22. juli viser at vi ikke er normale vi lever på en stjerne

Kunstens og kunstnerens rolle skjerpes

Pablo Picasso mente kunstnere skulle gi folk en vekker, kunst er ikke til pynt i stuene til folk, den skal få dem til å tenke og handle. "Kunst skal tvinge folk til å forstå at de lever i en svært merkelig forskrudd verden."

Henie Onstad Kunstsenter HOK i Bærum hadde en ambisiøs utstilling der de sa at vi lever på en stjerne. Utgangspunktet er et teppe laget av Hannah Ryggen som hadde en klar politisk holdning, og hun laget i 1958 et bilde av mennesker som møtes på jorden, og der vi holder i gang en prosess som vi ennå ikke forstår eller skjønner rekkevidden av. Det veldige teppet ble skadet ved Anders Behring Breiviks sprengning av den norske regjeringsbygningen i 2011.

Les her: Større åpenhet etter 22.7.2011 kommer ikke.

Her er link til Henie Onstad Kunstsenter HOK med stor utstilling med Nikolai Astrup - nærhet til naturen, om menneskets nærhet til naturen.

Fiksering på 22. juli 2011 relasjonen

22 . juli 2011 står sentralt i tankene rundt utstillingen – hva skjedde, hvorfor og hva gjør vi nå, men temaet og problemstillingene berøres bare indirekte eller ikke i det hele tatt. Svaret på spørsmålet om hva vi skal gjøre nå etter denne dypt forstyrrende hendelsen er fra kurator og utstillerne et klart Ingenting, men vi får en indirekte anmodning om å gå videre fra denne tragedien uten å glemme at det skjedde.

Han gjorde det, men mente han ikke var straffskyldig, han straffet samfunnet. Vi skal gå videre og ta det som ble gjort inn over oss og handle deretter.

Menneskelig utvikling er forvirrende problematisk

Utstillingen har en vid ramme, og leverer mange tunge innspill som klart illustrerer menneskelig utvikling, hva mennesker gjør og kanskje mest av alt hvor forvirrede vi egentlig er, og hvor begrenset vår mentale kapasitet er. Det menneskelige dilemma ligger fast, utviklingen mot en avklart forståelse er lenger borte enn noen gang. Om kunsten kan eller skal fange opp og si noe om de nye fellestanker og ideer som nå lever i et utvidet nettsamfunn har vi ennå ikke tatt inn over oss. Utstillingen legger et klart press på oss til å ta tak selv.

Hannah Ryggen: Det italienske angrepet på Etiopia skulle ikke være mulig.

Kunstnere trenger frihet men lever i en overpolitisert verden

Temaet er likevel grenseflaten mellom politikk, kunst og hverdag samt realiteter som rulles ut. Innspillene fra kunstnerne er mange og gode. Naturlighet, virkelighet og politisk kunst er begreper som går igjen, og det leveres kraftige salver i mange retninger. Kunst kan godt bli mer politisk og tydelig i den forstand at kunstnerisk frihet og ytringsfrihet kombineres i uttrykk som presser grensene vi sammen har satt rundt våre tanker og aktivitet, og som andre medier ikke behandler.

Det eksistensielle er alltid der, men vi lar det ligge uberørt

Grensen for provokasjoner, forholdet til ytringsfrihet, påvirkning på politikk og eksistensiell konsekvens via påvirkning fra kunsten ligger i utstillingen. Økende teknologibruk, abstraksjon og bort-fra-naturen sivilisasjon får oss kanskje til å se at vi trenger mellommenneskelige relasjoner og kanskje mest av alt naturbaserte relasjoner for mennesker også.

Arne Lygre mener vi forsvinner - vi må begynne å vise oss fram i vanlige dagligdagse situasjoner - det normale livet skal gjenoppstå.

Kan kunsten hjelpe oss til å bli fullt våkne

Kunstens radikaliserte oppgave kan være ett bidrag til å vekke oss opp fra passivitet, vaner og nytelser, hindre sammenbrudd og forstyrre oss i en slik grad at vi blir i stand til å hjelpe oss selv til kunnskap og våkenhet.

Om noen av bidragene

  • Javier Tellez har en video om den spanske erobringen av Mexico og den katastrofe det ble i forhold til realitetsforståelse og virkelighet, det normale og det unormale.
  • En studie av Regjeringskvartalet og Arne Garborgs plass viser hvor galt det egentlig kan gå innen byplanlegging når sterke politiske krefter brukes uhemmet.
  • Ahlam Shibli har tatt bilder fra 11 barnehjem i Polen om ertatning av kjernefamilien og bygging av nye relasjoner i et nytt hjem.

Vi er forbrukere av mote, teknologi, fraser og media - vi er ikke mennesker lenger.

  • Per-Oskar Leu utvikler tanker om kunstnerens rolle som passiv presentatør eller som aktivist, om godhet eller vold i et samfunn. Det hele er basert på Nordahl Griegs skuespill Nederlaget.
  • Lotte Konow Lund viser dype hender, Marthe Ramm Fortun leverer performance, og Julian Blaue inviterer: "Performancekunstner Julian Blaue stiller ut sin egen radikaliseringsprosess, diskuterer med inviterte gjester og formulerer en ny fremtidsutopi i det han kaller et Scenefilosofisk Fakultet for Kunstbasert Terrorforskning."

Utstillingen "Vi lever på en stjerne" hadde godt med stoff til ettertanke og handling for aktive mennesker.

Les flere artikler på NyttNorge. Se emnene våre og bruk søkefunksjonen. Stopp, tenk og gjør det.</div

Her er link til Henie Onstad Kunstsenter HOK.