Førstefolk kriger mot avskoging i Amazonas

Hvorfor bevare regnskog

  • Den gir et hjem til omtrent 1/3 av alle verdens planter og dyr, og tapt regnskog er tapt for alltid.
  • Regnskog stabiliserer verdens klima ved å lagre karbon, motvirker klima endringer, regulerer regn og sirkulerer rent vann og luft.
  • Amazonasskogen produserer mye av regnet syd for Amazonas og øst for Andesfjella.
  • Skogen skaffer ressurser til folk inkludert mat, medisin og rekreasjon.
  • Skogen er hjem for innfødte folk og deres unike kulturer som lever i balanse med naturen.

Naturfolk i et naturlig miljø der de finner alt de trenger.

Amazonas skoger kalles verdens lunger

Et de største villmarksområdene i verden balanserer nå nær et balansepunkt der skogbranner kan bli så vanlige og så store at de vil forandre lanfskapet for alltid.

Amazonas skogen blir nå mer og mer sårbar overfor katastrofiske skogbranner på grunn av en kombinasjon av tørke, og menneskelig aktivitet som avskoging, jordbruk og oppdeling av bo-områder.

Amazonas er verdens største regnskog og umistelig

Ødeleggelsen av Amazonas i Brasil kan filmes fra fly i stor høyde, og vi ser tydelig hvor fellingsveiene for skogbruket har spredd sine tentakler og rancheiere har utvidet sine beiter og alt er brunt.

Fra begynnelsen av 1980-tallet har disse oversiktsbildene mistet mer og mer grønt, slik at i 2004 virket ødeleggelsen ustoppelig. Brasils avskogingsrate hadde nådd et alarmerende 27 000 kvadratkilometer per år.

Motorsagene går kontinuerlig.

Men stoppe gjorde det ikke overalt, men på grensen til det som fra stor høyde ser ut til å være en grønn øy på størrelse med et lite land. Det brune sprer seg rundt denne beskyttede sonen i det sørlige Xingu elvebassenget i Brasil, men får ikke trenge inn. Dette er grensene til landet til de innfødte stammene - de som var her først.

En leksjon for miljøvernere

Den massive grønne øya er omfattet av ti lovlig ratifiserte urfolks-territorier på totalt 35 millioner hektar. Skogen er hjem til omtrent 7000 Kayapo indianere og i sør 5500 indianere fra 14 ulike grupper.

For de som ønsker å beskytte Amazonas, er det en lærdom her om hvordan relativt få urfolk klarer å holde motorsager og bulldosere i sjakk over et stort område av urørt skog. Svaret var felles beskyttelse av en del av regnskogen. Men det var ikke nok, for truet av rancheiere, loggere og gullgravere ved grensene sine kjempet Kayapo og vant offisiell anerkjennelse av sine landområder i 1980 og 1990. Deres naboer i sør bor i et mindre verneområde som heter Xingu Indigenous Park og som ble etablert i 1960.

Avskoging i stor stil

Vill vest der man tar seg til rette

Men denne regionen i det sørøstlige Amazonas er som ville vesten i USA for lenge siden uten organisert styring, voldelige konflikter om land, ulovlig hogst og gullgraving, uredelige landavtaler og annen korrupsjon. Folk tar seg til rette, forhandler ikke om gode løsninger og den sterkestes rett vinner fram.

Forstå fienden

Noen innfødte stammer har satt i gang med protester, presset fellesskapet og kjempet på bakken for å sikre sine rettigheter. Noen har også dannet allianser med miljø- og urfolksorganisasjoner som har hjulpet dem til å danne sine egne frivillige organisasjoner, slik at de kan verve ytterligere folk.

Eksempel på hva man gjør

  • Organisere flyginger over Kayapo territorium, finansiert av eksterne frivillige organisasjoner, avsløre gullgravere i avsidesliggende områder. Da staten er passiv tar man saken i egne hender og utstyrer Kayapo ekspedisjoner med båter, motorer, drivstoff, GPS og radio.

Brasil er verdens nest største kjøttprodusent og dyrker 1/3 av verdens soyabønner. Skogen er under press fra landbruket - verdens største regnskog kan forsvinne.

  • I ett tilfelle reiste flere dusin Kayapo krigere flere hundre kilometer med båt og til fots for å slå til mot ulovlig gruvedrift. De ødela gruveutstyr, fanget de som drev gullgravingen og presset myndighetene til å sende helikoptre til å hente de fangede gruvearbeiderne.

  • Frivillige organisasjoner har også gitt støtte til tiltak for å hjelpe Kayapoene til å bli økonomisk mer selvforsynt. Disse inkluderer et program for å høste og selge hundrevis kilo paranøtter, gi familier inntekter og redusere press for å tillate hugging av skog og gruvedrift mot kontanter.

Nye trusler

Regnskogen i Amazonas er det største uttrykk for livet på Jorda. Det er hjem for omtrent en tredjedel av vår planets livsformer på jorda, sirkulerer omtrent en fjerdedel av jordens ferskvann og spiller en nøkkelrolle i å absorbere karbon og balansere klimaet.

Behovet for å være årvåken og engasjert kan aldri ta slutt. Ødeleggelse av regnskogen fortsetter, og lobbyer for landbruk, gruvedrift, og hugging av skog ved å få vedtatt "lover" som gjør det "lovlig" å fjerne urfolks områder. Det er sterkt behov for mer hjelp utenfra og dypere allianser med de innfødte stammene i Amazonas.

Fargerike og bor i regnskogen i en bærekraftig kultur.

Menneskeheten lærer ikke fort nok

Avskoging har fulgt menneskeheten gjennom hele dets historie, og det fortsetter. Store deler av Europa og Nordamerika er helt avskoget, og i Europa er det nå bare rester av regnskog igjen.

Frivillige organisasjoner som beskytter Amazonas og urfolks rettigheter i Amazonas

  • Kayapo prosjektet
  • Instituto Socioambiental
  • Comissão Pró- Índio de São Paulo
  • Centro de Trabalho Indigenista
  • Operação Amazônia Nativa
  • PLANETE Amazone
  • Conselho Indigenista Missionário

Linker

Hvorfor skal vi ha regnskog

Se atikkel i National Geographic om Kayapo