Felles ressurser er virkelig for alle

Alles deltakelse i kloke beslutninger er det beste utgangspunkt

Hvem eier dyrene i skogen og på slettene - eksempel her polsk bison. Vi har hatt grov politisk overkjøring av fellesskapet, men nye tanker og ny praksis kommer nå.

Felles ressurser finnes overalt, og alle ressurser er felles: Naturressurser som bær og planter, olje og mineraler, vann, havene, fisk og mer. Vi har også menneskelagete ressurser som infrastruktur, ideer og kunnskap. En verden der alt dette deles er et fornuftig mål. Det er ikke enkelt.

Store volumer vann i store anlegg - skal de få holde på? Hvem bestemmer?

Vi har innført individuell, privat, statlig og annen type eiendomsrett som kludrer det hele til, og mennesket er en grådig, maktsyk skapning som deltar i en økonmiske kamp om det som alle eier.

Alle verdens ressurser kan brukes og administreres av fellesskapet som er de som bor i områder der ressursene finnes, eller et utvidet felleskap over større områder. Et godt eksempel fra virkelighetens verden er våre oljeressurser der de som bor her får sin andel, men vi deler ikke med andre.

Moderne tanker vokser fram

Bruk og administrasjon av slike ressurser er nå i støpeskjeen, og nye moderne tanker vokser fram. Det er ikke helt enkelt å finne fornuften, for vi er plaget av gammeldagse, ufullstendige lover og vi lider av hukommelsestap. Det systemet vi har nå har vi ikke hatt alltid, og vi kan få et nytt og bedre.

Vi har glemt alt og må begynne på nytt

Alle verdens ressurser kan brukes og administreres av fellesskapet til felles beste - for alle uten unntak. Da kan ressursene nytes av alle.

Moderne praksis vokser fram

Mange mener mye om slike forhold, det er klart at vanlige politiske prosesser er ubrukelige for vi trenger ny praksis. Miljømessige avgjørelser er kompliserte, lovene er gammeldagse og fulle av hull, og nye lover diktert av særinteresser gjør det ikke bedre. Natur-retten kommer forløsende inn i bildet. Lover ødelegger samfunnet, men naturretten gir frihet.

Praktiske eksempler

  • I mange land er store områder vernet og blitt et nytt område for felles bevaring og bruk. Tradisjonelt ser man på slike fellesområder som bærekraftige områder, men nye vernede områder kan ha som hovedhensikt å fremme biologisk mangfold. Det kan være komplisert å finne riktige prinsipper for administrasjon.

  • Bruk av internett for å fremme et godt fellesskap kan skje når mange mennesker bruker tid på nettet i sosiale fora. Her kan man dele kunnskap, samarbeide og finne sosial kontakt. Oftest ligger en felles interesse i bunn. Når slike samfunn er åpne for alle er de et gode, og må administreres med omtanke. Deltakelsen er frivillig, den har nytte og mange slags motivasjon for deltakelse finnes. Også her trengs ledelse, selvpålagt eller fra en administrator.

  • Kommersiell tømmerhogst og jaktinteresser kan kollidere. Det finnes mange eksempel på hissig strid om dette når gamle rettigheter forsvinner, lover endres og alle blir sinte. Runder i rettsapparatet koster penger, og fornuften må seire.

Sau er ute på felles arealer plass til alle

Naturlig fornuft er løsningen

Vår alles interesse og rett får nå ny oppmerksomhet, nye muligheter kommer og forståelsen av saken øker. Det foregår en økonomisk kamp om våre hoder som vil prioritere de få - firmaer, stater, grupper - og klare prinsipper basert på nærhet, lokal styring og naturrett er den klare logikken som peker seg ut. Det er ennå uklart hvor langt vi skal gå i fordeling - nær eller fjern - den riktige beslutningen er alltid lokal frivillighet.

Linker

International Journal of the Commons holder til i Utrecht, Nederland.

Magasin On the commons.