Faste er en naturlig evolusjonær bruk av kroppen vår

Faste har vært brukt i titusener av år, kroppen er laget for faste

Faste er å redusere eller stoppe inntaket av mat i kortere eller lengre perioder. Hensiktene er flere: Kvitte seg med avfallstoffer, finne hvile for kroppens organer og sinn, finne helbredelse for sykdommer eller plager, fokusere mentalt, trekke seg til bake fra verden.

I store deler av verden kombinerer man yoga og faste - bildet er fra Nepal. Les her: Ashtanga yoga er et livslangt studie for styrke, helse og indre ro.

Faste er en usedvanlig gammel og effektiv metode for helbredelse av mange vanlige sykdomstilstander. Faste tillater kroppen å hvile, den tømmes for avfall (detox) og den helbredes. Under faste beveger legemet seg inn i den samme type avgiftnings-syklus som under vanlig søvn. Under en faste bruker den ikke sin energi til å fordøye maten, men til å rense kroppen for oppsamlede giftstoffer og helbrede de deler av den som er syke.

Etter faste feiret man sin nye fysiske og mentale tilstand med sang og dans.

Fjerner alt som ikke trengs

Under en faste forbruker kroppen alt den kan som ikke er avgjørende for at kroppen fungerer. Dette inkluderer bakterier, virus, fibroide svulster, avfallsstoffer i blodet, eventuelle oppbygginger rundt leddene og lagret fett. De historiske kildene indikerer at mennesket er evolusjonært utviklet for å faste. Faste er en utrolig trygg tilnærming til helbredelse, og kroppen vet svært godt hvordan den skal gjøre det.

De fysiologiske endringer ved faste (I)

Mange av de mest dramatiske endringene som skjer i kroppen under fasten foregår de tre første dagene. Disse oppstår når kroppen bytter fra en brennstoffkilde til en annen. Den primære energiform kroppen benytter for energi er normalt glukose, som er en sukkertype. Mesteparten av denne er hentet eller konvertert fra maten vi spiser. Gjennom hele dagen lagrer leveren overflødig sukker i en spesiell form som kalles glykogen som den kan hente opp når energinivået faller mellom måltidene. Denne sukkerkilden er det nok av til 8-12 timers energiforbruk, og vanligvis er den fullstendig oppbrukt i løpet av de første 24 timer etter fastens begynnelse. Men når kroppen skifter over til ketose eller fett som drivstoff, brukes dette nye drivstoffet også til å gjenopprette kroppens glykogen reserver.

Før og etter intermittent faste - selv korte perioder med faste kan hjelpe. Det setter ofte fokus på kropp og sinn og gjør en mer observant og påpasselig.

De fysiologiske endringer ved faste (II)

Når leverens lagre av glykogen er borte, begynner kroppen å skifte over til det som kalles ketose eller keton produksjon der den bruker fettsyrer som brennstoff i stedet for glukose. Dette skiftet begynner vanligvis på den andre dagen av fasten og er fullført i løpet av den tredje. I denne mellomperioden er ingen glukose tilgjengelig og energien fra fettkonverteringen er utilstrekkelig. Men kroppen trenger fortsatt drivstoff, og den har tilgang til glukose fra to kilder. Den konverterer først glyserol som er tilgjengelig i kroppens fettlagre til glukose, men dette er fortsatt utilstrekkelig. Så den tar resten av det den trenger fra katabolisering eller nedbryting av aminosyrene i muskelvevet for å bruke dem i leveren for glukoneogenese, eller fremstilling av glukose. Mellom 50 og 100 gram protein brukes annen dag, inklusive 2-3 gram muskelvev. Tredje dags ketonproduksjon er tilstrekkelig til stort sett å dekke hele kroppens energibehov og kroppens protein begynner å bli sterkt redusert og må bevares/konserveres.

Kroppen trenger fortsatt en liten mengde av glukose for enkelte funksjoner, men også en svært liten mengde protein er fortsatt katabolisert for å levere det - fra 15 - 30 gram muskelvev per dag. Over en 30 dagers faste mister en person som regel maksimalt 0.5 - 1 kg muskelmasse. Denne konservering eller bevaring av kroppens protein er en evolusjonær utvikling som finnes for å beskytte muskelvev og vitale organer mot skader i perioder når lite mat er tilgjengelig.

Trening eller faste: Glukoneogenese er dannelse av glukose fra stoffer som ikke er karbohydrater, eksempelvis hentet fra kroppens organer. Glukoneogenese er viktig om man ikke får i seg nok karbohydrater til å opprettholde det normale blodsukkernivået. Det viktigste sete for glukoneogenese er leveren. Finn ut mer selv om denne prosessen.

De fysiologiske endringer ved faste (III)

Fra og med tredje dag fortsetter nedbrytningen av fettsyrer fra fett eller fettvev å øke, og når sitt høydepunkt på den tiende dagen. Denne syv dagers perioden, etter at kroppen har skiftet helt over til ketose, er tidsrommet hvor den maksimale nedbrytingen av fettvev skjer. Som en del av protein-bevaringen begynner kroppen også søke etter alle utenom-kroppslige protein-kilder til drivstoff: ikke-essensielle cellulære masser som fibroide tumorer og degenerative vev, bakterier, virus eller andre forbindelser i kroppen som kan benyttes som brensel. Dette er en del av grunnen til at faste produserer den type helseeffekter den gjør. Også under denne perioden med økt ketose er kroppen i en tilsvarende tilstand som det som forekommer under søvn, en hvile- og avgiftnings-syklus. Den begynner nå å fokusere på fjerning av giftstoffer fra kroppen og helbredelse og regenerering av skadet vev og organer.

Faste og helbredelse av sykdom

Man har funnet at faste kan bidra til å helbrede sykdom, ofte permanent. Det har vært gjort en rekke spennende kliniske forsøk og studier i forbindelse med behandling av en rekke sykdomstilstander med faste.

Ramadan uten mat hele dagen og mye mat om kvelden er ikke noen god faste. Det har skeiet ut med for mye spising når man har lov.

Her nevner vi noen av disse funnene

  • Faste reduserer blodtrykk.
  • Faste er gunstig for kroniske hjerte-og karsykdommer.
  • Faste er effektiv i behandling av type II diabetes, gir ofte permanent reversering av tilstanden.
  • Faste er en av de mest effektive behandlinger for fedme.
  • Faste er gunstig for epileptikere.
  • Faste kan hjelpe ved giftige forurensninger i kroppen.
  • Dårlig immunforsvar bedres under fasten.

Hele listen om effekter av faste kan du lese i denne artikkelen om faste.

Man kan holde på med vanlige ting under faste - hobbier, det man ellers gjør - men en viss ro ønskes.

Faste øker levetiden reduserer kreftfaren

Mange hevder at faste øker levetiden, og dette er i ferd med å samle en viss støtte. Regelmessig gjentatt 4-dagers faste har blitt funnet å øke levetiden hos normale og immunkompromitterte mus. Selv om bruken av faste ved behandling av kreft er kontroversiell finnes det data som viser at faste bidrar til å hindre kreft.

De fleste kan faste

Men ikke alle - du kan lese om det her. Test deg selv, begynn forsiktig, snakk med andre som har fastet, studer artikler og bøker - faste har mange gode sider.

Les flere artikler på NyttNorge. Se emnene våre og bruk søkefunksjonen. Stopp, tenk og gjør det.

Linker

The Health Benefits of Water Fasting

Helsefaste tar bort det som belaster legemet

Faste et godt helseverktøy