett tilgjengelige og så sunne.

Butare er grønn, har en tydelig midtribbe, og finnes der det er mye bølger da den tåler mye. Her må du kanskje ha med deg ljå for å skjære den løs der nede i vannet.

Søl hører til rødalgene, og har blader som ofte er 10-30 cm lange. Søl kan sankes ved vading dersom bunnen er grei, men snorkling er ofte det beste. Kniv og fangstnett hører da med. Vikingene elsket søl som har en nøtteaktig smak når den er stekt. På engelsk kalles den dulse.

Fjærehinne er grønn, har runde og sterkt foldede blader, ligner på nori som brukes til å pakke sushi inn i og kan brukes fersk, stuet og som garnityr. Den er litt søtlig på smak.

Andre alger er havsalat, grisetang og blæretang. Den siste er ikke egnet som rå, men kan være basis for kraft.

Er du moden for en sunn oppdagelsestur?

Får vi en ny mattype i Norge - en fornyelse av det norske kjøkkenet - kanskje med mulighet for at vi kan høste selv?

Linker

Økologiske havsalger fra Middelhavet

Link til Norsk Algeforening

Bok Sjømat fra fjæra

Bok Alger i farger

Vår artikkel om tang og tare