Dagens jobber har mistet sitt menneskelige ansikt

Vi styres hensynsløst av teknologi og vekst

Det første bildet viser moderne fabrikkjobbing med voldsomt press på arbeidstakerne, og det andre bildet viser tradisjonell virksomhet produksjon av sko: Nærhet, håndverk, ro, yrkesstolthet, liten skala og nærhet til kunden og det lokale miljø.

Moderne teknologi er blitt større enn mennesket, og den moderne verden og folka i den er i ferd med å bli skadet av sin vitenskap og teknologi. Vår utdannelse gir oss mennesker uten forståelse for hva som er til beste for vår verden, og etter å ha fått vår utdannelse kjører vi alle rått på for å utvikle stadig ny umenneskelig teknologi, komme videre og skape ny vekst i økende fart. Vi blir blendet og fascinert av utviklingen, og kravet om stadig større, bedre, hurtigere, mer kompleks og integrert er noen av stikkordene i utviklingen.

Teknologien gjør det meste, og lønna går ned og det hele er kjedelig.

Umenneskelig teknologi innføres uten hemninger

Teknologier som kan kalles syke er moderne jordbruk, storskala industri, oljeutvinning, fiskeoppdrett, kjemisk industri, farmasøytisk industri, byggeindustrien og flere - med andre ord det meste. Når teknologi ser mer og mer syk ut er det klokt å sjekke ut hva vi gjør og hvilke krefter som virker.

De rosa dressene er kvinner i lavt betalte, monotone jobber. Trøste og bære, dette kan ikke være sant.

Tre faktorer gjør at teknologi tar styringen over oss og blir umenneskelig * Teknologien er i økende grad på kant med menneskelig natur og oppfyller ikke krav til bruk av kreativitet og håndlag * Naturlige økosystemer stresses, skades eller fjernes helt * Vi bruker i stort tempo opp begrensede ressurser på alle områder: metaller, olje, fisk, tre, dyr og annet

Jorda skades ofte uopprettelig

Ikke noe av det vi holder på med på Jorden i dag kan vare evig, for vi tømmer nå Jorda for ressurser i stort tempo og etterlater oss økende forurensing. Vi har allerede fjernet mesteparten av Jordas skoger og skapt betydelige miljøproblemer. Vi begynte å pumpe olje kommersielt og i stor skala for omtrent 100 år siden og om cirka 100 år vil den være oppbrukt. Alle andre begrensede ressurser behandler vi uten tanke på hvor lenge vi skal være her på Jorda, hvem som kommer etter oss eller om det er klokt å gjøre det slik. Drivkraften ligger i et økonomisk system som krever evig vekst og god kapitalavkastning.

Tjæresand graving - de bryr seg ikke om noe, hverken miljø eller mennesker.

Teknologi skaper problemer i stedet for å løse dem

Moderne teknologi løser ingen problemer som fattigdom, arbeidsledighet, miljøproblemer eller sosiale spenninger. I de fleste tilfeller er det teknologien som forårsaker dem, og nå trenger vi ny teknologi med et menneskelig ansikt.

Hovedhensikten med teknologi er å støtte menneskets arbeid for å holde seg i live og å utvikle sitt potensial. I dag er dette kravet satt til side og teknologi er blitt målet i seg selv, og mennesket er blitt satt på sidelinja.

Han driver i en gruppe som gjør alt selv og smiler.

Fritidsbegrepet skaper stress

Økonomiens første lov har vært formulert slik: Mengden av virkelig fri tid i et samfunn er omvendt proporsjonal med mengden arbeidssparende maskineri som brukes. Fritidsbegrepet og fri tid er skapt av det arbeidspresset vi lever under, og er et unaturlig skille. Livet vi lever har like mye tid for alle, men selvbestemmelse over tidsbruk er i dag begrenset.

Eksempler i forhold til fritid og fri tid er Norge, USA og Tyskland vurdert mot for eksempel Burma. Burmeserne oppnår mindre enn oss, men deres levebyrde er mindre enn vår - de har lite jobb, få krav, mye fri tid.

Kvalitetsarbeidet reduseres sakte men sikkert

Det som skjer er at teknologi innføres som en selvfølge og kvalitetsarbeidet tas fra oss. Vi nektes nyttig aktivitet med hender og hjerne, vi blir tjenere for massive maskiner og kapitalinteresser, vår kreativitet blir borte og håndlaget forsvinner. Vi blir operatører, og også det vil gradvis forsvinne til vi er overflødige. Vi er ikke engasjert i virkelig produksjon lenger, å lage noe selv er tatt fra oss, og vi er fjernet fra skapende arbeid med hjerne og hender.

