Den glemte bakgrunnen for Grunnloven av 1814

All frihet er basert på lokal styring og individuelle valg

Det foregår en kontinuerlig tapping av vå ressurs frihet: Gradvis blir vi mer bundet av andre utenfor vårt eget område, beslutninger overføres til eksterne organer og de vil til slutt styre alt. For å hjelpe å beholde et perpektiv på frihet tar vi opp det som man tror var møteskikken da samfunnet ble dannet. Et absolutt mål for ethvert menneske er uinnskrenket frihet, og vi lever i dag i et slavesamfunn med stadig større innskrenkninger.

Les her: Norge er organisert slaveri.

Den gammelnorske møteskikken var bedre enn det vi fikk i 1814, og bedre enn den vi har har i dag. Styring med en mulig verdensmyndighet vil ta all frihet fra oss, og befeste det økonomiske slaveriet vi lever i.

Her kommer en artikkel av Marit Jerstad og Knut Harris publisert i Dagsavisen med fint historisk perspektiv.

Under kan du lese kommentarer og en relatert artikkel.

Sitat

"Den glemte bakgrunnen for Grunnloven

Da Eidsvollsforsamlingen konstituerte seg i 1814, var det bare 16 år siden Alltinget på Island ble stengt av danskekongen. Så lenge hadde islendingene opprettholdt den gammelnorske møteskikken. Helt siden folkevandringstiden styrte folk seg selv ved lover som ble bestemt på tingmøteplassene i Norge. Allerede på 700-tallet hadde denne skikken spredt seg med ‘norske’ utvandrere til Orknøyene, Hebridene og områder rundt Irskesjøen og fra 835 også Irland.

På slutten av 800-tallet ble Island bosatt hovedsakelig fra Norge og man tok med seg ting-tradisjonene, Gulatingsloven ble tilpasset til islandske forhold. Bare rundt Irskesjøen kjenner vi 11 tingsteder, og Tynwald på Isle of Man (navnet kommer fra Tingvoll) er verdens eldste ting som fortsatt er i bruk. Typisk for datidens nordmenn var å holde tingmøter og styre etter lov, som professor Torgrim Titlestad sier: ‘Folket hadde retten gjennom sine egne gitte lover, og plikt til å drepe den som krenket disse, om så det var kongen selv’ (Sagasyn 2013 s.55, Saga Bok).

Den gamle tingplassen Tynwald på Isle of Man har nordiske røtter.

Gulatinget og Frostadtinget er eksempler på den øverste myndighet før rikskongedømmet, nemlig regionaltingene. Typisk for Norgesveldet – som etter hvert omfattet islendinger, orknøyinger og andre – var også at bøndene aldri ble livegne. Kvinner med egen eiendom (enker) kunne også delta.

Etter at det norske rikskongedømmet gikk under på slutten av 1300-tallet og vårt maktområde etter hvert havnet under danske konger, vet vi at bøndene styrte seg selv ved samråd på tingmøter i områder der danske futer ikke nådde oss.

Hvorfor bør hele denne forhistorien nevnes ved jubiléet for vår grunnlov? Det fremheves ofte at Grundloven var inspirert av den franske revolusjon og den amerikanske uavhengighetserklæringen, men vi mener at Eidsvollsmennene også hadde med seg vår egen forhistorie, dels litterært, særlig i form av Snorres kongesagaer, men også gjennom lokalhistoriske tradisjoner.

Dagens Manx parlament - nordisk opprinnelse, lite og lokalt basert på frie tradisjoner.

En av de litterære kildene var islendingen Tormod Torfæus latinske Norgeshistorie (Historia rerum Norvegicarum) som nå blir tilgjengelig i norsk oversettelse på Eide forlag, første bind kom i 2008. Eidsvollsmannen Christian Magnus Falsen hadde den klare oppfatning: ‘Vi see Nordens Sønner saa godtsom ene i Besiddelse af Menneskeret og borgerlig Frihed; og har sand og fornuftig Frihed havt varig Sæde nogensteds, saa var det i vort Nord.’ (C.M Falsen: Norges Odelsret med Hensyn på Rigets Constitution, Bergen 1815, s. 7).

De gamle regionale hoved-tingene var Gulating på Vestlandet, Frostating i Trøndelag, Eidsivating på Eidsvold og etterhvert Borgarting i Sarpsborg. Disse navnene lever videre som navn på domstoler, men Eidsvollsmennene valgte å ære den lange tingmøtetradisjonen ved å kalle vår nye nasjonalforsamling STORTINGET."

Dette er interessante historiske perspektiver.

Se relatert artikkel Norge 1814 frihetstrang innenfra - Norge 2014 Global overstyring utenfra

Vi skal alle bli konger i det virkelige liv. Oppgaven er stor men den eneste rette vei.

Hva skjer videre nå - den eneste mulige vei videre er mer frihet for enkeltpersoner

  • Bøndene ble aldri livegne, kvinner med eiendom deltok også på tinget, men de øvrige mennesker i samfunnet var ikke med
  • Den eneveldige danskekongen stengte det islandske Alltinget i 1798
  • Folk styrte seg selv helt fra folkevandringstida
  • 27 tingsteder er funnet i Norge, 11 rundt Irskesjøen
  • Tynwald er verdens eldste ting som fremdeles er i bruk
  • Rikskongedømmet svekket de lokale ting, verdensdekkende myndigheter og avtaler vil svekke individets og den lokale rett totalt
  • C M Falsen uttalte seg om menneskerett og borgerlig frihet
  • Vi er livegne i et strengt regulert samfunn nå - på en ny og ukjent måte som vi må ta stilling til

Menneskerett en selvfølge ingen kan gi oss den

Veien videre er mot mer menneskerett og personlig frihet. I bunn av alt ligger det vi som enkeltpersoner er villige til å akseptere - alle har en selvsagt rett til å velge selv. Hierarkiet er personlig, lokalt og sentralt, og ikke omvendt. Den franske revolusjon og den amerikanske konstitusjon er historie, og dagens ungdom trenger nye modeller hvor personlig frihet og ansvar står sentralt.

Våre historiske og kulturelle røtter

Se Torgrim Titlestad om "Norge i vikingtid - våre historiske røtter" og andre bøker om samfunnet som var.

Hva er vyene nå

Vi er blitt totaltaksepterende i forhold til en massiv sentral overstyring - alt går igjennom, vi finner oss i alt. Oppgaven for den enkelte er å finne de nye grunntankene om det nye Norge - slik at det vi gjorde i 2014+ blir satt pris på i 2214+. De åpenbare stikkord er utvikling av individuelle og lokale rettigheter.

Les flere artikler på NyttNorge. Se emnene våre og bruk søkefunksjonen. Stopp, tenk og gjør det.