Betalt programforskning er ikke fri

Tesla var en selvstendig, intelligent og besatt villmann

Nikola Tesla er kalt verdens største geni. Han var briljant, og av mange regnes han som mannen som skapte det 20. århundre. Han fikk støtte til mange prosjekter fordi det raskt ga penger i kassa, og blant annet var han involvert i mange kraftverksprosjekter da vekselstrømmen kom til USA. Han jobbet med høyspenning, høyfrekvente signaler, radio, applikasjoner av roterende magnetiske felt, energioverføring via atmosfæren og mye mer.

Nå er det økende oppmerksomhet omkring mulighetene til å gjøre kunnskap fri. På nettstedet Digital Trends kan man lese om Sci-Hub som er en slags The Pirate Bay for forskningsrapporter man kan laste ned og bruke fritt. Sannheten er at det nå forskes vidt og bredt, men mye av forskningen er låst inne av kommersielle og IP-interesser. Her er direkte link til SciHub.

Les her om at Jorda er flat. Dette er et godt emne for mer forskning.

Mer penger til fri forskning - ja. Gi alle mulighet til å følge sine hypoteser, ideer og løse tanker. Det kan bli større enn du aner. En løs hypotese kan bli sterke saker i det rette miljøet.

Vi kjenner ikke hele omfanget av hans forskning fordi den påstås å være beslaglagt av amerikanske myndigheter. Han var en fri forsker lenge, men hans velgjører J.P. Morgan ble hans nemesis da konsekvensene av forskningen ble store og de tekniske sprangene skremte folk.

Les her om at vitenskapens dogmer faller.

Alt er bundet nå

Forskning er nå i økende grad , og noen sier totalt styrt mot kommersielle mål. Slik forskning er bundet og styrt av firmaer, og er produktutvikling. Det er færre som forsker og søker i det ukjente med ubundet mandat.

Kanskje får vi se Teslas ideer en dag.

Hvilken makt bør betaleren ha over forskningen: Penger er det store problemet, og man er avhengig av bevilgninger og stipendier. Crowfunding har hatt en viss betydning, og bør sjekkes ut. Les her om crowdfunding og mulighetene.

Forskningspotten gjøres større, bruk crowdfunding, finn prosjekter du er interessert i og gi dem penger til å jobbe.

I tillegg er det slik at alt vi utvikler og finner ut av er patentert intellektuell eiendom, og hvis du nærmer deg noens patenterte område blir du stoppet. Likemannsvurderinger er et dårlig prinsipp for forskere som bryter gjennom på nye områder, man kommer ofte på tvers av andres interesser og kan bli hindret.

Grunnforskning

Begrepet grunnforskning er i bruk om forskning som henter informasjon fra naturen og som vi ikke kjenner fra før. Man driver eksperimenter og tester og har en selvstendig teori bak det hele som ofte er hypotetisk eller spekulativ, mange ganger en såkalt fiks ide. Grunnforskning har heller ingen kommersiell målsetning, man vet aldri om det blir et produkt for salg og inntekter.

Idéproduksjon startes på ny

Det er mye vi ikke vet og det er mye man selv kan gjøre for å sette ting på dagsorden. Hva er man nysgjerrig på, hva vil man vite og hvor finnes det vi har av kunnskap. Start selv med å finne ut av det du er interessert i, grav det fram, undersøk selv og still frekke spørsmål. Ikke la forskerne holde på alene, kanskje friske uvante øyne ser noe stort. Ha alltid nysgjerrighetsmotoren i gang.

Her er noen temaer

  • Hvordan oppstod livet på Jorda? (Det var ikke Big Bang.)
  • Batteriteknologi med høyere energitetthet
  • Løs den såkalte kreftgåten
  • Finn ut om vi er en datasimulering
  • Hva finnes nedover i jordskorpa for ingen har vært dypere enn 14 kilometer
  • Er telepati mulig og hvordan virker det
  • Finne ut hva som er bortenfor Antarktis

Jeg vil finne ut hva som foregår her så jeg kan dyrke flotte bringebær.

Det er bare å velge og finne egne emner.

Lyst og vilje, nysgjerrighetsmaskin som er i gang

Det er slik at hvis forskning styres i frie godt finansierte miljøer av lyst på ny kunnskap, publisering og fri deling av resultater vil vi alle komme mye lenger. Dagens totale kommersialisering av frie forskningsmiljøer, inklusive universitetsmiljøene, hindrer oss i å komme videre.

Alle har en slik selvstendig intelligent og besatt villmann i seg, men dagens samfunn via skole, institusjoner og massive regelverk tapper en for nysgjerrighet og tro på at det går an å gjøre noe selv.

Slipp forskningen fri - la forskerne og alle med gode ideer få hjelp. Kanskje all forskning kan vært basert på crowdfunding?

Linker

Forskning ved de norske universitetene..

Har vi vilje til forskning: Forskningspolitikken reflekterer samfunnets vilje til å utvikle ny kunnskap.