Lille mann du har gått for langt. Tunnelboremaskinen er svær og vi er tjenerne dens. Maskinelt utsyr overalt gjør oss til tjenere.

Vår produktive tid går nå mot null, samtidig reduserer vi arbeidstiden, senker pensjonsalderen og øker lengden på utdannelsen for å holde folk unna arbeidsmarkedet. Det er alt kunstige mekanismer som innføres for å skjule det som virkelig skjer.

Godt arbeid er god terapi og gull verdt

Tenk på den terapeutiske verdien av arbeidet og den gleden skapende arbeid med hender og hjerne gir, og som de fleste mennesker nå holdes unna. Vi er i ferd med å tape dette, men vi kan få tilbake arbeid som utføres med våre egne hender og med vår egen hjerne, i vår egen tid og med vårt eget tempo og med gode moderne verktøy. Dette er fullt realistisk, og et mål å jobbe mot. Dette ville ikke bety økning av arbeidstiden, for folk som arbeider på denne måten visker ut skille mellom arbeid og fritid, de jobber lystbetont og de kan ta seg fri når det passer. De positive prosessene rundt denne type arbeid er store.

Kvalitetsarbeid i rolige former, man skjønner hva man holder på med og kan det godt.

Vi trenger en realistisk utopi

Det hevdes at dette er romantisk og utopisk, men sannheten er at å skape menneskelig aktivitet må være utfordringen, for det vi gjør nå fører oss inn i en blindgate og til ødeleggelse. Det ligner mer på slaveri enn noe annet og vil ikke kunne fortsette. Det at arbeidet er på kant med menneskelig natur, at naturlige systemer stresses og at vi bruker opp begrensede ressurser gjør at vi snart må legge om arbeidslivet for å få orden på oss selv og samfunnene våre og gi framtidige slekter en mulighet. Vi trenger en ny livsstil som er tilpasset menneskelig natur, tar hensyn til naturen rundt oss og ressursene som finnes i verden. Å la være er den sikre død.

Vi drømmer og sløver som bare det

Vi har dessverre lullet oss inn i en forestilling om at dagens forbrukersamfunn er bra, og det er ekstremt vanskelig å endre dette, spesielt for de rike samfunnene vi i dag har og som utbytter lavkostlandene grovt. Konsekvensene ser vi med massearbeidsledighet, kjempeinnflytting til byene, sammenbrudd på landsbygda og store sosiale spenninger.

Bybeboere er ofte mer stresset og har mer helseproblemer enn de som er i roligere miljøer.

Slipp fram menneskene, la massene produsere

Utfordringen er å skape balanse og få en ny type teknologi som er forskjellig, har et menneskelig ansikt og ikke gjør menneskelige hjerner og hender overflødige, men gjør dem mer produktive enn de noengang har vært.

Masseproduksjon basert på superteknologiske og superkapitaliserte maskiner som krever mengder energi er bare mulig for de som allerede er rike. En endring til produksjon ved massene mobiliserer de skarpe hjernene og flinke hendene til de mange, sammen med gode verktøy.

Håndverk av den gode gamle sorten skal ikke forsvinne.

Moderne masseproduksjons teknologi er ødeleggende, men produksjon ved massene skaper desentralisering, økologisk hensyntagen, forsiktighet i sin bruk av ressurser og støtter menneskelige behov. Det er behov for de nye verktøy og teknikker for å gjøre dette, og de må utvikles. Direkte nytte og enkelhet må være stikkordene, med utgangspunkt i de selvbalanserende systemene i naturen rundt oss med selvbegrensning innebygget. Prosessen vil gjelde alle slik at fattigdom kan unngås.

Fra gapende avgrunn til å komme hjem

Dagens rusj mot målet om evig vekst er gjeldende for all politikk og vil lede til avgrunnen. Det dreier seg om å komme hjem, finne et stabilt leie som kan vare evig og å definere hva vi mener er framskritt. Nå ødelegger vi gradvis hele grunnlaget for vår eksistens og hva menneskelig liv dreier seg om. Førstemann ut er jordbruket med nye tanker innen økologi, og så produksjon ved massene.

Lille mann du er vakker

Mennesket er en liten skapning og passer ikke sammen med gigantisk teknologi, og vi må finne vår plass i de store økosystemene, og finne glede og ikke frykt i det vi holder på med.

Fritt etter Small is Beautiful av E F Schumacher 1973

Les flere artikler på NyttNorge. Se emnene våre og bruk søkefunksjonen. Stopp, tenk og gjør det.